Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Like årviss som julemarsipanens inntog i butikkene i oktober, er diskusjonen om at jula starter tidligere for hvert år som går. Jeg er ikke blant dem som klager over noe godt, og må innrømme at jeg har prøvesmakt både julebrus og pinnekjøtt for lengst. At butikkene er fulle av julepynt kan jeg også forstå, vi skal jo ha tid til å kjøpe inn og glede oss til å pynte. Men å faktisk henge opp lyslenker på balkongen og adventsstjerne i vinduet? Der går grensa for meg. Ikke at jeg irriterer meg over naboer som pynter før, jeg synes jo bare det er koselig med lys i mørketida, men hjemme hos meg går startskuddet første søndag i advent.

Av den enkle grunn at denne regelen følges av min mor.

Fra barndommen husker jeg første søndag i advent som selve startskuddet på jula: Da ble adventsstjerna i vinduet tent. Det var (nesten) like viktig for julefølelsen som første luken i den broderte adventskalenderen jeg delte med brødrene mine. Stjerna var bare begynnelsen, for hver eneste dag gjennom hele desember kom jeg hjem fra skolen til enda ei rød sløyfe, enda en engel eller nisse som pyntet opp heimen.