Å være usosial fra tid til annen er en naturlig del av livet, men utvikler dette seg til å bli alvorlig ensomhet, kan dette faktisk være livsfarlig.

- For dem som opplever ensomhet er dette selvsagt et stort problem, og noe det er viktig å gripe fatt i, sier Linn-Heidi Lunde, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og psykologspesialist ved Haukeland universitetssykehus.

Helseskadelig ensomhet

- Ensomhet kan være en risikofaktor for å utvikle depresjon som potensielt sett kan være dødelig dersom den ikke behandles, understreker Lunde videre.

Intens, langvarig ensomhet – det å savne sosial kontakt over lengre tid – kan innvirke både på den fysiske og mentale helsen, ifølge Magnhild Nicolaisen, sosiolog ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Hun forsker på helse og livskvalitet hos eldre, og kan fortelle at studier har vist en overdødelighet hos eldre i perioden etter at ektefellen døde.

– Dette kan ha sammenheng med at følelsen av sorg, savn og ensomhet kan virke sterkere blant skrøpelige og sårbare eldre, og bidra til mindre motstandskraft mot sykdommer, sier Nicolaisen og legger til:

- Studier viser også at ensomhet og liten sosial støtte kan være forbundet med økt risiko for hjerte-karsykdommer og inflammatoriske sykdommer.

- Overdrevent negativt

Samtidig er det slik at det å leve også innebærer at man vil føle seg ensom i blant, spesielt når man har opplevd tap, understreker Lunde.

​Men psykologen mener at folk flest har et overdrevent negativt bilde av hva det innebærer å bli eldre, for eksempel at eldre er mer ensomme enn yngre.

- Forskningen viser nemlig at dette ikke er tilfelle, de fleste eldre er ikke ensomme, sier hun.

I en artikkel publisert i Scandinavien psychologist for to år siden, skriver Lunde at både yngre og eldre nordmenn aldri har hatt flere venner enn nå, ifølge forskning og statistikk som går tilbake over 70 år.

Anders Barstad, forsker ved Statistisk sentralbyrå, og forfatter av boken “Levekår og livskvalitet - Vitenskapen om hvordan vi har det”, forteller at det enda er vesentlige mangler og hull i kunnskapen på dette feltet.

- Det er liten tvil om at det er en statistisk sammenheng mellom ensomhet og risikoen for en tidlig død, men i hvilken grad det er en årsakssammenheng er fremdeles uklart. Jeg tror det er viktig å ikke “demonisere” ensomheten. Alle kan oppleve ensomhet fra tid til annen, det hører med til det å være menneske, understreker Barstad.

Mindre ensom i Norge

Forsker ved Velferdsforskningsinstituttet, Thomas Hansen, mener at ensomhet og tidlig død blir en spissformulering.

– Det er snakk om en statistisk sammenheng, og forskjellene i levetid mellom ensomme og ikke ensomme er nok ikke store, sier Hansen. Dessuten må ensomheten være av en kronisk og alvorlig grad om den skal påvirke helse og levetid.

Sammen med kollega Britt Slagsvold presenterte Hansen i en artikkel i tidsskriftet Social Indicators Research resultater fra en sammenlignende studie av ensomhet i eldre år. Studien ble gjennomført i 2015 og analysene bygger på data fra over 30.000 personer i alderen 60–80 år fra elleve ulike europeiske land.

Forskerne fant at andelen eldre som plages av ensomhet, er lavere i Norge enn noen av de andre landene i studien. Kun én av ti norske 70-åringer oppgir at de ofte føler seg ensomme.

– De aller fleste eldre som er “ensomme” rapporterer om en mild og form for ensomhet, som oppstår «av og til» og ikke «ofte». Den milde formen har nok langt mindre skadelige virkninger enn den mer intense og kroniske, sier Hansen videre.

– Den kroniske og alvorlige formen, som har mer skadelige helsevirkninger, henger sammen med andre helserisikoer, så det er vanskelig å si i hvilken grad det er ensomheten eller disse andre faktorene som faktisk går ut over helsen, sier Hansen.

– Han understreker at det er først og fremst i særlig høy alder, over cirka 75 år, at ensomheten øker. Dette skyldes utfordringer med å dekke sosiale behov som følge av helseproblemer og tap av nærpersoner gjennom død. De yngre eldre, som er i 60- og 70-åra, oppgir generelt nokså høy livskvalitet og lav grad av ensomhet, sier forskeren videre.

Han legger til at det er store individuelle variasjoner i mønstrene, avhengig av blant annet livssituasjoner og ens sosiale behov og forventninger.

Ensomhet kan være positivt

Samtidig mener Barstad at ensomheten er et signal om en mangel i vår relasjon til andre, akkurat som sult er et signal om at vi mangler mat.

- Sånn sett er ensomheten positiv; den skaper oppmerksomhet og motivasjon for endring i vårt forhold til andre, sier han.

Nicolaisen understreker at noen foretrekker å være alene i perioder, hun kaller det selvvalgt alenehet .

– Generelt sett så vil slik selvvalgt alenehet påvirke en mindre negativt så lenge man vet at en har tilgang til kontakter, om man måtte ønske det, avslutter hun.