Full hovmester og en dubbet Askepott - slik ble julas TV-tradisjoner til

For 54 år siden sang Sølvguttene jula inn på tv for aller første gang. Det var begynnelsen på en tradisjon med julesendinger som fremdeles holder stand.

KULTSTATUS: Det er bare i Norge at «Grevinnen og hovmesteren» sendes lille julaften, andre steder går den på nyttårsaften. Foto: NTB
KULTSTATUS: Det er bare i Norge at «Grevinnen og hovmesteren» sendes lille julaften, andre steder går den på nyttårsaften. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Fjernsynets inntog i 1960 fikk også følger for julefeiringen i de tusen hjem. De aller første julesendingene besto av gudstjenester og konserter. Og en amerikansk familieopera, «Amahl og de nattlige besøkende», en enakter skrevet for spesielt for NBC.

Siden da har en vrimmel av tv-kanaler og konsepter funnet sin plass i forbindelse med jula. Men i mange år hadde Norge bare én kanal, og det var NRK. Der inntok tidlig Erik Bye skjermen på julaften med «Vi går om bord» fra Store Studio. Programmet var blitt sendt i radio siden 1959, men kom nå også på tv. Blant gjestene i den første sendingen julaften 1963 var seks sølvbrudepar. Best av dem huskes nok fru Espegren, som ble gjenforent med sin mann, misjonærkjempen Agnar Espegren, som i all hemmelighet hadde reist hjem fra Hongkong for anledningen og møtte sin kone forkledd som julenissen.

I 1966 sang Sølvguttene jula inn på NRK før første gang. Siden har det vært fast innslag på julaften, og for mange er det idet koret synger «Deilig er jorden» at selve jula ringes inn.

Direktesendingen fra Universitetets aula ble det faste holdepunktet i NRKs julekveldssending fram til 1970.

Jul i Huskestua

En gjenganger på julekveldene fra 1974 var «Jul i Huskestua» med Odd Grythe, Ivar Ruste og Arnt Haugen. Sendingen var i farger og gikk fra Nordre Skøyen hovedgård. Undertittelen på programmet var «For folk som har levd en stund». På denne tida ble det også vanlig å sende riktig gamle norske spillefilmer 24. desember, som «Tante Pose» fra 1940. Men bortsett fra «Grevinnen og hovmesteren», sendt første gang lille julaften i 1980, er det julaftens formiddag som er blitt den viktigste sendetida for juletradisjoner på tv.

Disneys «Donald Duck og vennene hans ønsker god jul» har NRK sendt nesten hver julaften siden 1979. De som hadde «svenskeantenne» kunne se Donald-filmene allerede i 1960.

Fra 1999 har formiddagen på julaften vært preget av 1970-tallet, med den tysk-tsjekkiske «Tre nøtter til Askepott» og «Reisen til julestjernen». Sammen med Donald og vennene hans er dette blitt det faste innslaget i timene før julen ringes inn.

Det ER litt pussig at hele halve Norge benker seg foran en dubbet, tjekkisk versjon av Askepott på julaften! Men ingen jul uten Knut Risans fortellerstemme! Video: Youtube. Vis mer

For de yngste

Fra 1979, da NRK sendte «Jul i Skomakergata» første gang, har fjernsynets julekalendere blitt et viktig innslag for de yngste seerne i adventstida. Ikke minst på åttitallet. Da kom, på rekke og rad, «Teodors julekalender» (1986), «Portveiens julekalender» (1987) og «Vertshuset den gyldne hale» (1989). «Jul i Blåfjell» fra 1999 resulterte i at mange barn gikk rundt med blå nisselue.

Julekalenderen ble lansert som en helt produktpakke med julehefter, bøker, CD-er, spill, leker og klær. TV2 begynte sine sendinger i 1992 og produserte også julekalendere – beregnet på noe eldre tv-tittere. I 1994 ble «The Julekalender» med The Travellin’ Strawberries sendt for første gang. Nissene sang og snakket en blanding av norsk og engelsk og Arve Opsahl hadde en gjesterolle som nissen «Gammel nok». Serien var en stor suksess og ble fulgt av hundretusenvis av seere.

Kvelden før kvelden

Hver eneste lille julaften siden 2002 har «Kvelden før kvelden» vært fast innslag i NRK. Programmet er en blanding av sang og musikk, matlaging og gjester i studio. Programlederne hentes fra første divisjon av kjente artister og tv-folk, det samme gjelder kokken som skal vise folket hvordan man får sprø svor på juleribba. Forløperen var musikkprogrammet «Da Capo», ledet av Vidar Lønn-Arnesen, som gikk på tv i ti år fram til 2001. Men allerede i 1980 kunne norske fjernsynsseere komme i julestemning med «Grevinnen og hovmesteren», sketsjen der butleren James serverer Miss Sophie og fire imaginære, avdøde gjester på hennes 90-års fødselsdag. James må skåle på vegne av alle fire, blir mer og mer bedugget og snubler, elleve ganger i alt, over isbjørnskinnet på gulvet.

Originaltittelen var «Dinner for One», et britisk teaterstykke fra 1920-tallet. Tv-sketsjen ble først produsert som det sveitsiske bidraget til Montreux-festivalen i 1963. Den fikk kultstatus i Tyskland, senere også i blant annet Sverige, Sveits, Estland og Sør-Afrika. Men det er bare i Norge at «Grevinnen og hovmesteren» sendes lille julaften, andre steder går den på nyttårsaften.

Hos oss ble forslaget om å gå over til å sende sketsjen i farger nedstemt av seerne i 2001. Tradisjoner skal ikke brytes!

Kilder: Norsk Folkemuseum, nrk.no, wikipedia.no

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer