Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
(Vi.no): – Vi startet doboka i en periode der alle var mye i sine egne verdener. Ungene kom hjem fra skolen og hadde mye å meddele. Doboka hjalp dem til å få utløp for ting som hadde skjedd i løpet av dagen mens det var ferskt, sier Dorthe Skappel til Vi.no.
Les også: Her besøker Anne-Lise barnebarna - uten at de møtes
Hun snakker om hele familiens dagbok. Ei bok med blanke sider som lå på do. Her skrev ungene om kjærlighet og forelskelser. Den neste som gikk på do svarte på det som var skrevet tidligere med tekst eller illustrasjoner.

Etter at coronaviruset kom til Norge lager folk timeplaner med oppgaver for å ha en struktur i hverdagen. Noen tyr også til den gode, gamle dagboka for å skrive ned hvordan denne perioden i livet oppleves.
Skappel tror at dagbøker for hele familien kan være bra i tida vi nå er inne i med karantene, isolasjon, hjemmeskole og hjemmekontor grunnet coronaviruset.

– I ei tid som dette her kan det være en fin ting å gjøre, selv om vi nå har større mulighet til å snakke med hverandre ansikt til ansikt. Barn går kanskje rundt med redsler det ikke er så lett å forklare. Det kan være lettere å forklare med tekst og tegninger, sier hun.
Skappel tror også det kan være fint å se i bøkene seinere.
– Det kan være fint å gå tilbake og se på hva man var redd for og hva som egentlig skjedde.
For ettertida
– Det er mye vi ikke vet om denne underlige tida vi er inne i, men vi vet at det er en helt spesiell situasjon som vi opplever for første gang – og kommer til å huske resten av livet. For oss er det å skrive om det en måte å behandle tankene på nå, og bevare dem for ettertida, sier Martine Aurdal, journalist og kommentator i Dagbladet, til Vi.no.

Les også: Hjemmetrening som holder kroppen sterk
Aurdal skriver coronadagbok sammen med datteren Leona. Hun opplever at det er en fin ting å gjøre sammen i en periode hvor familien må ha hjemmekontor og hjemmeskole.
– Det mest slående så langt er hvor lang tid vi bruker på å innse hva som kommer til å skje. Torsdag gikk vi jo på skole og jobb som normalt, og i løpet av dagen var alt endret. Torsdag virker allerede som en evighet siden, sier Aurdal.
I tillegg til at både mor og datter skriver i dagboka tar de også bilder av hva de gjør disse dagene med unntakstilstand. Bildene limes inn i boka.
– Vi ser for oss at denne dagboka blir spennende å lese i når vi blir gamle, sier Aurdal.
Utløp for sinne
Dorthe Skappels døtre Maria og Marthe har tidligere fortalt til KK at det ble skrevet mye om kjærlighetssorg og forelskelser i familiens dodagbok.
– Da jeg var rundt 14 år, var jeg sint så lenge! Doboka ble et utløp for sinnet, og et sted å si unnskyld. Mye av det som var vanskelig å snakke om, var det lettere å skrive om, fortalte Marthe.
Les også: Psykologens råd når du isoleres: – Hold på rutinene
Ifølge Skappel ble doboka en måte familien kunne få ut gleder og frustrasjoner på.

– Vi tok opp ting som var vanskelig å ta opp enten det handlet om kjærlighet, frykt, sorg og glede. Det ble en veldig terapeutisk bok for hele familien. Når noe var alvorlig tok vi det opp i boka først før vi snakket om det etterpå. Jeg kom veldig nær barna mine i de åra, forteller Skappel til Vi.no.
I familien Skappel er det opp gjennom åra blitt mange dobøker.
Skappels datter Maria har også innført doboka med sine barn.
– Barnebarna elsker å se i bøkene. De spør og så forteller jeg hva som skjedde. De tegner også oppå tegningene som allerede er der. Det er en felles dagbok for alle i vår familie, sier Dorthe Skappel.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.