Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Ekteparet vil skape et større rom for å være annerledes. Reaksjonene har da også vært overveldende positive etter at Jørund delte en tekst på sosiale medier om at hen var en transperson, og underskrev med sitt nye navn. Jørund, som har norrøn opprinnelse og betyr «kamp» og «vinner», hadde fått følge av Viktoria, som betyr «seier».

– Før jeg trykket på send-knappen den dagen, var jeg veldig nervøs. Redd. Men jeg visste at jeg måtte gjøre det. Ikke bare for meg selv, men for Agnes også. Jeg hadde ikke noe valg. Etterpå raste det inn med støtteerklæringer, og folk leverte blomster på døren. Det var en sterk og positiv reaksjon på at vi tør å være åpne, sier Jørund Viktoria Alme (52) – som foretrekker at vi bruker pronomenet «hen» framfor «hun» eller «han». Men Agnes bruker helst «han», og det får hun lov til.

Prissjokk på briller: Fra 1493 til 12 258 kroner

Vi Pluss

Stormende forelsket

Kjærlighet ved første blikk: Datoen er 25. januar 1991, stedet er den studentdrevne rockeklubben Hulen i Bergen. Jørund er 21 og har flyttet fra hjemstedet Volda til Bergen for bare noen uker siden for å studere ved Handelshøyskolen. Nå vil Jørund, som har vært sammen med en kompis den kvelden, ta nattbussen hjem. På Hulen er det en jente med mørkt, langt hår. Hun har på seg en svart topp med hvite prikker. Jørund har lagt merke til at den toppen har flagret rundt hele kvelden – for jenta er rundt omkring hele tiden. Denne jenta er Agnes Mjåseth fra Molde. På den tiden er hun 21 år, har bodd og studert engelsk i Bergen i ett og et halvt år. Hun er sosial, har mange venner, liker å skille seg litt ut og er den som helst vil styre hvilken musikk som skal spilles når vennegjengen er samlet. Agnes (52) husker tilbake:

– Jeg danset og var ikke klar for å dra hjem, for å si det sånn, sier hun med et smil.

– Jørund sto ved bordet mitt, og jeg krasjet inn i ham. Han var veldig søt. Han hadde fine, blå øyne, mørkt halvlangt hår og en litt frikete skjorte med «amøbemønster». Jeg ga ham et kyss midt på munnen.

Hun ler:

– Jeg har aldri vært beskjeden av meg!

Jørund skjønte ikke hva som skjedde. Agnes gikk og satte seg:

– Jeg tenkte: «Hva gjorde jeg nå?» Jeg så på ham og nikket – signaliserte at han skulle sette seg hos meg. Og det gjorde han.

– Praten gikk lett med en gang, sier Jørund Viktoria og forteller videre:

– Jeg falt for utadvendtheten hennes og det gode humøret. Smilet. Det var full klaff. Vi åpnet alle barrierer og slapp hverandre inn med én gang. Det var aldri noe spørsmål – det bare ble sånn: Oss to. Vi har aldri sett oss tilbake.

Agnes ser på hen og sier:

– Ja, vi ble sammen den natten. Morgenen etter sa jeg da jeg gikk ut – og husk at dette var i januar: «Våren er en fin tid å være forelsket i Bergen». For det føltes som om det var vår! Etter bare tre måneder flyttet vi sammen.

- Jeg følte meg aldri vakker som mann

Vi Pluss

Operasjon uaktuelt

Ekteparet bor i dag i en enebolig sentralt i Molde, sammen med katten Hana, hvis navn betyr «blomst» på japansk. De to sønnene, Yngve (23) og Herman (20), bor i Oslo. Agnes jobber som styrer og enhetsleder for barnehage i Molde kommune. Jørund Viktoria pendler til Oslo, der hen er kredittanalytiker ved Handelsbanken på Tjuvholmen.

– Hvordan vil du beskrive din kjønnsidentitet, Jørund Viktoria?

– Jeg synes det er vanskelig å sette ord på det. Kanskje er det lettere å si at da jeg begynte å prøve kvinneuttrykk (kle seg som en kvinne, red.anm.), var det så mye som stemte. Det åpnet opp for mye som jeg har fortrengt. Men jeg skal prøve å si det enkelt: Jeg opplever å være en kvinnesjel i en mannskropp. Og det har jeg behov for å uttrykke. Men jeg har beholdt et mannsuttrykk som Agnes får ta del i. Det er viktig for oss begge.

Jørund Viktoria sier at hen ikke vil «kaste på båten» den historien hen og Agnes har hatt sammen:

– For det ville også bety at jeg skulle kaste meg selv på båten. Derfor er ikke operasjoner aktuelt for meg. Men når det er sagt; jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg var 20 år i dag. Uansett; det er en glede å få uttrykke hvem jeg er – samtidig som Agnes og jeg har det fint sammen.

Misunnelig på mennesker i rullestol

Men hva skjedde på veien fram til den dagen Jørund Viktoria la ut meldingen sin på Facebook? En liten gutt som naturlig nok ikke har ordet «kjønn» i sitt vokabular. En feminin gutt. Akkurat det ble hen ertet for. Dette vonde dyttet Jørund ned i en svart sekk som hen stuet lengst bort i seg selv.

– Jeg visste at jeg ikke var homo. For jeg likte jenter, sier hen.

Senere, da Jørund var en ungdom, var hen i et rockemusikkmiljø, der det var rom for å utforske sminke, klær og det å stå på en scene. Det var fint.

Da Eva og Jan giftet seg bar han på en hemmelighet

Vi Pluss

Men som guttunge, var det i tillegg dette: Jørund oppdaget at hen var misunnelig på mennesker som sitter i rullestol.

Intuitivt skjønte hen at hen måtte skamme seg over denne følelsen. Så hen dyttet også dette ned i den svarte sekken sin. Body integrity dysphoria (BID) er ifølge Wikipedia en sjelden tilstand der det er en uoverensstemmelse mellom det mentale kroppsbildet og den fysiske kroppen.

– Det er en kognitiv dissonans: På samme måte som jeg opplever å være kvinne i en mannskropp, opplever jeg at jeg skulle vært lam fra livet og ned. Dette er ikke et ønske om å være til belastning for samfunnet. Det handler om at rullestolen er et hjelpemiddel for meg til å fungere i hverdagen, både privat og på jobb. Og så kan man vikle seg inn i hvorfor jeg er sånn. Men til sjuende og sist aksepterer jeg at det er slik jeg er. Både når det gjelder trans og BID. Og så får jeg bare prøve å leve med det som best jeg kan, sier Jørund Viktoria.

Og fortsetter:

– Noen har senere spurt meg om jeg ville ha takket ja hvis det fantes behandling for BID. Da svarer jeg: Men hvorfor skulle jeg gjøre det? Dette er jo en del av meg, det også? Jeg har levd med dette så lenge. Denne dissonansen mellom hvordan jeg kjenner meg og hvordan kroppen min er skrudd sammen. Dette har jeg slitt med hver dag hele mitt liv.

Sammen på shopping

I alle år holdt Jørund Viktoria alt dette for seg selv. Hen var banksjef i Handelsbanken og har bestandig vært oppmerksom på hvordan hen ble sett og har tilpasset seg arbeidsmiljøet. Latt omgivelsene få bestemme. Hver dag stilte Jørund, som seg hør og bør, i dress. Men hen passet alltid på å ha på seg den lille ekstra detaljen – den som skilte hen ut fra de andre dresskledde i bankvesenet. Hen kunne for eksempel ha på seg en fargerik skjorte. Nettopp det som gjorde at folk så på hen som «den litt rocka banksjefen». At Jørund hele tiden har spilt i band, har gitt et kreativt rom og en avveksling fra det konservative mannsuttrykket.

Pernille var Synnøve Findens store kjærlighet

Men den svarte sekken ble tyngre og tyngre. «Det er vondt å se den du er glad i sliter. Være trist, lei og skamfull», sa Agnes i et intervju paret ga til lokalavisen Romsdals Budstikke rett før jul i fjor.

– Før han kom ut, elsket vi å dra på storbyferier for å shoppe. Vi gikk sammen i butikker, diskuterte og prøvde klær – kjempehyggelig. Men få år før han kom ut, hadde han ikke lyst til det lenger, og begynte å komme med rare «manne-kommentarer» når vi var på shopping. Jeg syntes det var merkelig, sier Agnes.

– Ja, jeg ble mer og mer en «mannemann». Men jeg trivdes ikke med det og hadde det ikke noe bra. Jeg tror jeg må ha funnet ut at det ble vanskeligere og vanskeligere å holde lokk på sekken min, sier Jørund Viktoria.

Kjøpte rullestol

Hen slet med angst og tunge tanker. Det begynte å piple ut ting fra sekken:

– Jeg kjøpte en brukt rullestol. Sa at det sikkert bare var noe seksuelt, sier Jørund Viktoria – som var livredd for at Agnes skulle avslutte forholdet.

Hen lagde en teori som hen sto hardnakket på, om at dette ikke var noe mer enn fascinasjon for damesko og rullestol. Hen sa til Agnes: «Du må gå på internett og lese om dette, da vil du skjønne hvordan det er». Agnes begynte å lese seg opp på internett. Så gikk hun til Jørund og sa: «Dette kommer ikke til å gå over, kjære.» Hun hadde tidligere jobbet med ungdom som hadde handikap og satt i rullestol, og visste at for noen var dette kjempevanskelig. Hun ville ikke at hen skulle bruke den rullestolen. Hver gang hen kom med det behovet, sa hun: «Men det er bedre å gå, det må du da skjønne.»

Da Erik kom hjem, møtte broren ham i gangen: «Mamma har blitt gal»

Vi Pluss

Så var det dette med damesko. Jørund Viktoria har alltid elsket dem.

– Jeg jaktet ofte på lekre sko som jeg kjøpte til Agnes. En gang fant jeg et par sko til henne. Da oppdaget jeg at de hadde et par sko i stor størrelse. Så jeg kjøpte dem også. Det var mye spenning i det å kjøpe seg et par sko med høye hæler.

Til Agnes påsto hen at dette bare hadde med fascinasjon for sko og kvinnebein å gjøre. Men hun syntes det hørtes merkelig ut og spurte: «Har du prøvd kjolene mine?» Det viste seg at Jørund hadde prøvd kjolene hennes med ujevne mellomrom over flere år. Det fungerte som regel slik: Hen prøvde en kjole, ble snart stresset og redd for å bli oppdaget, hengte kjolen på plass i skapet, skammet seg og fortrengte alt. Inntil neste gang lysten til å ta på seg en kjole kom.

– Da jeg hørte det, ble jeg sjokkert. Og sint – noe som egentlig betyr at jeg var redd. Jeg følte at han hadde ødelagt alt vi hadde sammen og at jeg måtte gå fra ham, sier Agnes.

Trengte tid

Men allerede dagen etter tenkte hun at dette måtte de finne en løsning på. Jørund begynte å kle seg som kvinne hjemme. Men fortsatte med mannsuttrykk på jobben. Dette ble etter hvert en påkjenning, for de var hele tiden redde for at hen skulle bli oppdaget. Agnes skjønte at hun ikke kunne drive å rette på ham for det med rullestolen.

– Jeg elsker ham jo! Han er et klokt og oppegående menneske, og jeg skjønte at det med rullestolen er noe reelt. Så jeg fant heller fram til måter å støtte ham på. Men i begynnelsen sa jeg til ham: «Du får gi meg litt tid». Jeg visste fra jobben min med barn at når man får tid og ro til å tenke, går det bra.

– Men det var jo voldsomt! For han kom jo ut med alt samtidig. Det har vært noen tøffe tak. Men jeg er veldig enig i at han kom ut, sier hun.

– Det passet ikke meg at han var kvinne hjemme og mann på jobb.

Midt oppe i det hele hadde Agnes oppdaget en kul i brystet. Hun fikk kreftdiagnose i mars 2019. Hun ble operert og er nå kreftfri. Men hun sliter med ettervirkninger og er femti prosent sykmeldt.

Enda en kreftdiagnose

Jørund Viktoria skjønte etter hvert at Agnes ville klare å stå i at hen var en transperson og hadde behov for å sitte i rullestol.

– Da kunne jeg akseptere at det var noe mer enn bare litt fascinasjon for rullestol og sko. Men da måtte jeg også akseptere at jeg var en annen person. Det var tungt. På den ene siden handlet det om skammen og skyldfølelsen. På den andre siden var det en redsel for ikke å kunne klare dette på en god måte, sier hen.

Gunhild (53) måtte få psykologhjelp da barna flyttet ut

Vi Pluss

– Jeg har nå akseptert at jeg ikke blir den perfekte kvinne, og at mange vil se meg som en mann i kvinneklær. Det har blitt viktig for meg å vise omgivelsene at også dette er ok.

Legene oppdaget også en svulst i tarmen hos Jørund Viktoria, og kreftdiagnosen ble stilt i slutten av oktober 2020. Hen har vært gjennom stråling og cellegift, og ble operert i februar.

– Legene sier jeg blir frisk. Men jeg husker den uken da jeg fikk vite om svulsten. Da dro jeg ut til sjøen. Jeg skrudde av mobilen og bare satt der og kjente på det som kom: Takknemlighet og stolthet over hva vi har fått til, sier hen.

– Jeg tenkte: «Det får komme, det som kommer.»

Større nærhet

– Har alt dette som dere har vært gjennom styrket forholdet deres?

– Ja, kjærligheten er blitt sterkere, mener Agnes.

– Ja, vi har fått større nærhet til hverandre. En åpenhet som er veldig bra. Så kan det være komplisert på andre måter: Dette med kvinneuttrykk og mannsuttrykk. Det er litt vanskelig når det gjelder tenning. Men det jobber vi med, supplerer Jørund Viktoria.

– Hva vil dere si til verden?

– Ha tro på kjærligheten. Ikke bare i parforholdet – men overalt. Kjærligheten er størst, sier Agnes.

– Det er fint at vi kan bidra til å skape et litt større rom for å være annerledes. Jeg vil si at det ikke er farlig å se litt annerledes ut, sier Jørund Viktoria.

– Jeg har ikke noe negativt forhold til kroppen min – men et frustrert forhold. Jeg har falske pupper, men skulle gjerne hatt ekte. Og så har jeg litt mye hårvekst, sier Jørund Viktoria.

Agnes sier:

– Som kvinne har jeg lyst til å si til alle kvinner: Vær velkommen med den kroppen du har. For det er litt feil, det bildet vi har av det å være kvinne. Det finnes for eksempel mange damer med hårvekst! Jeg får lyst til å si: Slapp av litt!

- Jeg hadde en sønn, men fikk en datter

Sjømannen Arne ble Anne

I hverdagen er «Martin» bestefar. Annenhver uke lever han et hemmelig liv som kvinne

Vi Pluss