Inger har alltid vært en bestemt dame, og er ikke redd for å si ifra. Som da hun gikk ut i lokalavisa og klaget på maten de får servert på sykehjemmet. Foto: Ellen Jarli
Inger har alltid vært en bestemt dame, og er ikke redd for å si ifra. Som da hun gikk ut i lokalavisa og klaget på maten de får servert på sykehjemmet. Foto: Ellen Jarli Vis mer

Inger (107) er en av Norges eldste:

– Fritid? Nei, det har jeg aldri hatt!

Inger fra Grue har overlevd to kriger, stelt hus, fjøs og født åtte barn. – Prevensjon visste jeg ingenting om!

Publisert
Sist oppdatert

Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Inger Kojedahl, en av Norges eldste, har glimt i øyet der hun sitter i rullestolen sin ved Grue alders- og sykehjem i Kirkenær i Hedmark og drikker kaffe fra en mønstret porselenskopp. Rundt seg har hun tre av døtrene sine, Ingeborg på 78, Ellen (83) og Anne-Marie (67), som har kommet på besøk for å feire Ingeborgs bursdag.

– I min tid tok vi imot de ungene vi kunne få. Men jeg må si jeg synes det er helt greit at unge i dag bruker prevensjon. Likevel skal ikke jenter ligge med alle, huff og huff, sier Inger og tar en slurk av kaffen.

Moren skilte seg

Inger ble født i 1912 og var yngst av seks søsken. Faren Olav var litt av en eventyrer og reiste både til Russland og Canada på tømmerhogst. Der tjente han godt, men moren til Inger fikk etter hvert nok av å være alene på gården med alle barna, og tok med seg ungene til hovedstaden i 1927. Inger var 15, og ble sendt i huspost til tante Dolly og onkel Christoffer. Der trivdes hun ikke, men som 15-åring i en familie med dårlig råd var det ingen andre alternativer enn å jobbe.

– Skilsmisse var ikke dagligdags den gang. Men jeg var stolt over at moren min skilte seg. Far var mest opptatt av seg selv. Jeg har fått høre at min dåp måtte utsettes i åtte måneder fordi far var bortreist, forteller Inger.

<strong>Alle sammen:</strong> Dette bildet ble tatt av hele familien i 1961. Bakerst fra venstre Kari, Ellen, Ingeborg, Oddbjørg, Ingrid og Per Olav. Fremst fra venstre Anne Marie, mor Inger, far Olav og Knut. Døtrene har Lundebydrakt, som tre av dem har brodert selv, mens Inger har brodert til Ingeborg og Kari. Inger har også sydd sin egen Solør/Odalsbunad. Foto: Privat
Alle sammen: Dette bildet ble tatt av hele familien i 1961. Bakerst fra venstre Kari, Ellen, Ingeborg, Oddbjørg, Ingrid og Per Olav. Fremst fra venstre Anne Marie, mor Inger, far Olav og Knut. Døtrene har Lundebydrakt, som tre av dem har brodert selv, mens Inger har brodert til Ingeborg og Kari. Inger har også sydd sin egen Solør/Odalsbunad. Foto: Privat Vis mer

Da hun var 16–17 år, reiste hun tilbake til Helset for å hjelpe onkelen sin, som hadde overtatt gården etter faren hennes. Hun lagde mat og stelte dyra mens onkelen, som var tømmerhogger, var borte i 14 dager av gangen.

Traff mannen på dans

Det var på dans i Elverum hun traff sin kommende ektemann, Olav, for første gang. Da var hun 17.

– Han var kjekk, høy og mørk. Og så var han veldig pågående, minnes Inger og smiler.

Det forelskede paret bodde på hver sin side av Glomma. For å møtes syklet de gjerne tre mil.

– Bryllupet vårt var svært enkelt. Vi giftet oss i den gamle Østerdalsstua på Helset, hvor jeg var født. Til middag var det oksestek og bløtkake som jeg hadde bakt sjøl. Jeg husker at vi fikk en kalv i gave av søsteren til Olav, dessuten ei veggklokke og spisebestikk.

<strong>GIFTEMÅL:</strong> Inger og Olav Kojedahl giftet seg på gården Helset i Elverum 25. mai 1935. Foto: Privat
GIFTEMÅL: Inger og Olav Kojedahl giftet seg på gården Helset i Elverum 25. mai 1935. Foto: Privat Vis mer

Inger ser opp. Hun er kledd i en mønstrete topp, men beklager at hun ikke er fin nok på håret. Klippetimen hos frisøren er en dag for sein.

Fødte åtte barn

Det første barnet, Ellen, kom allerede i mars 1936. Deretter kom barna på rekke og rad, det siste i 1954, alle hjemmefødsler.

– Jeg fødte alle sammen hjemme i senga mi, uten bedøvelse. De var friske og sterke alle sammen, forteller Inger.

Det var et arbeidsomt liv. Opp klokka seks, ordne mat og kaffe til karene som jobbet ute, så ei økt i fjøset. Foruten kyr hadde de griser, sauer, høner og hester. Så inn for å vekke ungene og gi dem mat og matpakker.

<strong>BESØK:</strong> Inger får ofte besøk av døtre og barnebarn. Fra venstre bak: Anne Marie Kojedahl (67), Ingeborg Olaussen (78), Ellen Ødegård (83), barnebarnet Ragnhild Vangerud (43), Inger Kojedahl (106) og barnebarnet Mari Ottesen (58), som også jobber ved sykehjemmet. Foto: Ellen Jarli
BESØK: Inger får ofte besøk av døtre og barnebarn. Fra venstre bak: Anne Marie Kojedahl (67), Ingeborg Olaussen (78), Ellen Ødegård (83), barnebarnet Ragnhild Vangerud (43), Inger Kojedahl (106) og barnebarnet Mari Ottesen (58), som også jobber ved sykehjemmet. Foto: Ellen Jarli Vis mer

Ungene til Inger ble ikke bortskjemte med mye kos. Som små ble de plassert i ei lekegrind, og måtte greie seg selv. Det var også en selvfølge at de store passet småsøsknene sine.

– Nei, det var ikke tid til å dulle med barna sine og bære dem rundt. Det var helt utelukket å holde på slik foreldre gjør i dag. Nå er barn så bortskjemte at det er en gru, sier Inger bestemt.

– Fritid?

– Nei, det har jeg aldri hatt!

Men hun har heller aldri klaget over at det var mye å gjøre.

– I min tid hjalp ikke mannfolk til hjemme. Min mann har aldri skiftet en bleie eller vasket opp en kopp. Slik var det bare, forteller Inger.

Krever bedre mat

Hun hører dårlig, og for ett år siden brakk hun lårhalsen. Hun kan ikke gå lenger, og bor nå fast på et rom på sykehjemmet.

Inger er ikke ei dame som finner seg i hva som helst. Som 104-åring gikk hun ut i lokalavisa Glåmdalen og klaget over den dårlige maten på sykehjemmet. «Vi må få mer grønnsaker og fisk», krevde Inger. Hun hadde gått grundig til verks og skrevet opp middagsmaten beboerne ble tilbudt de siste ukene. Listen viste at de fikk surkål hele tre ganger i løpet av ei uke, og bare ett fiskemåltid på to uker. Seigt kjøtt og kald grøt ble også servert.

– Jeg er fortsatt ikke fornøyd. Maten vi får kommer i plastposer. Personalet klipper opp posen, slipper innholdet i tallerkenen og varmer opp.

Datter Anne-Marie tar fram et album. Der er Inger i fjøset bare ikledd skaut, bh og oppbrettede bukser. De ser på et bilde fra 17. mai av hele ungeflokken, og et portrett av Inger som 105-åring.

<strong>BUDEIE:</strong> Inger ble tidlig vant til å jobbe. Her er hun i gang med fjøsstellet ved Kongsgården på Grue vestside i 1969. Denne gården kjøpte familien etter at de hadde forpaktet prestegården i noen år. Foto: Privat
BUDEIE: Inger ble tidlig vant til å jobbe. Her er hun i gang med fjøsstellet ved Kongsgården på Grue vestside i 1969. Denne gården kjøpte familien etter at de hadde forpaktet prestegården i noen år. Foto: Privat Vis mer

– Her er jeg bare ei stygg, gammel kjerring, konstaterer Inger kjapt. Hun stopper ved et bilde fra 100-årsdagen hennes med barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn. Til sammen har Inger 108 etterkommere; barnebarn, oldebarn og tippoldebarn.

– Hva synes du om at du er 107 år?

Hun stopper opp. Tenker seg om. Smiler forsiktig:

– Det er forferdelig kjedelig. Egentlig burde det ikke vært lov å bli over 100 år. Det er vemodig å tenke på alt jeg har greid tidligere. Men det dumme hjertet mitt slutter ikke å slå.

Artikkelen er først publisert i Allers.

Stadig flere 100-åringer

I januar 2019 var det 1079 personer i Norge over 100 år, 900 kvinner og 179 menn. Kvinnene lever lengst, men også snittsalderen for menn øker. I 1990 var den 76,5 år, i 2017 86,5 år. For kvinner økte levealderen med fem år til 89,5 år. Fortsetter utviklingen, vil de gamle bli enda eldre. Antallet som er 90 eller eldre øker og vil utgjøre mer enn dobbelt så mange i 2040 som i dag, og hele fire ganger flere i 2060. I januar 2019 er det registrert 68 nordmenn som er 105 år eller eldre. Her finner vi altså Inger Kojedahl, som ble 107 år i august.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer