«For meg gikk det greit så lenge jeg var i våken tilstand, om natten kunne jeg plutselig være i full kamp»

Etter Erling Lorentzens død 9. mars er Jakob Strandheim (101) en av få gjenlevende fra Lingeklubben. - Jeg har hatt flaks som kom helskinnet fra det, sier han.

100-åring: Jakob Strandheim da han i fjor rundet 100 år. Bildet han holder er av en yngre utgave av seg selv. Foto: Privat
100-åring: Jakob Strandheim da han i fjor rundet 100 år. Bildet han holder er av en yngre utgave av seg selv. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

101-åringen er en av de fra Shetlandsgjengen med flest turer over Nordsjøen.

Strandheim var ikke en del av Kompani Linge, men jobbet tett med soldatene i den britiske militæravdelingen og var medlem av Lingeklubben, en forening for personer som tjenestegjorde i Kompani Linge under andre verdenskrig, til den ble nedlagt på grunn av få gjenlevende medlemmer i 2007.

- Shetlandsgjengen ble kalt for sjøgjengen og Lingekarene for landgjengen, sier Strandheim til Vi.no på telefon fra Bergen.

Farefulle oppdrag

I løpet av tiden i Skottland møtte han mange av de mer profilerte motstandsheltene.

- Jeg tror Lorentzen var en av dem, men husker ikke helt sikkert. Det begynner jo å bli noen år siden, humrer han.

Ved basen i Scalloway gikk det mye i vedlikehold, trening og forberedelser.

Lingeklubben: Eilert Eilertsen (t.v.), Jakob Strandheim og August Rathke i 2007. De to sistnevnte lever fortsatt. Foto: Marit Hommedal/NTB
Lingeklubben: Eilert Eilertsen (t.v.), Jakob Strandheim og August Rathke i 2007. De to sistnevnte lever fortsatt. Foto: Marit Hommedal/NTB Vis mer

- Vi måtte ta hensyn til hvor de tyske vaktpostene lå. Lokalkjennskap var en betingelse for å overleve oppdragene.

Det var sommeren 1942 at 22-åringen som den gang het Jakob Nilsen ble med i Shetlandsgjengen. Han hadde da vært en tid i handelsflåten, etter at han høsten 1941 sammen med flere andre forlot Norge i familiens brønnbåt. Særlig blant sjøfolk var det mange som ønsket å melde seg frivillig i motstandskampen.

I Shetlandsgjengen var Strandheim styrmann på fiskeskøyta «Andholmen» og nestkommanderende på ubåtjageren «Hitra». Båtene fraktet soldater, våpen og forsyninger til Norskekysten. På returen hadde de gjerne med seg flyktninger eller hemmelige dokumenter. I vinterhalvåret var Shetlandsgjengen et avgjørende ledd i transporten av folk fra Kompani Linge til Norge. Avdelingen var vekselvis underlagt britisk og norsk kommando.

- Hva var det mest krevende i Nordsjøfarten?

- Været kunne være nokså tøft, spesielt med skøytene. Og så var det hele tiden risikoen for at vi skulle bli oppdaget av tyskerne. Et par ganger så vi dem uten at de så oss. Jeg har hatt flaks som kom helskinnet fra det, sier Strandheim.

Tidligere har han fortalt at «Andholmen» måtte gjemme seg for en tysk vaktbåt i et trangt sund. Mannskapet gjorde seg klare med granater og andre våpen, men tyskerne passerte uten å legge merke til dem.

Shetlandsgjengen tok på seg en større risiko enn de fleste nordmenn under krigen. Risikoen for å gå på miner eller bli utsatt for tyske flyangrep var stor, faren for å bli angitt av landsmenn på tyskernes side var også til stede. I sesongen 1942-1943 døde rundt halvparten av skøytemannskapene i oppdrag. En av båtene Strandheim var innom, «Aksel», ble senere senket. Alle ombord omkom.

- Var du mye redd?

- Det gikk over etter en tid. Alt blir en vane til slutt. Da fiskeskøytene i 1943 ble erstattet med ubåtjagere, betydde det en helt annen sikkerhet for mannskapet. Ikke bare var fartøyene bedre utrustet med våpen, de var også større og raskere.

De fleste av turene til Strandheim var på ubåtjagere.

- Det var en stor forskjell. Etter at vi fikk de amerikanske ubåtjagerne mistet vi ikke en eneste mann, sier han.

Strandheim gjennomførte til sammen 44 turer med «Hitra», en med «Hessa» som kjentmann og en med «Vigra» som kjentmann. I tillegg kom ti turer med skøytene.

Med ubåtjager: Båten i bakgrunnen er KNM «Hitra» som Strandheim tjenestegjorde ombord på som nestkommanderende. Foto: Privat
Med ubåtjager: Båten i bakgrunnen er KNM «Hitra» som Strandheim tjenestegjorde ombord på som nestkommanderende. Foto: Privat Vis mer

Mareritt om kamp

Av karene som fartet over Nordsjøen under krigen var Shetlands-Larsen den mest berømte. I 1954 spilte han seg selv i filmen «Shetlandsgjengen». Men det var opp mot 300 menn som tjenestegjorde i operasjonsgruppen. Gang på gang satte de livet på spill. Til sammen ti skøyter med 44 mann gikk tapt.

Strandheim mener at alle som én fortjener oppmerksomhet for innsatsen.

- Uansett fare var det så sant de var friske ingen som trakk seg, sier han.

For mange i Shetlandsgjengen og Kompani Linge ble det vanskelig da freden kom. Max Manus var blant de som snakket åpent om nerveproblemene han slet med.

Da freden kom var Jakob Strandheim plaget av mareritt, men dette gikk over med tiden. Foto: Privat
Da freden kom var Jakob Strandheim plaget av mareritt, men dette gikk over med tiden. Foto: Privat Vis mer

- Det er klart det var en overgang. For meg gikk det greit så lenge jeg var i våken tilstand, om natten kunne jeg plutselig være i full kamp. Men med tiden gikk marerittene over.

Blant utmerkelsene Strandheim har fått etter krigen, er to eksemplarer av St. Olavs medalje med ekegren og en britisk hedersmedalje overrakt av dronning Elizabeth II i 2005. Strandheim har blant annet arbeidet i kystfarten og som skipsmegler. Han var yrkesaktiv til opp i 70-årene, og er fortsatt ved god helse. Han bor i barndomshjemmet og bruker verken stokk eller rullator. Men corona-året har satt en stopper for deltagelsen i kjegleklubben Kjilan.

- Nå for tiden går jeg ikke så langt. Etter at jeg rundet 100 har jeg tatt det mer med ro, avslutter han lattermildt.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer