Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Det ble en påske vi kommer til å minnes. Selv om den ikke ble av det minneverdige slaget. Faktisk har vi vel aldri hatt en mindre minneverdig ferie. Sett bort fra den jula hele familien var syk etter tur, eller et par høst- og vinterferier der regnet trommet jevnt mot taket og den ene dagen gled inn i den andre i en endeløs døs av brakkesjuke.

Når jeg tenker meg om har det vært noen kjipe ferier før denne og. Jeg har for eksempel vært sur i Budapest og matforgiftet i Paris. Og Egypt. Og Israel. Jeg har stått med regnvann til knærne i en stengt hotellrestaurant i syden med en ettåring på armen og baby i magen på en ferie jeg følte at jeg virkelig hadde fortjent etter et halvt år med døgnkontinuerlig morgenkvalme.

For ikke å glemme det året flytrafikken i hele den vestlige verden ble lammet av askeskyen fra Island. Og har vi allerede glemt sandstormen over Kanariøyene i februar?

Frykten for kjedsomhet

Det kan være verdt å huske at livet ikke bare var solskinn og regnbuer før et virus fra Wuhan kom og snudde opp ned på tilværelsen. Det var hverdager som ikke gikk opp og uferdige prosjekter som ble liggende like urørt fra helg til helg. Prokrastinering er ingen ny oppfinnelse, selv om den har fått gode kår hos meg de siste ukene.