Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Datteren Petronella og barnebarnet Tindra er viktige i livet hennes. Lill Lindfors vil gjerne være den perfekte mormor, men medgir at hun ikke helt er der. Hun bor på Öland, og barn og barnebarn er i Stockholm.
– Min drømmesituasjon ville jo vært at jeg var tilgjengelig hele tiden. Jeg vil gjerne være den voksne personen som hun kan fortelle ting til og som ikke sladrer til foreldrene. Være en hun kan ha en fortrolig samtale med, sier hun.
– Jeg tenker at det er en stor ressurs å ha en voksen person som blir en mentor. Det er sånn jeg ser det. Det synes jeg at jeg har viet for lite tid til. Jeg har jobbet for å møte mine egne behov mer enn hennes, om jeg skal være helt ærlig, sier Lill.
Slik kan du unngå å arve gjeld
Vi PlussMe too
Forbildene er foreldrene Nils og Katri. Moren spesielt. Lill mener hun så andre mennesker på en innsiktsfull, human måte.
- Kanskje hadde det med jobben hennes som sykepleier å gjøre. Dessuten opplevde hun Helsinki under andre verdenskrig. Hun var der for meg også senere i livet da jeg skilte meg. Pappa syntes det var veldig plagsomt. Det inngikk ikke i hans forestillingsverden i det hele tatt, sier Lill og forteller at Katri hadde sine egne erfaringer å hente forståelse fra.
– Faren hennes svek jo da han traff en annen kvinne. Mamma måtte reise tilbake til Finland med sin mamma, min mormor.
Slik sier du nei til å passe barnebarna
Lills eget barnebarn, Tindra, er blitt 15 år og kommer til å ha helt andre forutsetninger enn hva Lill hadde som ung. Det vitner ikke minst beretningene fra Metoo-bevegelsen om. Lill mener det er fantastisk at historien er kommet til overflaten.
– Selv har jeg aldri følt meg rammet. Jeg har alltid kjent at jeg har kunnet si ifra, at jeg har vært ganske bestemt der. Etter hvert ble jeg selv sjef og har kanskje ikke kjent den sterke avhengigheten som man forsto at det har vært i saken med Harvey Weinstein, for eksempel, når man håpet på en rolle, sier Lill.
Turné som 79-åring
12. mai fylte hun 80, et tall hun betrakter med lyrisk ro.
– Det er som med diktet av Tomas Tranströmer. Jeg har alle årringer inni meg. Inni meg finnes barnet, tenåringen, ungdommen, minner som kan påvirke meg følelsesmessig.
– Jeg kan gå og balansere på en kantstein fordi det var det så gøy å gjøre som barn. Jeg bærer med meg alle aldre, akkurat som treet, som bærer sine årringer.
Med tidens gang er det uunngåelig at venner har falt fra. Og med tanke på Lill Lindfors’ vennskapskrets, er det folkekjære svenske navn som savnes av mange. Navn som den tidligere samboeren Brasse Brännström, hans parhest Magnus Härenstam, ekvilibristen Robert Karl Oskar Broberg og erke-entertaineren Barbro «Lill-Babs» Svensson.
– Det er klart at det påvirker meg. Savnet dukker jo opp gang på gang. Det er mennesker som har stått meg nær som ikke finnes lenger. Jeg kan ikke ringe opp Brasse og drodle ideer, sier Lill.
- Jeg hadde en sønn, men fikk en datter
– Men energien deres finnes fortsatt, vil jeg gjerne tenke. Innimellom blir man minnet på ting man har opplevd eller har hatt felles. Du hører et musikkstykke, og da kan det komme opp bilder i hodet. Og da lever de jo. Hører jeg en sang med Lill-Babs på radioen, så tenker jeg på siste gangen vi pratet i telefonen. Da får jeg et bilde av henne.
I vinter har hun vært på nok en turné, uvisst hvilket nummer det er i rekken. Det er ikke akkurat som om hun har noe å bevise, men hun drar likevel.
– Delvis er det vitaliserende. Det er lystbetont å jobbe med musikk, og det ligger en utfordring der. På et eller annet vis tiltaler det forfengeligheten. Like plagsomt som det er hvis det ikke går bra, like herlig er det når det går bra.
