Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): På den tida, for 170 år siden, var det moderne å tro på spøkelser, og søstrene Fox gjorde suksess med sine seanser.

Religionsviter Anne Kalvig ved Universitetet i Stavanger tok for seg fenomenet i boka «Spiritisme – Samtaler mellom levende og døde» i 2016. Hun uttalte til forskning.no: «Fenomenet har inntil nylig vært stemoderlig behandlet innen religionsfaget», og mente at «Spiritisme er religion, som jo nettopp kjennetegnes ved kommunikasjon med åndelige vesener og universer, på tvers av tid og rom».

Oppfant brevbomben som hevn

I dag kan du finne annonser fra medier som tilbyr seanser per telefon, og det arrangeres også live seanser. Men spiritisme er slett ikke noe nytt. Man pleier å si at spiritismen har sin opprinnelse på 1700-tallet og opplysningstiden. All kunnskap skulle bygge på vitenskap og målbare bevis. Religionen ble hardt kritisert av opplysningsfilosofene ettersom den bygget på blind tro, men det betød også at det åpnet seg muligheter for andre verdensbilder når kirken ikke lenger hadde det samme grepet om menneskene.

Snakket med spøkelser

I 1848 rapporterte to søstre i Hydesville, New York, at de hadde hørt banking i huset der de bodde sammen med foreldrene sine. Tolv år gamle Kate og 15 år gamle Margaret fortalte familien og naboene hvordan de hadde kommunisert med et spøkelse ved å be det gjenta kneppelyder Margaret lagde med fingrene. Spøkelset hadde også svart med kneppelyder på spørsmål jentene hadde stilt.

Hun tok livet av alle sine pasienter

Naboene strømmet til og fikk det hele demonstrert, og ryktet spredte seg raskt – den moderne spiritismen var født. Søstrene Fox ble berømte og gjorde karriere med seanser og offentlige forestillinger – den første spiritistiske forestillingen noensinne holdt Margaret i 1849.

Og snart kunne banking og dunking høres i mange hus rundt omkring i den vestlige verden. Over alt dukket det opp medier som hevdet de kunne kommunisere med åndeverdenen. Det var ganske enkelt moderne å tro på åndelig kontakt, og mange kulturpersonligheter var troende tilhengere, blant andre Sherlock Holmes’ opphavsmann Arthur Conan Doyle.

Interessen for spiritisme var enorm. Etter en 40 år lang karriere avslørte Margaret Fox i 1888 at alt hadde vært en bløff og at hun og Kate hadde laget lydene selv ved å lære seg å kneppe med finger- og tåleddene. Likevel fortsatte interessen for spiritisme å øke, og den holdt seg gjennom hele resten av 1800-tallet og inn på 1930-tallet, men på det tidspunktet var såpass mange medier avslørt som bedragere at interessen hadde begynt å avta.

Medienes metoder

Å jobbe som medium kunne være lønnsomt, og kreativiteten var stor når det gjaldt å rigge til lyd- og lyseffekter som skulle forestille ånder som manifesterte seg.

En av dem som bidro mest til å avsløre falske medier, var utbryterkongen Harry Houdini (1874–1926), som på en europareise i 1919 besøkte et hundretall seanser. Man tror at han egentlig lette etter et medium som kunne formidle ekte kontakt med hans mor, men han fant aldri noen. I stedet så han hvordan sørgende etter soldater som var falt i første verdenskrig ble lurt og utnyttet, og dermed engasjerte han seg intensivt i å studere medienes metoder.

Feberen avtok

En av de flittigste åndefotografene var den engelske snekkeren William Hope (1863–1933) som tilfeldigvis fikk med et «spøkelse» på et bilde han tok av en venn. Etter det begynte han å holde seanser og ta bilde av andre medier.

Karrieren hans blomstret rundt første verdenskrig, da så mange ville prøve å få kontakt med sine falne sønner, brødre og ektemenn.

Bildene kan virke komiske i dag, men det var en helt annen sak da fotokunsten var ny og de fleste ikke visste at det gikk an å manipulere bilder.

Mannen som tjente seg rik på døden

På slutten av 1920-tallet begynte spiritismefeberen å dabbe av, og snart fantes den bare igjen hos små grupper. Men etter noen tiår skulle den igjen blomstre opp, også denne gangen med utgangspunkt i USA, på vestkysten under hippietiden på 1960-tallet.

Interessen for indre utvikling og all åndelig lære formelig eksploderte og spredte seg raskt verden rundt. Den store bevegelsen fikk navnet New Age, som henspiller på troen om at vi er på vei inn i en ny astrologisk tidsalder – The Age of Aquarius.

Først og fremst handlet det om å utvikle og oppdage sitt indre liv på forskjellige måter og med verktøy som meditasjon, yoga, astrologi, tarot, krystaller og liknende. Men de seinere årene har interessen for å kontakte ånder vokst, både på et personlig plan, for å forsøke å snakke med slektninger, og på et større plan, for å få svar på livsspørsmål.

Kilder: Ö. Björkhem og M. Johnson – «Parapsykologi och övertro», O. Hammer – «På spaning efter helheten», forskning.no, wikipedia.org, wikipedia.no, snl.no