Mote før og nå

- Hverdagsstilen min er ingenting å være stolt av

KOMMENTAR: I det nye året har jeg ett mål: Være mer som farmor.

FORBILDE: Farmor og jeg vinteren 1981. Farmor var alltid pent kledd og luktet alltid godt. Her har hun beholdt pelslua på innendørs. Foto: Privat
FORBILDE: Farmor og jeg vinteren 1981. Farmor var alltid pent kledd og luktet alltid godt. Her har hun beholdt pelslua på innendørs. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Farmor hadde aldri gått på nærbutikken iført pysjbukse og et par gamle, nedtråkka Uggs. Hun hadde aldri gått i den samme buksa og joggeskoene dag etter dag. Faktisk hadde hun ikke gått i joggesko i det hele tatt: Hun gikk med hæler. Selv om hun var alene hjemme.

KOMMENTERER: Karin Madshus. Foto: Christian Roth Christensen
KOMMENTERER: Karin Madshus. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Man kunne komme på overraskelsesbesøk til farmor og hun hadde alltid skjørt og sko med hæler. Det etter hvert hvite håret var lagt ordentlig hver eneste dag. Ofte hadde hun et fint tørkle i halsen.

Dronning Sonja kunne ha dukket opp når som helst, farmor hadde vært klar!

Hun lukta alltid godt, farmora mi. Søtt av parfyme, men alltid akkurat passe. Hun hadde verdens mykeste kinn. Brun, fin og skrukkete.

Noe av det jeg husker aller best med farmor var at hun mente man alltid skulle se ordentlig ut. Uansett hvordan dagen var.

«Jeg har ikke veldig mye klær, men jeg er flink til å kombinere det jeg har», forklarte hun meg en gang.

Pysj på hjemmekontoret

Kontrasten er stor når jeg ser på meg selv på hjemmekontoret i romjula, iført pysj og tøfler. Og selvfølgelig med håret i hestehale. Alltid. Neglelakken jeg skulle tatt på ligger fortsatt i kofferten på rommet.

Jeg vet at jeg ikke er alene om å jobbe i pysj på hjemmekontoret. Jeg vet også at jeg ikke er alene om å gå i jeans og en komfortabel genser hver eneste dag.

Jeg har aldri ment at å være «jeansjente» er et hedersord, men det er jo det jeg egentlig er. For når vinteren er lang og mørk kan det noen dager føles ut som om maskarabørsten veier et tonn. Da er det bekvemt å droppe sminken. Letteste vei til påkledning blir det som ligger fremst i skapet, selv om jeg gikk i det samme dagen før.

Jeg tror ikke farmor ville ha klaget om hun så meg, hun hadde nok heller sagt som hun pleide: Dere unge er så pene uansett. Dere kan gå med hva som helst og trenger ikke bruke sminke.

Hverdagsmagi

Men hva ville farmor gjort selv? Hadde hun trykket på slumreknappen og fått dårlig tid hver morgen? Neppe. Hun hadde kanskje stått opp et kvarter tidligere for å kunne gå ut med hevet hode, fin på håret og fin i tøyet, klar for å møte dagen. Hun hadde kanskje tatt en ekstra kikk i speilet og krydret dagen med et smykke.

Det er også noe med farmor som fortjener en ekstra liten tanke. Farmor ble enke i ung alder. Det var på 50-tallet og hun ble alenemor over natta. Samtidig fikk hun ansvar for driften av familiens butikk lagt på sine skuldre. Hun må ha hatt en solid dose stå-på vilje. Ordet «tidsklemme» fantes ikke på farmors tid.

Farmor var også mørk kakao med snerk, brødskiver med mye smør og rillete brunost. Ikke noe jåleri, bare enkel hverdagsmagi. Over bordet ved siden av den knæsj grønne kjøkkenbenken (farmor hadde sin egen stil), snakket vi om alt mulig. Hun var alltid oppdatert på politikk, leste avisa hver dag og det gikk aldri en dag uten Dagsrevyen.

Hadde vært trendy i 2020

Min generasjon venter ikke at kongelige eller andre plutselig skal ringe på døra. Man skal ikke undervurdere komfort, men det er noe vi kan lære av farmors generasjon likevel.

Når farmor sørget for å stelle seg og føle seg ordentlig selv om hun var alene, handlet det ikke om forfengelighet. Det handlet om å gjøre noe bra for seg selv og om å sette en spiss på hverdagen.

Klærne hennes varte i årevis, fordi hun tok godt vare på dem. Lufte og stryke. Ikke vaske for mye. Ikke bruk én gang og kast. Farmors generasjon visste å kle seg ordentlig med færre midler. Jeg husker også at hun mente det var mye fint man kunne få tak i brukt. Farmor hadde vært kjempetrendy i 2020.

Jeg driver også med gjenbruk når jeg bruker de samme klærne om og om igjen. Men det blir jo ikke på den fine farmormåten.

Sett en spiss på hverdagen

Jeg tror det var naturlig for farmor at hun skulle møte verden som sitt beste jeg. Det var like naturlig som å holde seg oppdatert på verden.

Når vi nå skriver 2020 kan det være en tanke å ta litt ekstra vare på seg selv, gjøre seg bittelitt fin hver dag og gå ut døra litt rakere i ryggen.

Slik som Anne Lisbeth Jakobsen Misvær, som nettopp er blitt ny med Allers. Hennes nyttårsforsett er at hun skal ta bedre vare på seg selv. Som mange andre har også hun lett for å gå i de samme klærne hele tiden og ofte i svart og i olabukser selv om hun er glad i farger.

Mitt mål for det nye året er å ta på meg noe litt fint litt oftere i hverdagen.

Lærdommen fra farmor er at brunost med riller i og kakao med snerk kan være lykken en helt vanlig dag. At man alltid må holde seg oppdatert og at det ikke er så feil å være klar hvis dronning Sonja plutselig skulle banke på døra.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.