Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Panneluggen til Annemor Sundbø (70) er like naturlig hvit nå, som den var kullsvart for 36 år siden, da hun kjøpte Torridal Tweed og Ulldynefabrikk. Der ble ullfiller resirkulert. Folk fra hele landet sendte utslitte plagg til fabrikken i Kristiansand. Det ga avslag i prisen på dyner, tepper og soveposer.

Med fabrikken fulgte et råvarelager, hele 16 tonn strikkefiller. Siden den nybakte fabrikkdirektøren var tekstildesigner og faglærer i vev og tegning, forsto hun raskt at fillene var kulturskatter.

– Ullklærne pirret nysgjerrigheten min. De fortalte historier om nød, fattigdom, nøysomhet, skaperkraft og kjærlighet. Jeg så en mulighet, forsto at hvert plagg med sitt mønster hadde en historie. De var strikket i løpet av omtrent hundre år.

– Det ble en oppgave for meg å dykke ned i fillehaugen, samle, forske og overlevere strikkekultur. Da jeg begynte, fantes det få strikka hverdagsplagg i museene våre.

Koftearven

Hun endte opp med å ta vare på ett tonn filler. Ullklærne var grundig lappet og stoppet, for at de så lenge som mulig skulle kunne beskytte nye generasjoner mot kulden her i nord. De minst slitte delene av et plagg ble gjerne brukt til å sy et nytt, da kunne for eksempel en genser bli til en varm ullunderbukse.