Norske dialekter

Her sier de «skinnbrokaslått» (og da bør du komme deg derfra)

Språket vårt er fullt av morsomme dialekter - og mye skjitpreik.

HERLIGE DIALEKTER: Det kan skrives hundrevis av bøker om norske dialektord- og uttrykk. Og du skal ikke lete lenge for å finne ord som gir deg latterkrampe. Foto: NTB Scanpix.
HERLIGE DIALEKTER: Det kan skrives hundrevis av bøker om norske dialektord- og uttrykk. Og du skal ikke lete lenge for å finne ord som gir deg latterkrampe. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

(Vi.no): Norge er et langstrakt land, som også gjenspeiles gjennom de utallige dialektene. De er mange og så forskjellige, at de for enkelte kan være nærmest umulig å forstå.

Til og med dialekter som ligger relativt nært hovedstaden, hvor de fleste snakker såkalt «riksmål», kan til tider virke som et helt annet språk.

La oss ta noen eksempler på ord og uttrykk fra Ådalsmålet - et østlandsk flatbygdmål påvirket av fjellbygdmål:

  • «Ballut» = vanskelig.
  • «Bøssin» = drøy/stor.
  • «Føskin» = råtten.
  • «Glure »= gjøre narr av.
  • «Hufs» = Skrent.
  • «Hukrete» = Fryse.
  • «Judisere» = Diskutere.

- Skarre-R sprer seg

Tor Erik Jenstad, som forsker på dialekter ved NTNU, forteller at det er umulig å fastslå hvor mange dialekter som finnes i Norge.

- Dialekt er et tøyelig begrep. Det kan spenne fra grendedialekt og bydelsdialekt og helt opp til landsdelsdialekt, forteller Jenstad.

Alle dialektene i Norge stammer i prinsippet fra norrønt, og har utviklet seg kontinuerlig derfra.

Omfanget av dialekter i Norge har blitt større og større bare i løpet av de siste hundre årene, ifølge språkforskeren.

At Norge har så mange ulike dialekter, mener Jenstad skyldes både topografi og samfunnsorganisering.

Langs kysten spenner R-uttalen seg som kjent fra skarre-til rulle-R, men skarre-R er et ganske nytt fenomen i historisk sammenheng, som har kommet gjennom Bergen og Kristiansand - og som stadig sprer seg, ifølge Jensen.

Les også: - Elsker deg, ditt naut!

Ekte «skjitpreik»

Jensen har nylig gitt ut boken Fysekjerringer og glupstuter. Norges morsomste dialektuttrykk.

Som tittelen tilsier har han samlet en rekke dialektuttrykk fra hele landet. Og er det én ting Jensen har bemerket seg, er det at ordforrådet som brukes for kroppslige uttrykk og betydninger er særdeles rikt.

- Her finner vi ord for kroppsdeler, skavanker med kroppen, sykdommer og plager, men også hva vi gjør med kroppen, opplyser forskeren.

Det finnes et hav av fascinerende dialektuttrykk for å gjøre sitt fornødne:

SPRÅKFORSKER: Tor Erik Jenstad, forsker på dialekter ved NTNU. Foto: Privat.
SPRÅKFORSKER: Tor Erik Jenstad, forsker på dialekter ved NTNU. Foto: Privat. Vis mer

«Bøgadretu», for eksempel, er Hallingdalsk for «diaré som står som en bue ut fra kroppen». I Rindal på Nordmøre kalles det «båggåskjettu».

Har du «døradillern» på Trøgstad i Østfold, vil det si at du har magesjuke.

Det finnes andre ord med lignende tanker bakom, som «fykomnov», «skundomnov» og det trønderske «døravippa».

I forkant av magesjau kan det hende at det kommer en «skinnbrokaslått», som de sier på Voss. Altså en høylytt fjert. Så finnes det mange andre saftige uttrykksmåter for slikt, som å «skyte med grautbørsa» eller «såbørsa».

«Skvalamøkk» er kanskje mer ufyselig enn morsomt, for dette er veldig blaut avføring. «Svaladrit» i samme betydning, har fått plass i Norsk Ordbok, og det samme gjelder «skvalaræpu» fra Sandsvær.

Les også: «Fille-Matias», «Ræva Lars», «Slimaalen» og «Papirhanen» hadde én ting felles

«Skitabjørk»

Skal du «skysse futen», vil det si å gjøre sitt fornødne, gjerne ute i marka. Uttrykket er registrert fra Suldal, Hemne og Orkdal.

I Orkdal ble det før i tiden gjerne brukt om å bære ut avføringen etter slike som var nødt til å gjøre fra seg inne. I Stjørna er «kjør futen» brukt både om å bære ut tissepotta og å trille ut gjødsel.

NORSKE DIALEKTORD: Tor Erik Jensen har samlet en hel del dialektord-og uttrykk i sin nye bok. Foto: Kagge forlag AS.
NORSKE DIALEKTORD: Tor Erik Jensen har samlet en hel del dialektord-og uttrykk i sin nye bok. Foto: Kagge forlag AS. Vis mer

Møter du en trønder som forteller at han skal «sette ned en husmann», så er det greit å vite at det på ingen som helst måte betyr at han skal møte en fyr som leier en hustomt .

«Å sette ned en husmann» er kjent fra Trøndelag og Nordmøre, Vestlandet, i Setesdal og Fauske som å gjøre sitt fornødne ute i det fri. Vi snakker da om fast avføring.

Og skal man først «sette ned en husmann», kan en «skitabjørk» være kjekt å ty til. «Skitabjørk» vil si en krokete bjørk å sitte på for å «løyse buksa». Forfatter Ernst Jensen har presentert uttrykket i sin samling av ranværingsuttrykk. En gammel nabo av forfatteren hadde en metode i slike situasjoner: «Finn deg ei tynn, høvelig lang bjørk, skrev over den og gå framover. Når bjørka slår opp attom deg, er du rein i baken!».

Verste og vakreste dialekt

Dialekter er naturlig nok en stor del av vår identitet, og vi legger mye stolthet i dialekten vår. Kanskje det er nettopp derfor det er så mange meninger om dialekter. Det har versert en rekke uhøytidelige kåringer av Norges «verste» og «vakreste» dialekt.

For eksempel ble Valdresdialekten for noen år siden kåret til Norges vakreste dialekt av lytterne til NRKs program Reiseradioen, mens i Nettavisens uhøytidelige undersøkelse var det nordnorsk dialekt som ble kåret til Norges mest sexy dialekt.

Oslodialekten ble kåret til Norges styggeste dialekt av lytterne til NRKs program Hallo P3 i 2014.

Språkforsker Finn-Erik Vinje har tidligere uttalt til Dagbladet at han synes at Fredrikstad-dialekten er Norges verste dialekt.

Tor Erik Jenstad mener at vi ikke skal ta slike undersøkelser særlig seriøst:

- Slikt blir helt subjektivt. Det finnes mange undersøkelser som gir helt andre resultater.