Hekser i Norge

Etter at Anne ble uskyldig henrettet, startet heksebålene for alvor i Norge

- Hvis heksen fikk kappet av hodet var det en formildende straff, sier historiker.

TEATERSTYKKER: Anne Pedersdotter har blitt ekstra kjent gjennom teaterstykker, her i regi av Riksteateret. Hovedpersonen ser du i midten av bildet. Foto: NTB / Scanpix.
TEATERSTYKKER: Anne Pedersdotter har blitt ekstra kjent gjennom teaterstykker, her i regi av Riksteateret. Hovedpersonen ser du i midten av bildet. Foto: NTB / Scanpix.Vis mer

(Vi.no): Det var flere hekseprosesser før hennes tid, men det var etter Anne Pedersdotters død i 1590 den virkelige heksejakta startet i Norge.

Hun ble anklaget for å ha drept flere mennesker med trolldom, å ha flydd gjennom lufta, og planlagt naturkatastrofer mot en by, for å nevne noe.

Les også: - Svartedauden eksisterer i store deler av verden

Pedersdotter var en av 310 nordmenn som ble henrettet etter mistanke om å trylle ondskap mellom år 1450 og 1750, ifølge Store norske leksikon.

- Anne hadde trolldomsryktet på seg i svært lang tid, i hvert fall over 15 år, før hun fikk den endelige dommen, sier historiker ved UIT, Rune Blix Hagen.

Første «drapet» ga heksestempelet

Anne ble født i Trondheim, men flyttet senere til Bergen hvor hun giftet seg og fikk 8 barn, hvor 3 overlevde. Alt gikk forsåvidt fint inntil onkelen til mannen døde, og hun ble anklaget for dødsfallet.

HALSHOGGING VAR NEDSETTELSE AV STRAFF: Rune Blix Hagen forteller at halshogging var nedsettelse av straff for dødsdømte hekser. Foto: Trine Lise Halmøy.
HALSHOGGING VAR NEDSETTELSE AV STRAFF: Rune Blix Hagen forteller at halshogging var nedsettelse av straff for dødsdømte hekser. Foto: Trine Lise Halmøy. Vis mer

Ryktene om at hun var heks var sterke. Bare et brev fra kongen i Danmark gjorde at hun kunne gå fri, men heksestempelet ville aldri slippe. Hun var etter mange å dømme djevelens barn.

- Naboer begynte å sjikanere og plage henne, enkelte skjøt også kråker og ravn på eiendommen hennes, sier Hagen.

Heksestempelet førte til at Anne ble bitter, innesluttet og illsint. Med grov munn og forbannelse slo hun tilbake mot de mange beskyldningene som gikk om henne i nabolaget.

Slik kom hun inn i en ond sirkel, der hennes sinnsstemning og atferd førte til stadig mer folkesnakk om hennes onde makt og vilje.

Les også: Den største barnedrapssaken i norsk historie

Annes smertefulle død

I 1590 ble ryktene til formelle anklager, og det ble reist sak mot henne. Vitnene mente hun hadde drept seks mennesker med å trylle dem syke. Hun skal blant annet å fått en dame til å spy opp knappenåler, hår, og tråd. Flere mente å ha sett henne med selveste djevelen gjentatte ganger.

Svært alvorlig var anklagene fra hennes tjenestejente gjennom 20 år om at Anne hadde brukt henne som hest, da de red gjennom luften til heksestevne på fjellene Lyderhorn og Fløyen.

Her hadde hun sammen med flere hekser planlagt trolldomsaksjoner mot Bergen. Heksene ville ramme byen med brann, naturkatastrofer og annen djevelskap.

Anne forsvarte seg det hun kunne. Til beskyldningene om at hun skulle ha myrdet og pint et barn med trolldom, svarer hun:

«- Det dør mange barn i byen, ikke har jeg drept dem alle.»

TROLLDOM: Her på fjellet Lyderhorn i Bergen mente folk at Anne hadde heksesamlinger for å ramme Bergen by. Foto: Alexander Vow / Shutterstock / NTB scanpix.
TROLLDOM: Her på fjellet Lyderhorn i Bergen mente folk at Anne hadde heksesamlinger for å ramme Bergen by. Foto: Alexander Vow / Shutterstock / NTB scanpix. Vis mer

Hun ble likevel dømt til å brennes ihjel på bålet.

- Ble man dømt til døden halshugging var ikke anklagen like alvorlig, det var en straffenedsettelse. De fleste ble dømt til å brenne i Norge, sier Hagen.

Da Anne ble ført til bålet, gråt hun og ropte skjelvende at hun var uskyldig. Mens kroppen hennes sakte tok fyr, skrek hun voldsomt. Tilslutt stilnet skrikene. Endelig var «heksen» død.

Les også om: Norges verste psykopater og massemordere

Massehenrettelse av kvinner

Med dommen mot Anne Pedersdotter startet den virkelige heksejakten i Norge.

Handelsruten mellom Bergen og Øst-Finnmark gjorde at disse to stedene ble rammet verst av overtroen.

På sistnevnte sted mente man at heksene sto for drapet på mange sjømenn på havet, ved hjelp av å fremkalle dårlig vær. Den typiske Finnmarksheksa var en vær-heks.

- Det ble stadig flere som ble tatt for å bedrive trolldom. Fra rundt 1620 i Øst-Finnmark begynte man med massehenrettelser, hvor man i første omgang dømte 10 kvinner til brenning på bålet i løpet av svært kort tid, sier Hagen.

BRENT PÅ BÅLET: Anne Pedersdotter ble brent levende for å drevet med trolldom. Foto: Wikipedia.
BRENT PÅ BÅLET: Anne Pedersdotter ble brent levende for å drevet med trolldom. Foto: Wikipedia. Vis mer

Det var flere kvinner enn menn som ble anklaget, siden man mente det var lettere for djevelen å forføre kvinnene.

- Barn og unge som vokste opp på den tiden må ha vært litt redd for eldre kvinner?

- Ja, i hvert fall på de plassene man hadde heksesaker. Det var farlig å være barn, siden man fryktet angrep fra trollfolk, sier historikeren.

Les også: Siste halshuggingen i Norge skjedde med denne øksen

Kvinnene ble utsatt for brutal tortur

Historikeren tror noen kvinner trodde på at man kunne gjøre enkelte overnaturlige ting, men mange av påstandene var overdreven fantasi.

- Det var nok noen som hadde tro på at de kunne både helbrede og skade med magi. Men gigantiske samlinger på fjelltopper, og møter med djevelen er nok noe som har kommet fram gjennom brutal tortur, sier Hagen.

- Hvorfor stoppet folk å jakte hekser?

- Det handler mest om det juridiske. Retten ble mye mer profesjonalisert, og det krevdes mer og bedre bevis enn tidligere. Det samme skjedde med teologien. Satan trakk seg tilbake til helvete, og der har han vært siden, sier han.

Den siste heksen som fikk dødsdom i Norge var i 1695. Det var Johanne Nilsdatter som var siste person som måtte brenne for å ha brukt ond magi.

Gå til Vi.no-forsiden