<strong>BREV FRA MOR:</strong> Jana leser brevet som bestemoren Hana sendte fra fangenskap i Berlin under andre verdenskrig. Datteren Handula og broren hennes var glad for å få livstegn fra moren. Foto: Sverre Chr. Jarild
BREV FRA MOR: Jana leser brevet som bestemoren Hana sendte fra fangenskap i Berlin under andre verdenskrig. Datteren Handula og broren hennes var glad for å få livstegn fra moren. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

Janas mormor satt i Gestapos fangenskap

Jana nøstet opp i morens og mormorens dramatiske historie.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): For Jana Weidemann (60) startet det med et brev og en fortelling.

– En dag fortalte mamma meg om ensomheten etter at moren hennes ble tatt av Gestapo. Historien fascinerte meg, og jeg skrev det ned etterpå. Da kjente jeg også at jeg var klar til å begynne det veldige arbeidet det er å nøste opp i en stor og krevende familiehistorie, sier Jana.

– Det fordrer stor innsatsvilje, energi og interesse, samt utholdenhet.

<strong>PUSLESPILLET:</strong> Jana satte sammen historien om mormorens liv ved hjelp av blant annet brev, forhørsprotokoller og foto. Resultatet ble boken «Piken fra Europa». Foto: Sverre Chr. Jarild
PUSLESPILLET: Jana satte sammen historien om mormorens liv ved hjelp av blant annet brev, forhørsprotokoller og foto. Resultatet ble boken «Piken fra Europa». Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

Brevene som mormoren skrev mens hun var i Gestapos fangenskap, ga Jana den drivkraften hun trengte for å gå inn i de mørke og lysere sidene av familien Gráf.

– Jeg var så nysgjerrig på brevene. De var skrevet på tysk, fordi de måtte gå gjennom tysk sensur. Jeg begynte å oversette brevene, ord for ord. Skoletysken ble vekket til live, og til slutt fikk brevet en mening, forteller Jana engasjert.

Hun skildrer hvordan slekten stadig kom nærmere og ble mer og mer levende for henne. Mormorens brev, Gestapos forhørsprotokoller fra Berlin og gamle foto, ga grunnlaget for å forstå små brokker av mormorens liv. Bit for bit satte hun dem sammen.

Dramatisk tid i Europa

Jana tar imot oss i boligen ved Sognsvann i Oslo. På en kommode ligger skattene hennes; gamle brev, dagbøker, svart-hvitt-bilder og enkelte gjenstander – dette som har vært så viktig for henne når hun har satt sammen historien til sin tsjekkiske familie over et helt århundre, og vel så det. Hun har gått i sporene til sin mormor Hana og sin mor Handula. Engasjementet hennes er tydelig.

<strong>Sporty minne:</strong> Handula og Hana, Janas mor og mormor, på skøytebanen i Dejvice, Praha, cirka 1936.

Foto: Privat
Sporty minne: Handula og Hana, Janas mor og mormor, på skøytebanen i Dejvice, Praha, cirka 1936. Foto: Privat Vis mer

– Disse skattene ga meg en sammenheng i familiens historie, gjennom flere land og språk. Det er viktig å ta vare på røttene sine, sier hun.

– For meg var det viktig å finne fram til hvem Hana og Handula var, og hvem jeg er i denne historien.

Jana hadde lenge visst at mormorens historie var dramatisk. Janas mor hadde jobbet med familiehistorien en god stund, og Jana ville stadig vite mer. Hun supplerte med bøker om historie, biografier og romaner. Samtidig var det interessant å lese om hvordan livet artet seg i Praha på begynnelsen av 1900-tallet og under krigen. En sammensatt by med konfrontasjoner mellom jøder og kristne, mellom ulike folkegrupper. Å bli kjent med dette, satte slektningenes liv og skjebner inn i en sammenheng. De levde i en dramatisk tid i Europas historie.

Det var mormor Hana hun var nysgjerrig på, en ukonvensjonell kvinne for sin tid. Hun ble enke som 26-åring, og på grunn av dårlig økonomi måtte hun leie ut et rom. Leieboeren var en tysk mann. I realiteten ble Hana og Otto raskt samboere, og selv om alle var klar over det, ble det ikke snakket høyt om. Med Otto fikk Hana et tryggere liv, men også bekymringer. Han var overbevist nasjonalsosialist og tidlig lojal mot Hitler, senere ble han en del av motstandsbevegelsen. Det fikk følger for både ham og Hana, som havnet i fengsel i Berlin og senere i konsentrasjonsleiren for kvinner, Ravensbrück.

En spennende reise

Hanas historie startet i Praha rundt år 1900. Jana fulgte alle spor, sjekket hver lille detalj, og klarte å samle det til en hundreårshistorie. Beretningen handler om mormoren, og resultatet ble boken «Piken fra Europa».

