«Verdens lykkeligste mann»

Gjentatte ganger unnslapp Eddie gasskammeret. Nå er han 100 år og kaller seg verdens lykkeligste mann

Eddie Jaku unnslapp døden gang etter gang i konsentrasjonen Auschwitz og ble nesten gjort steril av nazistene. I dag har 100-åringen stor familie i Australia og kaller seg verdens lykkeligste mann.

GIFTET SEG ETTER KRIGEN: Flore og Eddie giftet seg 20. april 1946. Det ble starten på et langt og lykkelig liv. Foto: Privat
GIFTET SEG ETTER KRIGEN: Flore og Eddie giftet seg 20. april 1946. Det ble starten på et langt og lykkelig liv. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Hvordan kan en som har blitt utsatt for det grusomste, hevde å være verdens lykkeligste mann? Da Eddie Jaku (100) som ung mann ble sendt i konsentrasjonsleir, hadde han kanskje ikke sett for seg at han en dag skulle ha et lykkelig liv sammen med storfamilien i Australia.

I biografien «Verdens lykkeligste mann», som er oversatt til 20 språk og utgis på norsk på Kagge forlag, forteller han om grusomhetene han opplevde i konsentrasjonsleirene Buchenwald og Auschwitz. Biografien er også en berettelse om en utrettelig kamp for livet, og et intenst ønske om å overleve. Den handler om å ta én dag om gangen, konsentrere seg om å holde kroppen i gang og å stenge alt ute.

«De som brukte tid på å gruble over alt de hadde mistet – tilværelsen, pengene, familien – ville ikke greie seg», skriver han i boka.

Bryllupsdag på Hitlers bursdag

Jaku mener lykken ligger i våre egne hender og at den kommer innenfra, og fra menneskene du elsker. «Hvis du er frisk og lykkelig er du millionær», skriver han.

I 1950 flyttet familien til Australia hvor de har bodd siden. Her har Jaku og kona Flore fått flere barn og barnebarn. Jaku tenker mange ganger på hvor heldige de er og hvor godt de har det.

Hvert år feirer Jaku og Flore bryllupsdagen 20. april – samme dag som fødselsdagen til Hitler.

- Vi er her fremdeles; Hitler er der nede (...) For meg er dette den beste hevnen, og den eneste hevnen jeg er interessert i: å være verdens lykkeligste mann, skriver han.

HEVNEN OVER HITLER: Eddie Jakus hevn over nazistene, er å bli verdens lykkeligste mann. Foto: Katherine Griffiths/Kagge forlag
HEVNEN OVER HITLER: Eddie Jakus hevn over nazistene, er å bli verdens lykkeligste mann. Foto: Katherine Griffiths/Kagge forlag Vis mer

I blodig pysjamas

La oss spole tilbake til datoen som for alltid ble prentet inn i verdenshistorien: 9. november 1938 låser den 18 år gamle studenten Eddie Jaku seg inn i familiens hus i Leipzig. Huset er mørkt og foreldrene er borte. Eddie, født Abraham Salomon Jakubowicz, er sønn av polske jødiske immigranter som har bygget seg et liv i Leipzig. I Tuttlingen sør for hjembyen studerer han under falskt navn på grunn av Tysklands antisemittistiske strømninger. Likevel skjønner han ikke fullt ut hvor stort jødehatet er blitt i landet.

Når han kommer hjem til tom leilighet, blir han bekymret. Men han låser seg inn og sovner til slutt i sin gamle seng.

Mens han sover, brenner synagoger over hele byen.

FAMILIE OG KJÆRLIGHET: For Eddie Jaku var det vanskelig å gå videre med sorgen etter krigen. Han skriver at kjærligheten og familien har reddet ham og gjort ham til et lykkelig menneske. Foto: Privat
FAMILIE OG KJÆRLIGHET: For Eddie Jaku var det vanskelig å gå videre med sorgen etter krigen. Han skriver at kjærligheten og familien har reddet ham og gjort ham til et lykkelig menneske. Foto: Privat Vis mer

Natten fikk seinere navnet «Krystallnatten» eller «Novemberpogromen» og er betegnelsen på den landsomfattende, voldelige jødeforfølgelsen natta mellom 9. og 10. november. Jøder og jødisk eiendom ble utsatt for voldshandlinger og angrep i hovedsak fra det nazistiske partiet NSDAP og Hitlerjugend. Angrepene skjedde med Adolf Hitlers bifall. Pogromen markerer starten på holocaust.

I femtida på morgenkvisten 10. november, våkner Eddie brått av at ti nazister bryter seg inn i huset. De slår ham nesten i hjel og en av nazistene forsøker å risse et hakekors inn i armen hans. I blodig pysjamas blir han kastet på gata og må se på at familiehuset blir ramponert. Han blir ført bort med lastebil, men skjønner ikke da at marerittet bare så vidt har begynt.

Blant annet forteller han om en grusom lek vaktene i Buchenwald hadde hver morgen: De åpnet portene og slapp ut mellom to og tre hundre mennesker. Da de hadde kommet 30–40 meter av gårde, ble fangene skutt i ryggen og drept av vaktene.

«En uunnværlig jøde»

Jaku hadde en utrettelig vilje til å overleve og hadde flere fluktforsøk. Fra Buchenwald flyktet han via Nederland, Belgia og Frankrike hvor han til slutt ble arrestert. Herfra ble han sendt til Auschwitz.

Da Jaku kom til Auschwitz i 1944 sto Dr. Joseph Mengele i hvit frakk omgitt av SS-offiserer og ventet. Da jødene kom, sorterte han ut de som skulle få arbeide, hvem han ville utføre sine grusomme eksperimenter på og hvem som skulle dø. Jaku ble valg til å bli «en god arbeider», mens hans foreldre ble sendt til gasskamrene.

At Jaku hadde utdannelse og var en dyktig mekaniker ble hans redning. Av nazistene ble han klassifisert som «en økonomisk uunnværlig jøde». Han var likevel på vei til gasskamrene tre ganger, men ble i siste liten oppdaget og fraktet vekk av vaktene.

PÅ FLUKT: Eddie fotografert i Belgia i 1941. Senere skulle han bli arrestert og sendt til Auschwitz. Foto: Privat
PÅ FLUKT: Eddie fotografert i Belgia i 1941. Senere skulle han bli arrestert og sendt til Auschwitz. Foto: Privat Vis mer

Kunne våkne i døde kameraters armer

I tillegg til å kjempe kampen for å overleve nesten uten mat, umenneskelige mengder arbeid, tortur og frost var Jaku vitne til nazistenes grusomme handlinger. Han så nazister som tok barn fra mødre og som knuste barnehoder i veggen. Han jobbet for å beholde troen på at det fortsatt fantes gode mennesker. En av vaktene snek litt ekstra mat til ham nå og da. I biografien skriver Jaku at dette ga ham styrke.

Han gjorde det han kunne for å tilpasse seg det han beskriver som et liv i helvete. Om natta sov han naken med de andre fangene i kuldegrader. De måtte være nakne for at de ikke skulle rømme og lå tett inntil hverandre for å overleve. Mellom ti til 20 av dem frøs i hjel hver natt.

«Du kunne sovne i armene til naboen i et forsøk på å overleve, og når du våknet, kunne han ligge der gjennomfrossen og stirre på deg med store, døde øyne», skriver Jaku i boka.

NY START: I Australia startet Eddie og familien et nytt liv. Han åpnet bensinstasjonen Mascot på 1950-tallet. Foto: Privat
NY START: I Australia startet Eddie og familien et nytt liv. Han åpnet bensinstasjonen Mascot på 1950-tallet. Foto: Privat Vis mer

Han priser seg lykkelig over vennskapet som oppsto med medfangen Kurt. De hjalp hverandre gjennom grusomhetene. I begynnelsen drakk de kaffe om morgenen, men én morgen oppdaget Jaku en spesiell lukt fra koppen. Det viste seg at de fikk servert kaffe med bromid – et kjemikalie som ble brukt for å dempe sexlysten til unge menn. Fangene ble servert så store mengder at de ble sterile.

Jaku og Kurt klarte å unngå kaffen i tide.

Fluktforsøk

Jakus sterke vilje til å overleve førte også til fluktforsøk fra Auschwitz. Med hjelp fra en av vaktene klarte han å komme seg ut av leiren og flyktet inn i skogen. Da han til slutt kom til et avsidesliggende hus i skogen banket han på.

Han trodde først han skulle få hjelp fra den polske mannen som åpnet døra. I stedet rettet han et gevær mot Jaku. Jaku flyktet, men mannen klarte til slutt å skyte ham i den ene leggen. Jaku skjønte at han ikke ville komme langt i fangedrakt og valgte å snike seg inn igjen i leiren hvor han fikk hjelp av en av fangene som var lege.

I biografien skriver han ned sine tanker om mannen som skjøt:

«Hater jeg denne mannen? Nei, jeg hater ingen. Han var bare svak og sikkert like redd for meg. Han lot frykten vinne over moralen. Og jeg vet at for hvert onde menneske i verden finnes det et godt. Med hjelp fra gode venner ville jeg overleve en dag til».

PERSONLIG EIENDEL: Eddie Jaku med beltet sitt. Beltet var den eneste personlige eiendelen han ikke ble fratatt da han kom til Auschwitz. Foto: Kathrine Griffiths / Det jødiske museet i Sydney
PERSONLIG EIENDEL: Eddie Jaku med beltet sitt. Beltet var den eneste personlige eiendelen han ikke ble fratatt da han kom til Auschwitz. Foto: Kathrine Griffiths / Det jødiske museet i Sydney Vis mer

Frihet og sorg

Jaku ble værende i leiren helt til nazistene drev fangene ut på dødsmarsjen i januar 1945. Da klarte han endelig å flykte og ble reddet av soldater fra de allierte styrkene.

Han startet et nytt liv i Belgia, hvor han forelsket seg i Flore som skulle bli kona hans i til nå 74 år. Det var ikke før etter krigen han ble slått ut av det han hadde opplevd og av sorgen over alt og alle han hadde mistet.

Han var en ulykkelig skygge av seg selv. Han var usikker på hvorfor han var i livet og hvorfor han ønsket å leve.

Redningen kom da han ble pappa for første gang. Ifølge ham selv ble han reddet av familien og kjærligheten. Lykkefølelsen over å være i live kom. «Å ha mat på bordet etter å ha sultet i årevis var herlig», skriver han.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer