Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Jula 1883 ble det første norske julekortet postlagt. Bare to år seinere var julekortene blitt så populære at det ble nødvendig å bruke ekstramannskaper for å avvikle juletrafikken ved Christiania postkontor. Forløperen til julekortene var såkalte overrekkingskort. Det var kort som ikke ble sendt i posten, men som ble overrakt personlig fra sender til mottaker. Slike kort ble svært populære i Europa utover 1800-tallet.
I 1843 kom det første «ekte» julekortet, med motiver som viste engelske juleskikker og med en julehilsen trykket på kortet.
Huset var forlatt i 60 år - se den utrolige forvandlingen!
Glædelig jul
Det aller første norske julekortet skal være trykket og utgitt av F. Beyer i Bergen. Motivet var to bondekoner som satt ved et dekket bord og drakk kaffe. Under sto det «Glædelig jul», og på baksiden var det skrevet «Julen 1870».
Men det var altså først i 1883 at det ble tillatt for private å trykke og utgi postkort. Et julekort fra dette året viser en fjøsnisse som kaster snøballer mot et gjerde. Mønsteret i snøen danner ordene «Glædelig jul». Et annet motiv fra samme år viser Stortorvet og Domkirken i Kristiania. Formålet med julekortet var den gangen, som nå, å sende en hilsen til familie og venner.
Et bedre postvesen og utviklingen av trykketeknikken gjorde det mulig å produsere julekort med ulike motiver til en pris folk kunne betale.
«Julematen er hellig, selv om den lukter utedo»
Samlerobjekt
På 1900-tallet var skikken med å sende julekort blitt vanlig også i Norge. Årene fra 1920 til 1930 var de norske julekortenes storhetsperiode. Da var også julekort samlerobjekt. Motivene på de norske julekortene viser ofte folk på kirkevei eller friluftsaktiviteter som forbindes med jul og vinter; skigåing, aking og kanefart.
Dompaper på en rimet bjørkekvist var også populært, da som nå. Theodor Kittelsen ga ut et kort med et slikt vintermotiv i 1906. Julekortene med fjøsnisser finnes bare i Norden. Denne nissen – som ikke må forveksles med julenissen – ble koblet til juletradisjonene da de første julekortene kom på markedet.
Norge hadde en rik produksjon av nissekort i 1890-årene. Tidligere var det også vanlig å avbilde mat på julekortene, som et signal om at i julen var det lov å fråtse.
Trendalarm: Dorullnisser!
Maks fem ord
Lenge var det kristne julebudskapet fraværende som tema på julekortene. Religiøse motiver havnet også på sisteplass i en meningsmåling fra 2007. Under siste krig ble det laget illegale julekort. De kombinerte gammeldags julestemning med det norske flagget og teksten: «God norsk jul». Siden den røde toppluen ble betraktet som et motstandssymbol, begynte tegnerne å sette andre farger på nisseluene.
I mange år fikk du lavere porto dersom du nøyde deg med fem ord. «Gledelig jul. Godt nyttår. Hilsen (avsender) kostet kr 1,10 i porto i 1981. Skrev du en lengre julehilsen, kostet det 20 øre mer.
Knuser myten om akevitt
Julekort i andre land
Julekort er tradisjon over hele verden, også i ikke-kristne land. Juletreet er et sentralt motiv. Japanere skriver julekortene fra høyre mot venstre. I Hongkong leses kortene bakfra og framover, og bildet er plassert der vi vanligvis tenker oss at baksiden er. Julekort fra det østlige Asia er ofte pyntet med orkideer, vannliljer, roser og valmuer, mens arabiske land foretrekker palmer.
I tropiske strøk er julestjernen en gjenganger, som pynteborder rundt hvite sandstrender. I Australia er store, hvite saueflokker et vanlig motiv. Bangladesh, Sri Lanka og Grønland bruker ofte påfugl, elefanter og hvalrosser på sine julekort.
Med internett har de tradisjonelle julekortene gått over til å bli elektroniske. Det er enkelt og billig, enten de sendes i e-post eller deles på sosiale medier som Facebook. Det er også blitt stadig vanligere å sende egne julekort med bilder av familien eller julebrev med en oppsummering av personlige høydepunkter i året som gikk.
Men fortsatt er det litt stas å få stive konvolutter i den analoge postkassen, med håndskrevne ønsker for julen og det nye året!
Kilder: Posten Norge, nrk.no,Wikipedia, Enebakk historielag
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.