Farmødre bærer på en frykt som de fleste mormødre slipper unna.

Det viser den norske studien Postmoderne bestemødre: Dannelsen av en rolle i tid og rom, som nettsiden Kjønnsforskning.no tidligere har omtalt.

– Å være farmor er å være i en spesielt sårbar situasjon, opplyser Randi Karin Sivertsen, som står bak studien.

Redd for å bli avvist

Sivertsen sluttførte sin hovedfagsoppgave i sosiologi ved Høgskolen i Bodø i 2006 da hun selv var fersk bestemor. I sin studie intervjuet hun et lite utvalg bestemødre født under den store babyboomen på begynnelsen av 1950-tallet.

Flere av bestemødrene som ble intervjuet, reflekterte blant annet over forskjellen på å være farmor og mormor. De som var farmødre var opptatte av forholdet til svigerdøtrene. Enten fordi de var redde for at det skal komme et samlivsbrudd som kan «ta barnebarna fra dem» , eller fordi samlivsbruddet har skjedd, mens de fortsatt ønsker å være bestemor for barna, ifølge Sivertsen.

– Ingen snakker om å avvise barnebarna eller slå hånden av svigerdøtrene. Det er farmødrene som frykter at de skal bli avvist, rapporterer Sivertsen.