Vi.no er både en nettavis og en facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

Den ukjente krigshelten fra nord

(Vi.no): John Demjanjuk levde et rolig liv i en forstad til Cleveland sammen med kona Vera og deres tre barn. Familien gikk jevnlig i kirken, og var det perfekte bildet på en vanlig familie.

Demjanjuk og kona Vera møttes i en leir for bostedsløse etter andre verdenskrig. I 1952 immigrerte de til USA. Demjanjuk, som da het Ivan, endret fornavn til John og begynte å arbeide ved en av Fords fabrikker.

Men i 1974 kom Demjanjuk i myndighetenes søkelys, ifølge Insider. En amerikansk journalist med Ukrainsk bakgrunn mottok en liste over amerikanske statsborgere som var mistenkt for å ha samarbeidet med nazistene under krigen.

Under etterforskningen av en av personene, kjente overlevende etter holocaust igjen bildet av Demjanjuk. De forklarte at han var Ivan den grusomme, en notorisk og ondskapsfull vakt som hadde ansvar for gasskamrene ved konsentrasjonsleiren Treblinka i det den gang okkuperte Polen. Det er blitt anslått at 850 000 menn, kvinner og barn døde i Treblinka.

Kunne det stemme? Var familiemannen i huset med hagen og blomsterbedene egentlig et monster?

I Netflix-dokumentaren The Devil Next Door utforskes Demjanjuks rolle i massedrapet på jødene under andre verdenskrig gjennom fem episoder.

Kjenner du igjen disse gutta?

Familiemann

Selv hevdet Demjanjuk at han var et offer for identitetsforveksling. Familien sto ved hans side og beskrev ham som en uskyldig familiemann, men i 1981 mistet Demjanjuk sitt amerikanske statsborgerskap. Begrunnelsen var at han hadde løyet på immigrasjonssøknaden. Fire år seinere ble han utlevert til Israel og stilt for retten i Jerusalem.

John Demjanjuk ble født 3. april 1920 i Ukraina, ifølge The New York Times. Han tjenestegjorde i det sovjetiske militæret i 1941, men ble såret og fanget av tyske styrker et år seinere.

Det viktige temaet i retten ble hva Demjanjuk hadde gjort og hvor han hadde vært de tre åra etter 1942.

Både overlevende og gjerningsmenn etter holocaust var aldrende og døende på 80-tallet. Rettssaken i Jerusalem ble sett på som en av de siste mulighetene til at ofrene skulle få rettferdighet.

Du husker sikkert hvem hun er - men når var hun idolet?

Tortur og sterke følelser

Vitnene som hadde overlevd Holocaust, fortalte om Ivan den grusommes sadistiske handlinger. De beskrev hvordan det virket som han nøt å banke fangene med jernrør og kutte av lemmene deres med sverd. Blant annet skal han ha skåret av brystene til de jødiske kvinnene før de ble sendt inn i gasskamrene for å dø.

Det var sterke følelser i sving i retten da vitnene forsøkte å sette ord på de grusomme handlingene de hadde sett.

De var ikke i tvil: Mannen som satt foran dem var Ivan den grusomme. Også eksperter på ansiktsgjenkjenning vitnet om at 66 år gamle Demjanjuk var samme mann som var avbildet på identitetskortet 40 år tidligere.

Quiz: Hva kan du om Norge under 2. verdenskrig?

Det ene vitnet, 65 år gamle Eliyahu Rosenberg, ble spurt om han kunne identifisere Demjanjuk. Han ba Demjanjuk om å ta av seg brillene han satt med i retten.

– Jeg så øynene hans, de morderiske øynene, sa Rosenberg ifølge Chicago Tribune.

En annen overlevende etter Treblinka, Pinhas Epstein, fortalte at han hadde sett vakten for gasskammeret skyte en 12 år gammel jente som gråt og spurte etter moren som var blitt sendt inn i gasskammeret.

– Jeg hører fortsatt stemmen hennes i hodet, fortalte en sterkt beveget Epstein.

Etter at Anne ble uskyldig henrettet, startet heksebålene for alvor i Norge

Forsvaret sår tvil

Ifølge Insider fortalte Demjanjuk at han hadde tilbrakt mesteparten av åra under andre verdenskrig som krigsfange og at nazistene hadde tvunget ham til å jobbe ved dødsleirene.

