Søndag er fastelavn

Hvorfor i all verden spiser vi boller med krem til fastelavn?

Fastelavn er en fråtsefest med røtter helt tilbake til middelalderen. Men hvor kommer krembollene fra?

Lag fest for familie og venner og med kakao og saftige, nystekte boller med krem. Foto: Synøve Dreyer
Lag fest for familie og venner og med kakao og saftige, nystekte boller med krem. Foto: Synøve Dreyer Vis mer
Publisert

(Vi.no): Fastelavn feires etter gammel skikk sju uker før første påskedag, og i år er datoen 23. februar. Da baker vi boller og pynter bordet med fastelavnsris.

Våre beste bolleoppskrifter får du i bunnen av denne artikkelen!

Les også: Seks kaker uten vanlig sukker

Fastelavnsboller kan fylles med både mandelmasse, syltetøy og krem. Foto: Aller Media
Fastelavnsboller kan fylles med både mandelmasse, syltetøy og krem. Foto: Aller Media Vis mer

Fastelavn er opprinnelig en katolsk feiring som vi også feirer i protestantiske Norge. Opprinnelig var fastelavn en fråtsefest i forkant av fasten, og selv om det ikke lenger er så vanlig å faste, har vi beholdt festen.

Ettersom fasten før påske var både lang og streng (seksuell avholdenhet hørte også med), følte nok folk flest et visst behov for å slå seg løs før alvoret begynte. Fra mange land hører vi om forskjellige leker, spill og opptog som fant sted på denne tiden.

I mange land er inngangen til fasten forbundet med karneval. Det er også vanlig å plukke inn bjørkekvister og pynte med fargede fjær.

Fastelavnssøndag

Opprinnelig ble dagen kalt fleskesøndag eller feitesøndag, og kjøtt, fet suppe og melboller sto på menyen. Disse melbollene er trolig opphavet til fastelavnsbollene vi spiser i dag.

Fastelavnssøndag var dagen for fråtsing. Noen steder var skikken at man skulle spise ni ganger i hvert hjørne av stua, for å sikre mat hele resten av året.

Å bake fastelavnsboller var først et velstandsfenomen i byene. På landsbygda i Norge hører vi først om dette på begynnelsen av 1900-tallet.

Fastelavnsriset

Det vi likevel mest forbinder med fastelavn er riset, som opprinnelig ikke har noe med fastelavn å gjøre. I hedensk tid ble bjørkeriset sett på som et fruktbarhetssymbol. Derfor fikk særlig barnløse kvinner en omgang med riset for å gjøre dem fruktbare.

Det var spesielt unge jenter og barnløse som fikk smake riset. Når en ung mann møtte en ung jente på veien, slo han henne med riset. Det var også en utbredt skikk blant kjærester å rise hverandre, og det var barnas spesielle rett å få lov til å piske de voksne våkne om morgenen. Prisen for risingen var alltid en bolle , derav tradisjonen med fastelavnsboller.

At vi knytter riset til fastelavn er mer et tegn på at våren er i anmarsj. Kjøper du fastelavnsris pyntet med fjær og med et kløvermerke på, går pengene til Norske kvinners sanitetsforening som støtter forskning på kvinnehelse.

Festdag

Tidligere Allers-spaltist Brita Blomqvist forteller at da hun var liten, var fastelavnssøndag nesten sidestilt med julaften. Moren hennes laget ris, som ikke bare var pyntet med fargerike fjær, men med masse små pakker med godterier og andre overraskelser.

Brita Blomqvist har gode barndomsminner fra Fastelavnssøndag. Foto: Siv-Elin Nærø
Brita Blomqvist har gode barndomsminner fra Fastelavnssøndag. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Ikke nok med det: Risene gjemte hun på finurlige steder rundt i huset, og barna var oppe av sengen tidlig søndag morgen for å lete etter risene. Det var ikke alltid enkelt å finne dem, for moren var ganske oppfinnsom når det gjaldt gjemmesteder. Når risene var funnet, var det inn på soverommet til foreldrene, som ble pisket våkne, mens de ropte: «Fastelavnsris, stå opp din gris!» Denne skikken videreførte Brita til egne barn, som syntes det var like morsomt. Kanskje en idé hvis du selv har barn eller barnebarn?

Svenske semler

I Sverige dukket semlen, også kalt «fettisdagsbulle» opp først på 1500-tallet. Da laget man et hull i bollen, tok ut innmaten og fylte den med krem eller en blanding av varm melk og smør.

Først på 1700-tallet begynte svenskene å bruke mandler i semlen. Selve navnet semle kommer fra det latinske navnet «simila» som betyr hvetemel. Før i tiden spiste man bare semler på feittirsdagen.

«Semlor» er svenskenes svar på fastelavnsbollen. Den får du kjøpt i nesten hele februar og statiskikken viser at hver svenske spiser 3-4 semler hver i året, så semler er et svært populært bakverk hos våre naboer.

Blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag

  • Fastelavnssøndag etterfølges av blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag.
  • Begrepet «blåmandag» brukes i dag om en hvilken som helst trist dag, og det finnes mange teorier om hvor begrepet stammer fra. En teori er at det hang sammen med tyske fargere som fremstilte fargen blå, noe som tok lang tid. Da den katolske kirken hadde bestemt at alle skulle ha fri på søndager måtte fargeprosessen stoppes. Mandag skulle prosessen settes i gang igjen, og da ble det ikke gjort mye den dagen. Dagen ble rett og slett litt slapp, og derfor ble den kalt «blåmandag». Fargene i kirka går fra grønn til lilla ved fastetider.
  • På feitetirsdag handler det om å fete seg opp. Det var gjerne en stor fest som markerte inngangen til fasten. Skikken med å spise boller, var til å begynne med lagt til tirsdag i fastelavnsuken. Flere steder i landet snakker de om «hvitetirsdag». Da ble det spist «hvit mat» i form av rømmegrøt eller boller med hvitt mel, slik som i fastelavnsboller som også ble kalt heitevegger og berlinerboller.
  • Askeonsdag er den første dagen i den førti dager lange fasten før påsken begynner. Antallet dager er fastsatt til minne om Kristi 40 dagers lange opphold i ørkenen. Askeonsdag har tradisjonelt vært en dag hvor man minnes menneskets dødelighet. Fra og med askeonsdagen ble det slutt på den løsslupne livsførselen og overspisingen som kulminerte på feitetirsdag dagen før. At dagen er en av kirkeårets store botsdager kommer til uttrykk i liturgien.

Heitevegg

  • 1 porsjon fastelavnsboller
  • 2 dl melk
  • 2 ss smør
  • 2 ts sukker
  • 1 ts kanel eller kardemomme
  • 1 stk hvetebolle
  1. Bak fastelavensboller.
  2. Kok opp melk, smør, sukker og kanel eller kardemomme. Skjær ut et «lokk» i toppen av bollen.
  3. Legg bollen i en dyp tallerken. Hell den varme melken i fordypningen i og rundt hvetebollen.
  4. Sett på «lokket» og server mens det er varmt. Spis med skje.

Kilde: Norsk Tradisjonsmat

Berlinerboller (20–25 stk)

  • 100 g smør
  • 2 dl melk
  • 50 g gjær
  • 4 egg
  • 4 ss sukker
  • 2 ts bakepulver
  • 2 ts vaniljesukker
  • ½ ts kardemomme
  • 600 g hvetemel
  • smult til steking
  • Fyll:
  • tykt bringebærsyltetøy eller vaniljekrem
  1. Smelt smør og tilsett melk. Varm til 37º. Smuldre gjæren i en bakebolle og hell på væsken. Rør ut gjæren, tilsett sammenpisket egg og de tørre ingrediensene. Elt til en smidig deig.
  2. Sett deigen til heving under plast til dobbel størrelse, ca. 40 minutter.
  3. Ta deigen opp på bakebordet og kjevle en leiv som er ca. 2 cm tykk. Trykk ut passe store boller med et glass. Etterhev bollene i ca. 20 minutter.
  4. Ta dem forsiktig opp og stek bollene i god varmt smult. Snu dem under stekingen. Ta bollene opp med en hullspade. Og legg på kjøkkenpapir. Trill nystekte boller i sukker. Avkjøl på rist.
Svenskene fyller bollene med mandelmasse og krem, mens hos oss er det tradisjone med bare krem som fyll i fastelavensbollene. Foto: Aller Media
Svenskene fyller bollene med mandelmasse og krem, mens hos oss er det tradisjone med bare krem som fyll i fastelavensbollene. Foto: Aller Media Vis mer

Semler

  • 1 porsjon fastelavnsboller
  • Fyll og pyt:
  • 3 dl kremfløte
  • 100 g mandelmasse
  • melis

Bak boller etter oppskriftern og avkjøl. Del avkjølte boller i to. Fyll med en skive mandelmasse og legg på pisket krem. Legg på toppen av bollen og dryss med melis.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer