Aldri for seint å prøve noe nytt:

- Jeg skal aldri mer si aldri

Kommentar: Jeg trodde jeg var for gammel til å prøve noe nytt. Helt til jeg ble fullstendig hekta på en helt utenkelig hobby.

Aase Dotterud og mannen Gerhard Anthun reiste på ferie for å slappe av ved bassenget og lese bøker. Det var planen. helt til Aase ble hekta. Foto: Privat
Aase Dotterud og mannen Gerhard Anthun reiste på ferie for å slappe av ved bassenget og lese bøker. Det var planen. helt til Aase ble hekta. Foto: Privat Vis mer

(Vi.no): - Snorkle? Jeg? Aldri!

Ektemannen var hakket mer positiv. Ingen av oss kunne i vår villeste fantasi ha forutsett hvordan ferieuken skulle ende.

Senioruke i varmen

Livet under vann er spektakulært, oppdaget vår journalist Aase Dotterud. Foto: NTB Scanpix
Livet under vann er spektakulært, oppdaget vår journalist Aase Dotterud. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Det er mørk november når ektefellen og jeg vender nesa mot Egypt og Sharm el-Sheik, et sted vi bare har hørt om og aldri besøkt. Med en «senioruke» til gode har vi mulighet til å ta fri.

Planen er å stappe noen gode bøker i bagen sammen med badetøy, og rett og slett bare ha en skikkelig lat uke på en solseng. Temperaturen ligger på 25 grader både til lands og til vanns og faren for regn er lik null.

Rødehavet er salt, forfriskende, klart og ikke minst varmt. Å kaste seg ut i vannet er en fryd for en frossen senior. Jeg sparker plutselig borti noe og skjønner at her er det korallrev som ligger like under vannflaten. Det gjør faktisk litt vondt, og jeg får skrubbsår på foten etter bare ti svømmetak.

Kanskje det blir å ligge ved bassenget, hvis svømmingen innebærer fare for liv og helse?

Krystallklart vann og fantasifulle koraller gir opplevelser du sent vil glemme. Foto: Scanpix
Krystallklart vann og fantasifulle koraller gir opplevelser du sent vil glemme. Foto: Scanpix Vis mer

På informasjonsmøtet etter frokost skjønner vi raskt at det er snorkling som gjelder om vi skal få maks ut av ferien. Rundt oss sitter det ferierende som elsker Egypt og er habile snorklere. Selv har jeg aldri iført meg snorkel og dykkermaske. Med tre små barn hadde jeg mer enn nok med å hjelpe dem av og på med svømmeutstyr, da det var aktuelt. Som 60 + tenker jeg at dette ikke er noe jeg har lyst til å prøve. I det hele tatt. Ektemannen er noe mer positiv.

Vi melder oss likevel på en båttur med flere snorklestopp. Jeg tenker at jeg kan bade og sole meg på dekk, så kan resten av følget snorkle så mye de vil.

Snorkleutstyr, nei takk!

Litt shopping hører med på ferie og vi blir hanket inn av en meget vennlig og «salgskåt» egypter som anbefaler siste modeller i snorkleutstyr. Ektefellen blir straks interessert, og de to begynner å forhandle. Ektefellen mener meget bestemt at vi må ha skikkelig utstyr nå som vi skal på båttur.

Jeg er rimelig uinteressert, men de får nå etter hvert tredd på meg siste skrik i snorklemaske. Ikke får jeg puste og det føles rett og slett ubehagelig, så jeg blir faktisk irritert.

Men gutta gir seg ikke og til slutt vil den ivrige selger låne meg maska slik at jeg kan prøve og se hvordan det går. Motvillig tar jeg imot. Ektefellen puster lettet ut, og kjøper seg den absolutt dyreste og mest avanserte modellen.

Alle snorkler

Så er det tid for å nyte solsenga og bøkene. Snorkleutsyret blir med i badevesken og vi rigger oss til i sjøkanten. Straks slår det meg at alle på stranden med få unntak vandrer rundt med snorklemasker i ulike varianter. Her er det ingen som svømmer, folk snorkler. Ung og gammel, tung og lett, damer og menn, alle snorkler!

«Ja, la dem holde på,» tenker jeg og tar en svømmetur. Da skjer det igjen, jeg sparker borti disse hersens korallene og får nok en skramme, så foten blør.

Jeg ser på den nye dykkermasken som ligger pent innpakket og åpner den forsiktig. Kanskje jeg skal prøve? Jeg justerer maska og trer den over hodet. Det er som å komme i en egen boble. Puster rolig, går ut i vannet og legger meg med ansiktet ned i vannet. Får litt åndenød med det samme, men plutselig ser jeg noen aldeles nydelige små fisker pile rundt i korallrevet. Jeg puster så godt jeg kan og beveger meg rolig videre. Flere fisker kommer til. Dette ser faktisk lovende ut, men så får jeg helt «klaus» og må opp i panikk for å få puste ordentlig. Tar en pause og prøver igjen. Jeg kan jo ikke gi opp heller.

Egypt kan skilte med noen av vernes flotteste snorkle- og dykkermuligheter. Foto: NTB Scanpix
Egypt kan skilte med noen av vernes flotteste snorkle- og dykkermuligheter. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Slik går mandagen, og utpå ettermiddagen behersker jeg både maska og teknikken bedre og nyter å ligge og flyte over korallrevet med synet av de vidunderligste små fisker i alle regnbuens farger og fasonger bare noen meter fra stranden. Jeg beveger meg etterhvert lenger ut på dypere vann og bruker lengre tid i vannet, og kjenner på en utrolig glad mestringsfølelse.

Ektefellen derimot tar det helt rolig og har ikke pakket opp maska. Han leser!

Men jeg holder på, og kjenner at jeg er skikkelig sliten når sola forsvinner ut på ettermiddagen. Ikke får jeg lest bok heller, men snorkling er rett og slett gøy! Jeg innrømmer det motvillig til ektemannen, som humrer et «hva var det jeg sa!» og lover å betale for maska.

«På bøljan blå»

Så er det dags for båttur. En hel gjeng står klar til å kaste seg ut i det krystallklare vannet og jeg er en av dem, nå for første gang i livet iført svømmeføtter. For sikkerhets skyld tar jeg på en redningsvest.

Vi kaster oss ut i det krystallklare vannet, og der! Jeg har aldri sett maken: Like under meg svømmer de vakreste fisker over et utrolig frodig korallrev. Farger og mønstre er så spektakulære at jeg glemmer både tid og sted. Vi skal snorkle i en gruppe, men jeg svømmer rundt for meg selv og etter 25 minutter i mitt egen undervannsakvarium blir jeg tauet inn og dyttet ombord.

Da er jeg ganske avkjølt, men utrolig lykkelig og kjenner på en ilende, ungdommelig glede som strømmer gjennom kroppen på tross av at jeg hakker tenner.

Resten av ferieuka går fort, og uten å overdrive vil jeg si at jeg er mer i vannet enn på solsenga. Jeg har rett og slett fått snorkledilla og ektefellen synes kanskje det blir vel mye snorkelmas!

Jeg har det så gøy at det faktisk er vemodig å måtte forlate de vakre fiskene, det deilige badevannet og de vakre korallene. Bøkene blir ulest med hjem, men snorklemaska er blitt et kjært eie.

Og jeg, jeg har lært å aldri si nei til å prøve noe nytt. Det tror jeg neppe kollegene mine gjør heller. For jeg kom hjem fra ferie og utbrøt begeistret: «Jeg har snorklet, og blir aldri den samme igjen!»