Arne Steen mistet sin eneste sønn i mordbrannen på Scandinavian Star. Siden har han kjempet for at saken skal gjenopptas. Foto: Geir Dokken
Arne Steen mistet sin eneste sønn i mordbrannen på Scandinavian Star. Siden har han kjempet for at saken skal gjenopptas. Foto: Geir Dokken Vis mer

30 år siden brannen på Scandinavian Star:

- Jeg har aldri blitt meg selv igjen. Jeg hadde bare ham

Gerd og Arne mistet sin eneste sønn i brannen på Scandinavian Star. - Jeg har aldri blitt meg selv igjen, sier Gerd.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): April 1990. Gaute Steen (22) har nettopp fullført militæret med strålende skussmål. Han har utført tjenesten på en fremragende måte. Under militærtjenesten har han også sørget for å ta sertifikat for lastebil, brannkurs og securitaskurs.

Han har nettopp begynt å jobbe som lastebilsjåfør mens han tenker på ulike studier.

Med base i Moss, der han bor sammen med foreldrene, kjører han langtransport til Tyskland og Italia.

For foreldrene Gerd og Arne var han et etterlengtet barn. Før han ble født hadde de mistet to barn langt på vei i svangerskapet.

- Vi var så lykkelige for at vi hadde fått en sånn fin gutt, men han skulle vi altså miste, forteller Gerd til Vi.no.

Gaute ble en av de 159 menneskene som mistet livet i mordbrannen ombord på bilfergen Scandinavian Star natt til 7. april 1990. I 02-tiden på natta ble fergen rammet av den første av flere branner ombord. De mange brannene på ferga tydet på at brannen var påsatt.

NRK-serien «Scandinavian star», som sendes i mars, tar for seg det serieskaperne beskriver som den største uløste mordsaken i Norge i vår tid, ifølge Medier24.

Hjelpemannskaper og myndigheter i Norge, Sverige og Danmark sto overfor en katastrofe og internasjonal mordsak. I bakgrunnen foregikk et økonomisk spill med spor til USA og internasjonal skipshandel, skriver NRK i en pressemelding om serien, som etterforsker hva som skjedde denne natta.

- Det verste som kan hende et menneske

I stua til Gerd og Arne i Askim henger et stort portrett av Gaute som russ. Sorgen i dag er like sterk som for 30 år siden.

- Det er klart at det har preget oss sterkt. Det er ikke noe bedre nå enn for 30 år siden, sier Arne om tapet av sin eneste sønn. Foto: Geir Dokken
- Det er klart at det har preget oss sterkt. Det er ikke noe bedre nå enn for 30 år siden, sier Arne om tapet av sin eneste sønn. Foto: Geir Dokken Vis mer

- Jeg har aldri blitt meg selv igjen. Jeg hadde bare ham. Det er ingen som har barn å miste. Det er noe av det verste som kan hende et menneske. Nå er vi her aleine. For meg har i grunnen livet stoppet opp. De siste årene har jeg hatt problemer med helse og nerver. Jeg tror at dette er mye av årsaken, sier Gerd.

Hele oppveksten og til han gikk ut av videregående spilte Gaute fotball på NBK Nordhordland Ballklubb på Vestlandet der familien bodde før de flyttet til Moss. Faren beskriver ham som en livsglad, snill og hyggelig gutt. Forholdet mellom far og sønn var mer som et kameratforhold. De hadde like interesser. Bil var Gautes aller største lidenskap. Allerede som 14-åring tar han ansvar for at familiebilen skal holdes rein og i god stand.

Etter militæret snakker Gaute mye med faren om at han vil studere slik at han kan jobbe med å utvikle biler.

- Jeg har aldri blitt meg selv igjen, sier Gerd. Her med sin eneste sønn på fanget. Foto: Privat
- Jeg har aldri blitt meg selv igjen, sier Gerd. Her med sin eneste sønn på fanget. Foto: Privat Vis mer

Redselsnatta

Rett før påsken 1990 får Gaute i oppdrag å hente en båtmotor til en båt som har havarert i Nederland. Båtmotoren må først hentes i Hommelvik i Trøndelag før Gaute kan starte på reisen mot Nederland.

Gaute er pliktoppfyllende, og vil levere båtmotoren så fort som mulig. Han kjører i ett hele veien fra Hommelvik i Trøndelag, tar kun små sovepauser på veien for å rekke ferga som kan ta ham videre til Danmark.

Når han kommer hjem til Moss, vil Gerd at han skal hvile et døgn før han reiser videre. Hun sier at han kan ta ferga fra Moss dagen etter, men Gaute sier han er nødt til å komme seg videre.

- Da han ikke ville gjøre det, sa jeg «da kommer du rett hjem etterpå», men det gjorde han aldri, forteller Gerd gråtkvalt.

Gaute rekker ikke den første ferga fra Oslo, men samme kveld, før palmehelgen den 6. april, kommer han ombord på Scandinavian Star som nylig har begynt å seile ruta mellom Oslo og Frederikshavn.

Gaute var et etterlengta barn. Før han kom til verden, hadde foreldrene mistet to barn seint i svangerskapet. Foto: Privat
Gaute var et etterlengta barn. Før han kom til verden, hadde foreldrene mistet to barn seint i svangerskapet. Foto: Privat Vis mer

Personer som overlevde brannen har i ettertid fortalt om skepsis da de gikk ombord på ferga. Til Dagsavisen har de fortalt om kaotiske tilstander under innsjekking og at båten ble tre timer forsinket ut fra kaia i Oslo. Innvendig så båten ut som et anleggsområde med avflasset maling og ledninger som stakk ut.

Omkommet

Gerd er aleine når hun får beskjeden om at Scandinavian Star står i brann. Hun tar det rolig. Hun vet at Gaute har brannkurs og at han er en våken gutt.

Samtidig vet hun at han var sliten og trøtt.

Arne, som trener et fotballag i Moss fotballklubb, er på fotballtur med laget i Hamburg. Dagen etter at Scandinavian Star seilte ut fra Oslo befinner han seg på en fotballstadion når han får beskjed over høyttaleranlegget: Han må ringe hjem med en gang.

På dette tidspunktet er Gaute savnet. Foreldrene vet ikke om han er omkommet eller ikke. Arne tar første fly hjem. Han husker ikke hva han tenkte.

- Det eneste jeg kan si er at det var forferdelig.

Kort tid etter at Arne kommer hjem samme kveld kommer presten på besøk. Gaute er en av de omkomne etter det som seinere skal vise seg å være en mordbrann.

Sorgen dempes aldri

- Å snakke om det som skjedde eller høre om det åpner såret på nytt, sier Gerd.

Hun håper at det kan komme noe godt ut av NRK-serien. At de skyldige vil få sin straff.

- Det er klart at det har preget oss sterkt. Det er ikke noe bedre nå enn for 30 år siden. En av de største belastningene er at myndighetene ikke har fulgt opp slik at man kan straffe de som sto bak. Det er det som har vært mitt største problem, sier Arne.

Arne er styreleder i Stiftelsen etterforskning av mordbrannen på Scandiavian Star. Stiftelsen har i mange år jobbet for gjenopptakelse av saken.

Norske myndigheter fikk oppdraget med å etterforske brannen. I mars 1991 ble en dansk lastebilsjåfør, som var blant de omkomne, utpekt som gjerningsmann. Teknisk sakkyndige kom imidlertid med påstander om at sabotasje og mulig forsikringssvindel var motivet for brannen.

- Overbevist om hvordan det skjedde

Etterlatte har reist krav om ny gransking, men kravet er flere ganger blitt avvist av norsk og dansk påtalemakt. I juni 2014 vedtok Oslos politimester at etterforskningen skulle gjenopptas. Stortinget satte ned en granskingskommisjon i 2015.

Arne Steen gir ikke opp før mordbrannen er oppklart. Foto: Geir Dokken
Arne Steen gir ikke opp før mordbrannen er oppklart. Foto: Geir Dokken Vis mer

Politietterforskningen konsentrerte seg om mulige økonomiske motiver knyttet til brannen, men etterforskningen ble avsluttet i 2016 uten å gi nye svar.

Arne mener myndighetene på forskjellige nivåer har motarbeidet at det skal komme fram en løsning.

- Vi er overbevist om hvordan det skjedde, hva som skjedde og hvem som sto bak. Det har vært mitt største problem. Hadde dette blitt avsluttet på en ordentlig måte hadde det definitivt vært lettere å takle sorgen, sier han.

- Det er trist at det går folk ute i den store verden som aldri er blitt straffet for det de har gjort. Det er trist at det går politikere og embetsmenn rundt i Norge som ikke har tatt ansvar for at det som skjedde er blitt oppklart.

Adjø

Da Arne reiste til Hamburg før påsken 1990, og tok farvel med Gaute og Gerd, sa de bare pent adjø til hverandre som de pleide.

Noen dager senere må Arne og Gerd hente sønnen Gaute på Fornebu der alle de omkomne etter mordbrannen ble samlet. De fraktet ham til kapellet på Jeløya utenfor Moss.

Gautes siste hvilested blir i naturen her.

Har Arne tenkt på hvordan livet til Gaute hadde vært hvis han levde i dag?

- Jeg har forsøkt å unngå å tenke på hvordan livet hans kunne vært. Det er for tungt.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.