BRUKT TIL HENRETTELSE: Øksen ble brukt for siste gang den 25. februar 1876 da Kristoffer Nilsen Grindalen Svartbækken ble henrettet på Løytenskogen for mord og røveri på Even Nilsen Dæhlien fra Stange. Dette var den siste halshuggingen i Norge. Foto: Digitaltmuseum.
BRUKT TIL HENRETTELSE: Øksen ble brukt for siste gang den 25. februar 1876 da Kristoffer Nilsen Grindalen Svartbækken ble henrettet på Løytenskogen for mord og røveri på Even Nilsen Dæhlien fra Stange. Dette var den siste halshuggingen i Norge. Foto: Digitaltmuseum.Vis mer

Tortur og dødsstraff i Norge

Henrettet for tyveri og mord: Siste halshuggingen i Norge skjedde med denne øksen, for 142 år siden

Du er herved advart - denne artikkelen inneholder beskrivelser av henrettelser og torturmetoder brukt i Norge.

(Vi.no): På verdensbasis er det fremdeles land som benytter henrettelse som straffemetode, og Kina er verstingen, ifølge Amnesty International. Den vanligste måten å henrette på, er med giftsprøyte. Elektrisk stol blir svært sjelden brukt i dag, men enda er det land som bruker skyting og henging som henrettelsesmetode.

Les mer: - Statstjenestemann (52) søker dame med «generende hårvekst»

Umenneskelig, mener mange. Samtidig ikke langt på nær så grotesk som straffemetodene som ble brukt på 1700- og 1800-tallet.

Les mer: Norges første reality - ukesvis med sex og flatfyll

Hode på steile og hjul

En som er over gjennomsnittet interessert i historien om henrettelsesmetoder er overlege og forfatter Torgrim Sørnes.

Han har skrevet fire bøker som tar for seg norske henrettelser i perioden 1765 - 1876.

De verste måtene å straffe fortidens forbrytere på, handlet mye om grotesk tortur med døden til følge, og likskjending på det groveste, forteller han.

STEILE OG HJUL: De som begikk landeveisrøveri, skulle få hodet kuttet og etterpå ble det satt på en stake. Foto: Det Kongelige bibliotek Århus.
STEILE OG HJUL: De som begikk landeveisrøveri, skulle få hodet kuttet og etterpå ble det satt på en stake. Foto: Det Kongelige bibliotek Århus. Vis mer

Den «mildeste» form for henrettelse kan vel sies å ha vært halshugging med øks.

Siste gangen denne metoden ble brukt i Norge, var i 1876, ifølge Sørnes:

- Hva som skulle skje med det hodeløse liket etter at selve halshuggingen var gjennomført, varierte noe. Hvis det var landeveisrøveri, skulle hodet settes på en stake, og den hodeløse kroppen legges på et hjul og settes opp på en steile, sier Sørnes til Vi.no.

Selve opphengingen, steilingen, var en skamstraff som skulle ydmyke den dømte offentlig og sverte vedkommendes ettermæle, ifølge Wikipedia.

Sammen med den ekstreme torturen, skulle dette også virke avskrekkende på andre og på den måten forhindre nye forbrytelser.

«Selvmord» hos bøddelen

Den såkalte forordningen ble formet 7. februar 1749. Den omhandlet «grove mord» - mord på ektefelle, arbeidsgiver, eller mord begått kun i den hensikt å bli henrettet.

- Man trodde den gang at henrettede forbrytere gikk direkte til himmels, mens selvmordere gikk til helvete og forble der; dermed var det ikke uvanlig å begå selvmord ved hjelp av bøddelen. Forordningen hadde til hensikt å skremme akkurat disse morderne, forklarer Sørnes.

Den dømte skulle fraktes til henrettelsesstedet på søppeltømmerens slede, med bakbundne hender og et tau rundt halsen. På veien skulle han knipes med glødende tenger fem ganger. Deretter skulle hånden hugges av, så hodet, og så skulle alt opp på steile og hjul.

Siste gangen denne straffemetoden ble utført var i 1778, da Randi Amundsdatter på 15 år, ble henrettet for å ha slått ihjel sin mor med en hakke, og planlagt å myrde sin far etterpå.

I 1841 utenfor Sogndal ble giftmorderen Johannes Eggum henrettet, og deretter ble liket lagt på steile og hjul.

- Justisdepartementet bestemte at kroppsdelene skulle tas ned etter tre døgn av hensyn til folkehelsen; en skikk de hadde begynt med i 1832, da rovmorderen Martin Pedersen ble lagt på steile og hjul utenfor Lillehammer. Før 1832 ble kroppsdelene i prinsippet liggende der til de falt ned av seg selv, forteller Sørnes.

Mor og datter tok livet av åtte barn

Hvis forbrytere hadde begått barnemord, skulle hodene settes opp på staker, mens kroppene skulle begraves på henrettelsesstedet.

- Siste gangen det skjedde var også i 1832, da mor og datter ble halshugget sammen, for å ha tatt livet av minst åtte barn, muligens mange flere, opplyser Sørnes.

Ved forbrytelser som mordbrann kunne man brenne opp det hodeløse liket etter henrettelsen.

Sist var i 1833, da Nils Narumseie ble henrettet på denne måten etter å ha tatt livet av åtte personer, og brent dem inne i deres eget hus.

BRENT PÅ BÅL: Av alle de bilder om brenning på bål, er dette faktisk det mest realistiske, ifølge Sørnes. Vi vet av bødlenes regninger at minst fire-fem favner med ved var minimum, pluss flere tønner tjære. På dette bildet, som viser brenningen av Jan Hus, ser man hvor digert et bål måtte faktisk være for å brenne et menneske opp. Foto: Wikipedia.
BRENT PÅ BÅL: Av alle de bilder om brenning på bål, er dette faktisk det mest realistiske, ifølge Sørnes. Vi vet av bødlenes regninger at minst fire-fem favner med ved var minimum, pluss flere tønner tjære. På dette bildet, som viser brenningen av Jan Hus, ser man hvor digert et bål måtte faktisk være for å brenne et menneske opp. Foto: Wikipedia. Vis mer

Radbrekking

Før 1815 var man noe mer raffinert i måtene å henrette folk på. Mest beryktet var «radbrekking»:

- Dette var en militær straff hvor den dømte ble bundet fast til et digert vognhjul, og så skulle bøddelen knuse så mange knokler som mulig i kroppen hans, uten å ta livet av ham, sier Sørnes.

Poenget var at forbryteren skulle lide så lenge som mulig – rekorden i Europa var ni døgn.

RADBREKKING: Alternativet til den grusomme straffemetoden kunne være at forbryteren ble benådet til å motta «nådestøtet» - at skarpretteren kunne drepe med et stikk i hjertet når radbrekkingen var fullført. Foto: Wikipedia.
RADBREKKING: Alternativet til den grusomme straffemetoden kunne være at forbryteren ble benådet til å motta «nådestøtet» - at skarpretteren kunne drepe med et stikk i hjertet når radbrekkingen var fullført. Foto: Wikipedia. Vis mer

I særdeles alvorlige tilfeller, kunne offeret også bli levende partert mens vedkommende var bundet fast til hjulet. Lidelsen skulle vare lengst mulig, og bøddelen måtte være nøye slik at han ikke drepte offeret for tidlig.

Radbrekking ble brukt i Norge helt frem til 1768. Da på øya Leksa i Trondhjemsfjorden, på en soldat som hadde myrdet sin nabo tilsynelatende helt motivløst, ifølge Sørnes.

Straff for dyresex

Personer som ble fersket i å ha sex med dyr, ble kalt sodomitter. Straffen var å brennes levende. Dyrene skulle også brennes, men kunne slaktes først.

- Den siste sodomitt som ble levende brent var Anders Alstad, utenfor Kyrkseterøra i 1723. Han ble brent for å ha hatt samleie med to hester, forklarer forfatteren.

Etter dette ble loven omgjort slik at alle ble benådet til å bli kvalt eller halshugget først, og så brent opp etterpå.

Den siste sodomitt som ble brent på denne måten var den 17 år gamle Kristen Paulsen i 1758, brent på Munkholmen på Sørlandet.

Han ble dømt for å ha hatt seg med en ku, og ble kvalt først, utdyper Sørnes.

Voldtok fem år gammel datter

Når det gjaldt sedelighetsforbrytelser, var incest det vanligste på 1700-tallet.

Den siste henrettelsen for det i Norge, skjedde med Lars Skogenes i Rogaland i 1780 – han hadde hatt sin datter som sex-slave i årevis, og også myrdet to av barna hans.

Han ble halshugget først, og liket ble deretter brent.

- Før ham var det Svend Blekenget i Nord-Trøndelag, som hadde voldtatt sin fem år gamle datter. Han ble også halshugget og brent, forteller Sørnes.

I 1761 ble Jørgen Roksrud halshugget på Ås i Akershus for å ha hatt sex med sin stedatter. Han ble riktignok benådet av kongen, men benådningen rakk ikke frem før to dager etter henrettelsen.

Noe av det mest oppsiktsvekkende var at i alle disse tre tilfellene, ble døtrene gitt mildere straffer, ifølge forfatteren.

«Hor» - det vil si at en gift person hadde sex med en som han/hun ikke var gift med, var i prinsippet også belagt med dødsstraff, men denne ble sjelden brukt.

- Den siste som ble halshugget for hor var Hans Jensen fra Lofoten, som hadde deltatt i et slags sex-kollektiv sammen med to andre. De ble alle tre halshugget i 1751.

Les mer: Har du lagt merke til at menn og kvinner banner forskjellig?

Tyver ble brennmerket

For tyveri kunne man bli hengt frem til 1769, særlig om man hadde begått tyveri av store verdier, eventuelt stjal en hest eller ku.

Dersom det ble begått innbrudd skulle man også henges. Det samme gjaldt hvis man brøt ut av fengselet og deretter stjal.

- For «ringetyveri», det vil si hvis man stjal småting, var straffen pisking og brennemerking, forteller Sørnes.

Brennemerket besto av et bilde av en galge - et rammeverk som ble brukt til henrettelse ved henging. Var det første gang ble bildet brent inn i forbryterens hånd.

- Hvis det var andre gang, ble forbryteren brennemerket på ryggen. Om det var tredje gang, ble vedkommende brent midt i pannen og deretter pisket, sier forfatteren.

Som «frosting på kaka» ble straffen rundet av med utvisning fra distriktet.