En av Demjanjuks advokater, Yoram Sheftel, hevdet at hele rettssaken var en oppvisning, konstruert for å gi støtte til holocaustoverlevende. Ifølge Sheftel var ikke bevisene til å stole på.

Forsvaret forsøkte også å så tvil om man kunne stole på vitnenes historier. Begrunnelsen var at vitneobservasjonene var flere tiår gamle. Forsvaret mente også at ID-kortet var forfalsket og påpekte at det på kortet ikke sto at Demjanjuk hadde jobbet ved Treblinka, men ved andre dødsleirer som Sobibor, som lå i samme område.

I 1988, etter halvannet år i retten, ble Demjanjuk funnet skyldig og dømt til døden. Men dette var ikke slutten på historien.

Komplisert navnespørsmål

Mens Demjanjuk ventet på behandlingen av anken ble Sovjetunionen oppløst, noe som gjorde det mulig for forsvarerne å finne KGB-dokumenter som indikerte at Demjanjuk kunne ha blitt forvekslet med en annen vakt ved Treblinka.

Ifølge vitneutsagn fra 37 tidligere vakter ved Treblinka var Ivan den grusommes egentlige navn Ivan Marchenko. Bildene av Marchenko liknet lite på Demjanjuk, meldte The New York Times.

I retten var det steile fronter om navnet Marchenko og om det kunne knyttes til Demjanjuk. Påtalemyndigheten mente Demjanjuk hadde brukt navnet som alias i Treblinka og at han hadde brukt sin mors pikenavn Marchenko da han skrev sin immigrasjonssøknad til USAs myndigheter i 1948.

AP News skrev i 1992 at forsvarsadvokat Sheftels argument var at Demjanjuk hadde glemt morens pikenavn og at han hadde skrevet det vanlige, ukrainske navnet Marchenko i søknaden for å unngå blanke felter.

Sheftel la også fram en vielsesattest i høyesterett hvor det sto at pikenavnet til Demjanjuks mor var Tabachuk, skrev LA Times.

– Ivan den grusomme var Ivan Marczenko. Den tiltalte er ikke Ivan Marchenko, og Marchenko er ikke hans mors pikenavn, punktum, sa Sheftel i retten.

De nye bevisene fra forsvaret sådde såpass mye tvil om saken at Israelsk høyesterett lot Demjanjuk gå fri i 1993.

Demjanjuk fikk tilbake sitt amerikanske statsborgerskap og reiste til familien i Cleveland.

Deportert igjen

Men Demjanjuk skulle ikke forbli fri. I 1999 ble han anklaget av amerikanske påtalemyndigheter for å være vakt ved dødsleiren Sobibor. Igjen ble han beskyldt for å ha løyet på visumsøknaden om sine aktiviteter under 2. verdenskrig, skriver The Guardian.

Som bevis presenterte påtalemyndigheten et ID-kort fra konsentrasjonsleiren Trawniki med bilde, nasjonalitet, fars navn og annen dokumentasjon fra krigen hentet fra arkiver i Russland, Ukraina, Litauen og Tyskland.

Det ble sagt at de gikk til nattverd med onde intensjoner. Slik ble heksene avslørt

I 2002 slo amerikanske domstoler fast at det var bevis nok for å kunne slå fast at Demjanjuk hadde vært vakt ved dødsleiren Sobibor. Igjen ble han fratatt sitt amerikanske statsborgerskap. Etter flere høringsrunder gjennom flere år, ble han til slutt utlevert til Tyskland i 2009 hvor han ble stilt for retten for medvirkning til drap på over 27.000 mennesker ved Sobibor, skriver The Guardian.

Ifølge The New York Times ankom Demjanjuk rettssalen sittende i en rullestol eller liggende på en sykehusseng.

Dokumentasjonen som ble lagt fram viste seg å holde til dom. I 2011 ble Demjanjuk dømt til fem års fengsel for massedrap. Igjen anket Demjanjuks familie saken, men ankesaken ble ikke ferdigbehandlet. Demjanjuk døde på sykehjem i mars 2012, 91 år gammel.

Han ble avskydd av befolkningen. I lovens navn ble han dømt til å drepe på grufullt vis