<strong>FESTSTEMT:</strong> Mormor Hana i karnevalskostyme på begynnelsen av 1920-tallet. Foto: Privat
FESTSTEMT: Mormor Hana i karnevalskostyme på begynnelsen av 1920-tallet. Foto: Privat Vis mer

Jakten på Hanas liv og historie førte Jana ut på en reise som gikk fra Praha, via fangenskap i Berlin under krigen, til Paris og tilbake til Praha. Hana var tsjekkisk i sitt hjerte. Janas mor Handula reiste til Norge og tok utdannelse her. Hun flyttet aldri tilbake til Tsjekkoslovakia, og dermed slapp hun livet bak jernteppet under den kalde krigen. Hun giftet seg i Norge og ble lektor i videregående skole. Norge ble hennes nye hjemland.

Jana er født i Norge og føler seg godt plantet i det norske samfunnet, men moren hennes følte nok på at hun hadde en fot i hver kultur. Jana opplever sin tsjekkiske historie som en bonus.

Detektiv-virksomhet

Handula var et oppkomme av historier om Praha-livet og tiden da Hana var i tysk fangenskap.

<strong>På utflukt:</strong> Handula med foreldrene sine, Hana og Artur Brodsky, på radiomesse i Praha cirka 1932. Foto: Privat
På utflukt: Handula med foreldrene sine, Hana og Artur Brodsky, på radiomesse i Praha cirka 1932. Foto: Privat Vis mer

Hun hjalp til med å oversette dagboken sin og andre dokumenter. Selv om hun ble dement, behersket hun fortsatt fire språk.

– Dette ble et prosjekt vi hadde sammen, mamma og jeg, og vi koste oss veldig med det, sier Jana.

– Mamma og jeg hadde bare så mye å snakke om. Mammas barndom i Praha, hennes og brorens liv med bestemoren mens Hana satt fengslet i Berlin og senere i Ravensbrück. Nysgjerrigheten vokste i meg. Det startet i det små, men brevene drev meg videre. Hva betydde de egentlig? Jeg lette etter sammenhenger. Hva skjulte seg bak ordene?

Jana fant tragedier, gleder, triumfer og nederlag på sin ferd.

– Hadde jeg visst hvor mye jobb det skulle bli, hadde jeg kanskje ikke begitt meg ut på å skrive bok, men i dag er jeg glad for at jeg ikke ga opp, sier Jana Weidemann.

– Nå har jeg fått noen svar på Hanas bemerkelsesverdige liv, selv om det selvfølgelig er mine egne tolkninger. Hele bildet får jeg aldri, det kan alltid dukke opp en ny bit som forandrer det jeg trodde jeg visste. Å lete etter disse, gjør utforskningen ekstra spennende.

Artikkelen er først publisert i Allers.

Slik Kommer du i gang med slektsforskning

Smarte nettsteder: Slekt og data, Lokalhistoriewiki, Digitalarkivet

Å finne ut hvor man kommer fra, er blitt stadig viktigere for mange mennesker. Prosessen er både spennende og morsom. Noen begynner med å finne slektningene, fødselsdato og dødsdato. Kanskje hvor de bodde og hva de arbeidet med. Oppsøk også stedene slektningene dine hadde et forhold til.

Første bud er å snakke med de eldre i egen slekt – foreldre, besteforeldre, onkler og tanter, folk som har kjent familien lenge. De kan gi mange morsomme og dramatiske historier, små og store hendelser, minner, skandaler, pussige episoder fra fest og hverdag. Prøv å finne historiene bak opplysningene. Skriv ned hvem som har fortalt deg de ulike fortellingene. De kan være gode å gå tilbake til senere. Muntlige kilder har stor verdi.

Kirkebøkene er et uvurderlig kildemateriale for slektsgranskere. Arkivverket har skannet og gjort tilgjengelig på nett de aller fleste kirkebøkene som oppbevares i statsarkivene. Folketellinger inneholder opplysninger om hvor alle personer i Norge bodde på en bestemt dato i et bestemt år. Disse ligger også inne på arkivverkets nettsider. Til sammen kan disse fortelle mer om yrke, stand og posisjon i familien.

Bygdebøker og slektsbøker gir oversikt over et bygdesamfunn eller en slekt. Når du bruker slike bøker, er det viktig å ha i bakhodet at dette ikke er en original kilde. Det betyr at du ikke kan vite sikkert om opplysningen som står i boken faktisk stemmer. Derfor må du må sjekke informasjonen opp mot andre kilder, som folketellinger og kirkebøker. Uansett er dette fine kilder som kan spare deg for mye leting. Det er langt lettere å kontrollere informasjonen i slike bøker, enn å finne ut alt på egen hånd uten ledetråder.

Kilder: «Tid for slekt» av Johnsen, Forbord, Hanssen og Gunnari (Aurora forlag 2016), arkivverket.no

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer