Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Hun ble skilt da ektemannen ble syk og legene mistenkte forgiftning. Der startet de økonomiske problemene for alvor for Anna Hahn. Opprinnelig var hun tysk, men som så mange andre på begynnelsen av 1900-tallet søkte hun lykken i Amerika. I 1927 kom hun til Cincinnati i delstaten Ohio.

Før ektemannen ble syk hadde Anna gjentatte ganger prøvd å overtale ham til å tegne livsforsikring. Anna hadde spilt på hester i håp om å redde familiens skrantende økonomi, og nå hadde hun spillegjeld. Situasjonen ble ikke bedre da mannen forlot henne.

Mannen som tjente seg rik på døden

Hennes eneste mål i livet var å sikre sønnen Oskars fremtid. Uten verken utdanning eller erfaring begynte hun å jobbe som privat pleier for eldre, ensomme menn.

Felt av fluer

Hennes første klient var Ernest Koch, en mann i 70-årsalderen. Han var sprek for alderen, men helsa hans ble dårligere etter at Anna begynte å ta hånd om ham. Da han døde et par måneder senere, i mai 1933, hadde han testamentert huset sitt til Anna.

Den pensjonerte jernbanearbeideren Albert Parker (72) ansatte så Anna som pleier, og det varte ikke lenge før Albert også var død. Anna hadde lånt 1000 dollar av ham, men gjeldsbrevet hun hadde skrevet under på, forsvant beleilig nok i forbindelse med dødsfallet. Neste pasient, Jacob Wagner, lot Anna arve 17 000 dollar da han døde etter kort tids «pleie», og George Sellman ga privatpleieren sin 15 000 dollar rett før han gikk bort.

En isprinsesses suksess og fall

Men da Anna deretter tok hånd om George Heiss, gikk det ikke som planlagt: George reagerte på at fluene som landet i et glass øl Anna hadde servert ham, døde på flekken. Han ba Anna smake på ølen, og avskjediget henne da hun nektet. Likevel informerte han ikke politiet om forgiftningsforsøket, og Anna kunne jobbe videre som privatpleier med dødelige intensjoner.

I august 1937 reiste hun med George Obendoerfer til Denver, og da han senere døde på hotellrommet sitt der, passet Anna på å tømme bankkontoen hans for 5000 dollar.

Det plutselige dødsfallet vekket mistanke hos byens lege, og en obduksjon viste store mengder arsenikk i Georges kropp. Anna ble straks mistenkt for forgiftning, men nektet alt.

Media fikk nyss om historien og rapporterte om privatpleieren som forgiftet pasientene sine. Hun fikk økenavnet Arsenikk-Anna.

Dom etter to timer

George Heiss leste om dette, og fortalte politiet om ølen med de døde fluene. Annas eksmann, Philip Hahn, ga politiet en flaske krotonolje (fra en plante i vortemelkfamilien), som han mistenkte at Anna hadde brukt for å forgifte ham. Oljen, som brukes som breknings- og laksérmiddel, kunne være dødelig ved overdosering.

Etter at Anne ble uskyldig henrettet, startet heksebålene for alvor i Norge

Anna ble tiltalt for drap og drapsforsøk, men da rettssaken mot henne ble innledet i oktober 1937, benektet hun alt. Det tok juryen bare to timer å komme med sin avgjørelse mot kvinnen som aktor hadde beskrevet som hjerteløs, slu, gnien og brutal – hun ble kjent skyldig og dømt til døden i den elektriske stolen. Anna ble henrettet 7. desember 1938, 32 år gammel.

Tilsto alt

Mens hun ventet på at dødsstraffen skulle fullbyrdes, skrev hun flere brev som ble solgt til avisa Cincinnati Enquirer etter hennes død. Pengene avisen betalte, ble satt inn på et fond for sønnen hennes, Oskar.

«Jeg forstår ikke hvordan jeg kunne gjøre det gjorde. Bare Gud vet hva som kom over meg da jeg ga giften til Albert Parker og forårsaket hans død. Den dag i dag kan jeg ikke forstå at jeg gjorde det. Jeg kunne ikke forstå det da jeg satt i rettssalen og menneskene der fortalte hva jeg hadde gjort. Det var som å høre på noe fra en bok som handlet om en annen person», skrev Anna i et av brevene som ble publisert i avisa.

Hun fortalte videre at hun hadde begynt å spille på hester og også lånt penger av Albert Parker for å kunne forsørge sønnen sin.

«Jeg betalte tilbake det meste. Men da jeg ikke kunne betale fort nok, ville han at jeg skulle bli kjæresten hans. Han truet med at advokaten hans ville sørge for at han fikk tilbake resten av pengene jeg hadde lånt. Han lot meg ikke være i fred. Gud vet at jeg ikke ville drepe ham, og jeg forstår ikke hvordan jeg kunne få en slik tanke. Jeg husker at jeg gikk ned i kjelleren, der det fantes rottegift. Noe inni meg sa ‘gi ham litt av det, så kommer han ikke til å plage deg mer’», skrev Anna, som fortsatte med å innrømme de andre drapene hun hadde benektet under rettssaken.

Oskar, som da var tolv år, flyttet til en fosterfamilie og levde et anonymt liv. Avisen betalte som avtalt for utdanningen hans uten å avsløre det for ham. Sånn sett virket Annas udåder etter hensikten: Alt hun ville var å sikre sønnens fremtid. For å oppnå det gikk hun over lik.

Artikkelen er først publisert i Hemmets Veckotidning.