Karoline Aadland var på oppdrag for Røde Kors da flyet hennes styrtet over Etiopia. Nyheten om ulykken, som krevde 157 menneskeliv, nådde Karolines foreldre hjemme i Bergen før presten kom med dødsbudskapet. Foto: Røde Kors / NTB Scanpix
Karoline Aadland var på oppdrag for Røde Kors da flyet hennes styrtet over Etiopia. Nyheten om ulykken, som krevde 157 menneskeliv, nådde Karolines foreldre hjemme i Bergen før presten kom med dødsbudskapet. Foto: Røde Kors / NTB Scanpix Vis mer

Karoline døde i flystyrt: - Hun var hele vår verden

Flyet styrtet få minutter etter avgang, og Knut Aadland mistet den kjæreste han hadde. Nå viderefører han sin datters arv.

Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det var 10. mars i fjor at Boeing 737 Max 8-flyet styrtet på et jorde i Etiopia. Om bord var Knut Aadlands (70) eneste barn.

Karoline Aadland (28) var på vei til Nairobi i Kenya i forbindelse med jobben sin som koordinator for Røde Kors.

- Vi fikk en tekstmelding da hun satt på flyet fra Oslo. Det var det siste vi hørte fra henne, forteller Knut.

- En god venninne av min kone Marianne så på nyhetene at et fly hadde styrtet. Hun ringte Marianne som kunne bekrefte at det var Karolines fly.

Et etterlengtet barn

Da politiet og presten kom på døra med dødsbudskapet, visste de allerede hva som hadde skjedd. Knut var ute på sin daglige morgentur og stakk innom en kamerat for en kaffekopp og en prat.

- Jeg ble hentet av en nabo. I bilen fikk jeg den uvirkelige og fryktelige beskjeden om at Karoline var død. Jeg fikk en fysisk reaksjon, hele kroppen dirret, husker Knut.

Knut har fortsatt Karolines arbeid med stiftelsen SOMTO, som finansierer skolegang og jobber for trygge oppvekstvilkår for barn i blant annet Nairobi. Foto: Ida Titlestad Dahlback / NRK
Knut har fortsatt Karolines arbeid med stiftelsen SOMTO, som finansierer skolegang og jobber for trygge oppvekstvilkår for barn i blant annet Nairobi. Foto: Ida Titlestad Dahlback / NRK Vis mer

Han forteller at Karoline var et svært etterlengtet barn.

– Vi var lenge ufrivillig barnløse, så da Karoline endelig kom, ble hun hele vår verden. Jeg må tilstå at vi skjemte henne bort, men på en god måte. Resultatet ble jo bra, konstaterer han.

- Vår datter var meget driftig og hadde mange talenter. Bare uker før hun døde ble hun norgesmester i salsadans. Men fremfor alt ville hun hjelpe dem som hadde det vanskelig.

Beskjeden om flystyrten var et sjokk for foreldrene, ektemannen John Zatta og Karolines mange venner.

– Etter å ha sett bilder fra ulykkesstedet i internasjonale medier forsto vi at alle de 157 menneskene om bord var døde. Vi var aldri inne på tanken at hun kunne ha overlevd.

Grunnla stiftelse

Venner, familie, kollegaer og representanter fra Røde Kors strømmet til for å støtte.

– Den første tiden var vi aldri mindre enn ti personer til noen måltider. Vi var som paralyserte, vi liksom bare eksisterte mens vi ble vist så mye omsorg og hjertevarme. Folk hadde med seg mat, og vi trengte egentlig ikke å løfte en finger, roser Knut.

- Det var utrolig å oppleve så mye godhet fra alle disse fine menneskene. Det er først nå som vi har kommet godt inn i 2020, at vi har hatt både én og to kvelder for oss selv. Vi har siden ulykken fått mange invitasjoner og selv tatt initiativ til å være sammen med familie og venner. Vi er alle bare et hjerteslag fra å ikke finnes mer, så det gjelder å bruke tiden godt, ikke minst gjennom å ta vare på menneskene vi har rundt oss.

Karoline fikk et sterkt engasjement for barna i Nairobis slum, etter at hun jobbet frivillig der som student. Hun grunnla stiftelsen SOMTO, som har som formål å sikre utdanning og trygge levevilkår for underprivilegerte barn i blant annet Nairobi i Kenya. Midlene som stiftelsen får inn, sikrer drift av barneskolen Childrock School, som tilbyr gratis mat og grunnskoleutdanning for barn som lever i Mukuruslummen. De flinkeste elevene blir sponset av stiftelsen til fire år på high school, og vi har også støttet universitetsstudenter.

Nå følger Knut og andre frivillige opp hennes arbeid.

– Karoline var takknemlig for sin privilegerte oppvekst her i Norge og de mulighetene hun fikk til utdannelse. Hun ville gi noe tilbake til medmennesker som ikke har fått samme muligheter som henne. Jeg har vært styreleder fra starten av og nå er SOMTO blitt til Karolines minnestiftelse. Arbeidet med den er mitt lys i mørket.

Åpen om følelser

I mars i fjor ble det holdt en minnegudstjeneste for Karoline. Kirken var fullsatt.

– Men det var ikke før ni måneder senere at hennes levninger kom hjem i en kiste. Vi hadde en gripende privat stund på gravlunden den 21. november i fjor. Presidenten i Røde Kors var til stede, og det var blitt fraktet jord fra Etiopia. Nå har vi endelig en grav å gå til, og det er godt. Når vår kjære Karoline ble tatt fra oss så ung, føles det viktig at hun fikk en verdig utgang.

Heldigvis er flyulykker uvanlige, men når de skjer, blir de ofte mediestoff. Styrten i Etiopia ble raskt en nyhet som gikk viralt.

– Det gjorde det umulig for oss å privatisere sorgarbeidet vårt, mener Knut.

Sælen kirke i Fyllingsdalen i Bergen var fullsatt på Karolines minnegudstjeneste i slutten av mars i fjor. Først ni måneder etter kom levningene hennes hjem i en kiste. Foto: Marit Hommedal/NTB Scanpix
Sælen kirke i Fyllingsdalen i Bergen var fullsatt på Karolines minnegudstjeneste i slutten av mars i fjor. Først ni måneder etter kom levningene hennes hjem i en kiste. Foto: Marit Hommedal/NTB Scanpix Vis mer

- Jeg har valgt å være åpen om mine følelser, og har ikke vanskelig for å snakke om det tragiske som skjedde, selv om jeg er en godt voksen mann.

Tragedien har ikke fått Knut til å unngå å fly. Bare måneder etter ulykken reiste han samme vei som Karoline fulgte, blant annet for å besøke skolen i slummen i Nairobi. Der ble han mottatt med åpne armer. Han har også besøkt ulykkesstedet. Han gruet seg på forhånd, men følte at det var noe han måtte gjøre.

– Jeg er sterkt svaksynt og det ble en ganske strabasiøs ferd midt i regntiden. Men man kan ikke gå rundt og være redd for alt, da innskrenker man tilværelsen og det gjorde aldri Karoline. Min dedikasjon er å drive Karolines stiftelse videre og bidra til å bygge denne videre opp. Det er hva Karoline ville ønsket, og hadde gjort dersom hun hadde fått leve. Det var dette hun brant for.

Det har i ettertid vist seg at ulykkesflyet ikke skulle ha vært klarert for å fly. Knut, Marianne og Karolines ektemann har, sammen med andre pårørende, saksøkt Boeing flyfabrikk.

– Penger vil ikke forandre noe for oss, vi får ikke vår datter tilbake, men eventuell erstatning vil gå til stiftelsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer