Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Det var forbudt å reklamere for prevensjon. Det var jo litt skjønn å definere hva som var reklame og ikke, men hun balanserte på kanten av loven ved å gi veiledning og selge prevensjonsmidler, sier Hege Duckert, forfatter av boka «Norsk kvinnehistorie på 200 sider».

Hun snakker om Katti Anker Møller, en av norgeshistoriens viktigste kvinnesaksforkjempere og en av heltene hun trekker fram i boka.

– Hun er så viktig fordi hun var så kompromissløs, modig og forut for sin tid. Hun har hatt en viktig rolle i at vi i dag har rett til prevensjon og abort. Hun var med på å drive mødrehygienekontorene som var ekstremt viktige og startet mødrehjem for ugifte kvinner. Her fikk kvinnene trygghet, omsorg før og etter fødsel og også sikkert veiledning om prevensjon, sier Duckert.

– Reddet hun liv med jobben hun gjorde?

– Det tror jeg. Hun sørget for at kvinners helse ble bedre, sier Duckert.

- Overraskende mange gikk til sak for mishandling og uteblitt lønn

Underkommunisert kvinnehistorie

Med boka ønsker Duckert å trekke fram kvinnehistorien som hun mener er underkommunisert.

– Historie har tradisjonelt handlet om kriger og konger. Kvinners historier har vært et vedlegg. Vi trenger kvinnelige forbilder og vite navnet på pionerene. Mange vet ikke hvilket slag de sto i, hvilke idealer som var før i tiden og hvilke lover og konvensjoner vi levde under. Hele poenget med 8. mars er at vi snakker om disse tingene. Det er viktig at vi kjenner kvinner som Katti Anker Møller som har gått i bresjen, tålt motstand og stått i det.

Raser mot politikeres fremstilling av bestemødre

Hos Katti Anker Møller ble engasjementet for kvinner tent allerede da hun som barn opplevde at moren døde da hun bare var 50 år. Moren hadde født ti barn og kroppen var så utslitt av fødslene at den ikke orket mer.

– Katti var den yngste av søsknene og det gjorde sterkt inntrykk på henne å se hvor nedslitt moren var av fødslene, forteller Duckert.

Katti, som ble født i 1863, vokste opp med familien på Hamar der faren drev folkehøyskole. Hun vokste opp i et svært klassedelt, men også kjønnsdelt samfunn. Essensiell kunnskap om hvordan kvinnene skulle unngå å komme i «uløkka» skulle ikke kvinner vite noe om. Hvor mange barn folk fikk handlet nemlig om Guds vilje. Holdningen var at å skremme med graviditet ville skremme folk fra å ha sex – med grusomme konsekvenser. Det er historier om tjenestepiker som fødte alene, i skjul og om barnelik som ble funnet i kjellere. Såkalte «barnemordersker» ble straffet.

Tjente store penger på kvinner i «uløkka»

– Å bli gravid utenfor ekteskapet var veldig vanlig. Det var ingen sikkerhetssystemer for det. Hele tankegangen var at kvinner skulle være uskyldige og rene. Det er ikke rart at det gikk galt, sier Duckert.

Kvalte spedbarn med pute

Tjenestejentene kom ofte fra landet og dro inn til byen. De hadde ingen utdanning utover konfirmasjonen.

– De traff kanskje en gutt her og der og ble gravide uten å ha noen anelse om hva de skulle gjøre. Vi fikk alle abortforsøkene og de kloke konene som kom med råd om urteomslag. Noen forsøkte å abortere ved å falle i trappa. Det er masse tragiske historier, sier Duckert.

I 1913 ble det lagt inn 31 kvinner etter ulovlig igangsatt abort hos «kloke koner» bare ved Ullevål sykehus. Desperate ungjenter drakk terpentin eller gikk løs på eget underliv med strikkepinner. Selv om straffen var tre års fengsel, ble tallet på innleggelser sjudoblet de neste ti åra.

Hun døde alene. Først nå kommer Betzys hemmelighet for en dag

Andre lukket øynene og forsøkte å skjule graviditeten, men de hadde ikke råd til å fostre opp et barn. Å få barn for en 17-åring var et hinder for å bli gift.

– Det var enormt dramatisk. Mange fødte alene og visste ikke annen råd enn å kvele barnet med en pute. Det var en svær debatt om dette som opprørte. Kvinnene ble utsatt for hets, ble kalt barnemordersker og risikerte fengsel. Det er helt ufattelig, sier Duckert.

Hun forteller at det som har gjort mest inntrykk på henne gjennom arbeidet med boka var de unge jentene som fikk barn alene og hvor dramatisk liten sjanse de hadde for å klare ting.

Bare de nærmeste kjente Sigrids krigshemmelighet

– Det har også gjort inntrykk hvor mange flotte damer vi har hatt gjennom historien som har organisert seg og kjempet. Jeg vil gjøre det lille jeg kan for å bidra til at disse kvinnene blir mer kjent og anerkjent. Dette er grunnen til at jeg er blitt så engasjert i kvinnehistorie. Vi er så privilegerte i dag, men ingenting har kommet gratis. Noen har brydd seg og kjempet.

Kom tett på de fortvilte jentene

Katti Anker Møller tilhørte borgerskapet. I begynnelsen av 20-åra giftet hun seg med fetteren Kai Møller. Sammen med ham drev hun godset Thorsø i Fredrikstad hvor hun hadde ansvar for kokker, budeier og familiene til gårdsmennene som jobbet på gården.

– Som ung kvinne kom hun veldig tett på de unge jenter som var fortvilte fordi de var blitt gravide og ikke skjønte sammenhengen. Jeg tror det var så dramatisk at det gjorde veldig inntrykk på henne, sier Duckert.

- Det er blitt for lite tid til å danse

Opplevelsene fikk kamplysten til å våkne hos Katti Anker Møller.

– Hun mente at alle gravide måtte ha en viss trygghet for å føde. Hun var veldig opptatt av mødrenes skjebne og muligheten til prevensjon og at alle gravide skulle ha en viss trygghet når de fødte. På denne tida, mellom 1910 og 1920 ble prevensjon regnet som syndig, sier Duckert.

I 1902 åpnet hun mødrehjem i Kristiania i 1902 sammen med den kvinnelige avholdsforeningen Det hvite bånd.

Datteren fant heltemedaljen på loftet etter hennes død

Hun skrev avisinnlegg og holdt foredrag over hele landet om tilværelsen til ugifte mødre og barna deres. Sammen med svogeren Johan Castberg, som var Norges første sosialminister, jobbet hun for at regjeringen skulle gi jordmorhjelp og pengestøtte til kvinner i barseltida. I 1915 ble de castbergske barnelover vedtatt. Lovene ga alle norske barn like rettigheter. Katti Anker Møller hadde gjort en stor del av forarbeidet til lovene.

Ville gjøre abort lovlig

Katti Anker Møller ville ikke bare hjelpe de fortvilte ungjentene. I Norge var det 13 mødrehygienekontorer. Her jobbet hun også for å hjelpe gifte kvinner som hadde født mange barn.

Tusenvis av kvinner skrev til mødrehygienekontorene med bønner om hjelp:

Agent «Sonya» brukte barnas leker til smugling

«Jeg har nettopp kommet opp av sjuende barselseng og føler meg syk på legeme og sjel. Mitt inderlige ønske er at De kan hjelpe meg, så jeg kan slippe flere», skrev en av de fortvilte kvinnene.

– Det er en myte at det var flest ungjenter og prostituerte som ble ufrivillig gravide. De fleste var slitne gårdskoner som ikke følte at de klarte enda en graviditet. De bodde med menn som hadde krav på et seksualliv. Noen kvinner gikk konstant gravide. Slik som Svanhild Nordnes i Vadsø som fødte sju unger på 15 år. Da gjør du ikke annet enn å gå gravid, føde og amme i 15 år. Det er tungt for kroppen, sier Duckert.

Katti Anker Møller brøt imidlertid loven ved å gi prevensjonsveiledning. Mødrehygienekontorene ga veiledning og solgte prevensjon til de som ba om det, men var på kant av loven. Prevensjon var forbudt til 1938.

– Hadde jeg ikke vært forfengelig, kunne jeg ha lagt meg i skrinet for lenge siden

– Hun var veldig forut for sin tid og gikk også inn for at abort skulle bli lovlig. Jeg tror hun valgte å legge det til side fordi det ble for mye motstand, men kravet om at gifte kvinner skulle få tilgang til prevensjon ga hun aldri opp.

Fikk hatbrev

– Selv om hun var en privilegert dame med blant annet en svoger som var sosialminister var det tungt for henne personlig å stå i stormen. Hun kom på kant med kirken, kvinneorganisasjoner og fikk hatbrev. Hun var kontroversiell både blant kvinner og menn. Pene damer skulle holde seg unna sånt som dette.

Selv om hun møtte mye uvitenhet fulgte Katti Anker Møller likevel sin overbevisning.

– Jeg tror hun fikk mye energi av å drive mødrehjemmet. Her så hun at det var lite som skulle til, sier Duckert.

– Trodde jeg hadde fått ALS

Kvinnene på mødrehjemmet fikk tilsyn og hjelp under fødselen av lege og jordmor. De fikk være der noen uker for å komme i gang med amming og lærte grunnleggende barnestell.

– Noen av dem måtte nok likevel adoptere bort barna fordi de ikke hadde råd til å ha barn. I vår tid kan vi ikke forestille oss hvor mye de skammet seg. Det er ikke så lenge siden. Det handler om våre bestemødre og oldemødre, sier Duckert.

Viktig for fortsatt kamp for kvinners rettigheter

Med dagens diskusjoner om abort, barselomsorg og prioriteringen av kvinnehelse i helsevesenet: Hva ville Katti Anker Møller tenkt i dag?

– Det er fremdeles forskjell på hvordan kvinnehelse blir prioritert i helsevesenet. Jeg tror hun hadde blitt forbauset over at vi har de samme debattene og at de er så seiglivede. Hun hadde nok vært glad for det utbygde sosialsystemet, men vært overrasket over hvor lang tid en del ting tok, tror Duckert.

– Forakten for gamle damer tyter ut

I boka drar Duckert de lange linjene gjennom kvinnehistorien – fra stemmerett til kamp for arbeiderrettigheter.

Blant annet tar også for seg betydningen av Fyrstikkarbeiderstreiken ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo i 1889. Lønnen var dårlig og arbeidsforholdene ofte helsefarlige.

– Menn fikk bedre betalt fordi de var forsørgere. Både menn og kvinner jobbet under kummerlige forhold. Manglende tilgang på vann og såpe ble et helsespørsmål for kvinner som menstruerte. Kvinnene kunne ha med seg barn på fabrikkene. Kvinnene i tekstilindustrien ved Akerselva løp hjem i pausen for å lage mat i full fart til barn som var alene. Arbeiderkvinnene jobbet i 12 timer ved maskinene og fødte ti unger. Det er ufattelig.

– Tenkte at hver film ville bli min siste

Å kjenne historien til Katti Anker Møller og de andre pionerene er viktig i dagens diskusjoner, mener Duckert.

– Katti Anker Møller sto i kritikken og kjørte på. Det er slike ting vi må vite når vi i dag snakker om forskjell på kvinnehelse og mannehelse og om det er rettferdig at sykepleiere som står i førstelinjen under coronapandemien får så dårlig betalt.

«Noen bruker penger på bil, jeg bruker penger på å være fornøyd med meg selv»

Vi Pluss

Bente (61) publiserte nakenbilde. – Vil vise at det er fint med rynker