TENK DEG OM! Ingen grunn til å være ubehøvlet hvis man er uenige, å velge sine ord med omhu kan være klokt. ILLUSTRASJON: NTB scanpix
TENK DEG OM! Ingen grunn til å være ubehøvlet hvis man er uenige, å velge sine ord med omhu kan være klokt. ILLUSTRASJON: NTB scanpixVis mer

Ikke glem gamle ord og uttrykk

Jeg elsker deg, ditt naut!

KOMMENTAR: Har du kranglet med kjæresten og føler trang til å uttrykke din misnøye, kan det være moro å være litt mer oppfinnsom enn «du er en drittsekk».

(Vi.no): Vi elsker gamle ord. Noen av dem er vakre – som for eksempel å begeistre eller å være begeistret. Eller hva med henrivende, bedårende, frydefull, spradebasse, langmodig eller hyrdestund?

KOMMENTAR: Sonja Evelyn Nordanger er journalist i Aller og skribent for blant andre Vi.no. Foto: Privat
KOMMENTAR: Sonja Evelyn Nordanger er journalist i Aller og skribent for blant andre Vi.no. Foto: Privat Vis mer

Smak på ordene, det ligger et smil eller to der. Man blir rett og slett begeistret både av å høre dem og uttale dem!

For ikke lenge siden leste jeg en artig guide til ungdommens språk for foreldre og besteforeldre, en guide som skal gjøre det lettere å forstå hva de unge håpefulle snakker om.

«Opplæringen» bør også gå den andre veien! At språk endrer seg over tid er en kjensgjerning, men det er å håpe at det blir «moderne» med gamle ord og uttrykk. At retrospråk skal oppfattes som schpaa (kult). For det er det jo!

Naut og tølper!

Nå er ikke jeg en som banner spesielt mye, og dette er ikke ment om en oppfordring til å banne i tide og utide, men et lite dykk i skattkisten som finnes av norske ord og uttrykk. Er trangen til å uttrykke seg kraftfullt større enn vettet, finnes det gamle begrep som klinger så det holder!

Jeg liker for eksempel ordet pokker bedre enn faen. Opprinnelig ble førstnevnte brukt om kopper og syfilis, mens det siste viser til fanden, altså djevelen. Jeg synes pokker har mer schwung over seg.

Er du misfornøyd med tenåringens mangel på bidrag til hjemmets ve og vel? Latsabb er helt klart brukbart, men døgenikt er litt mer finurlig.

Flyr ordene veggimellom deg og kjæresten? Det kan jo være moro å være litt mer oppfinnsom enn du er en drittsekk. Forsøk heller din lømmel, du din tølper eller rett og slett slabbedask!

SPRÅKLIG OVERRASKELSE: Hva man sier og hvordan man sier det kan krydre hverdagen ... FOTO: NTB scanpix
SPRÅKLIG OVERRASKELSE: Hva man sier og hvordan man sier det kan krydre hverdagen ... FOTO: NTB scanpix Vis mer

Er du skikkelig kranglevoren risikerer du for så vidt å bli kalt et hespetre tilbake, og fortsetter du med staheten din er du kanskje en skikkelig vriompeis eller et utrolig slitsomt naut.

Om banneord og skjellsord er en berikelse av språket, kan diskuteres. Nord i landet sies bannskap å være en del av livsstilen, men det kan uansett være lurt å velge sine ord med omhu. Det er jo heller ikke sikkert at en gardinpreken fører fram, men det å forbløffe med noen selsomme gloser kan muligens bidra til å løse knuten på tråden.

Er du i det harmdirrende hjørnet, kan det være lurt å telle til ti og fortsette samtalen seinere. Spetakkel er jo så traurig. Det er jo håpe at det å bruke noen uvanlige ord også kan bidra til litt fryd og gammen. Har du bedt om forlatelse, og det hele ender i en hyrdestund, er det jo ingen grunn til å være bedrøvet. Nå bør du nok heller være henrykt.

Språket utvikles

At språket utvikles er en god ting. Det speiler samfunnets utvikling. Før brukte man for eksempel oftere nedsettende ord om andre kulturer. I dag vet de fleste bedre, og synes heldigvis det er greit, å bytte ut slike ord. Også når det gjelder likestilling har språket tilpasset seg. Før het det faktisk froskemann, ikke dykker. Det het oldfrue, ikke husøkonom.

Da jeg var barn var NRK eneste tv-kanal, og NRK-radio gjorde hørespill og Lørdagsbarnetimen til en del av hverdagen. Med lånekort på biblioteket ble jeg glad i bøker og i ord. Den språklige påvirkningen var begrenset, ikke som i dag konstant og massiv med nye ord fra og om teknologiske duppeditter – og med tilgang til et mangfold av språk og kulturer.

Det er blandingen av nytt og gammelt som gjør et språk spennende, men for nostalgikere som meg er det artig å oppsøke ordenes mausoleum av og til.

Medieforsker Jens Barland har samlet ord som blir glemt når teknologien forandrer seg i «Glemmeboka». Noen som husker tellerskritt, for eksempel?

Vipps et laken!

– Språkendringene blir en hverdagslig sak der vi erfarer hvordan tiden går. Men vi kan snu det til noe positivt; vi med lang ansiennitet i livets skole – vi kan noe de unge ikke kan! Vi kan jo spørre dem: «Skal jeg vippse deg et laken»? Så får vi se om de forstår hvor sjenerøse vi er!

SAMLER ORD OG UTTRYKK: Jens Barland er medieforsker ved NTNUs Institutt for design og forfatter av Glemmeboka.
SAMLER ORD OG UTTRYKK: Jens Barland er medieforsker ved NTNUs Institutt for design og forfatter av Glemmeboka. Vis mer

Barland forteller at barna hans av og til synes han snakker vel «gammeldags» med ord som skyggelue, ransel og polvotter.

Det vakreste ordet han vet er minnebok.

– Det må da være et vakkert ord i denne sammenhengen, med nostalgi tilbake til klassen, gode barneår og «LEV VEL» skrevet i kryss. Hva er «minnebok» i dag? Facebook og Snap vil jo forgå?

– Ordene «brevvenn» og «ablegøyer» vekker liknende minner. Et mer alvorlig ord er «om forlatelse» som er så mye mer inderlig og betyr mer enn et lettvint «sorry».

Tror du gamle ord vil kunne få en renessanse?

I ENDRING: Teknologien endrer seg – og det gjør språket også. Det er ikke mange som bruker fyllepenn i dag. FOTO: NTB scanpix
I ENDRING: Teknologien endrer seg – og det gjør språket også. Det er ikke mange som bruker fyllepenn i dag. FOTO: NTB scanpix Vis mer

– Noen ord glemmes, eller bare blir gammeldagse. Men så er det enkelte ord som har gått ut av bruk og så gjenoppstått og blitt vanlige igjen, sier Barland.

En ting som er sikkert er at det norske språket er innholdsrikt. Ønsker du å imponere med et stort ordforråd, er det mye å ta av. Selv synes jeg godlynt og kisteglad er underbrukte ord, og jeg lover begeistring om de skulle dukke opp i en samtale eller to!

Vi.no gjør oppmerksom på at artikkelforfatteren er i familie med daglig leder av Spartacus forlag, som har gitt ut Barlands bok. Dette har ingen relevans til kommentaren.