Eldre opplever familievold:

Eldre utsettes for vold av nær familie: - Alvorlig, sier forsker

Voldsutsatte eldre skammer seg og tør ikke melde fra.

GJENNOMSYRER LIVET: Eldre som utsettes for ulike former for vold er mer utsatt for kroniske lidelser, fysisk og psykisk uhelse. Foto: NTB Scanpix
GJENNOMSYRER LIVET: Eldre som utsettes for ulike former for vold er mer utsatt for kroniske lidelser, fysisk og psykisk uhelse. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Ifølge en nasjonal forekomststudie fra 2017 har rundt 65 000 hjemmeboende personer over 65 år vært utsatt for vold eller overgrep. Åtti prosent av volden eller overgrepene var utført av en person i nær relasjon.

Forsker Astrid Sandmoe. Foto: NKVTS
Forsker Astrid Sandmoe. Foto: NKVTS Vis mer

- Dette er et alvorlig problem som er underkommunisert. Det er et folkehelseproblem, konstaterer Astrid Sandmoe, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som står bak studien.

Flest hadde blitt utsatt for psykiske overgrep, men et stort antall hadde også opplevd fysisk vold og seksuelle og økonomiske overgrep. Personene som utførte volden var i mange tilfeller ofrenes voksne barn, partnere og tidligere partnere.

Skjuler volden

Sandmoe tror tallene på voldsutsatte eldre bare er toppen av isfjellet. Mange forteller aldri hva de blir utsatt for.

- Bare én av 15 anmeldte grov fysisk vold. Ingen anmeldte grove, seksuelle overgrep, sier Sandmoe om resultatet fra forekomststudien.

Det ser ut til å være lettere å anmelde partnere enn barn og barnebarn.

- Vold fra barn eller barnebarn var vanskeligere å innrømme. Spesielt mødre kan synes synd på det voksne barnet som i disse tilfellene ofte har problemer med å tilpasse seg samfunnet, sier Sandmoe.

Det handler også om redsel for hvilke konsekvenser et oppgjør kan få.

- En del eldre er avhengige av familien sin for å klare dagliglivet. Samtidig vet de ikke hvor de skal henvende seg. Noen var engstelige for at volden skulle bli kjent og at de kunne bli stemplet som dårlige foreldre som fikk som fortjent, sier Sandmoe.

Kroniske sykdommer

Ifølge Sandmoe har voldsutsatte mennesker oftere kroniske sykdommer eller fysisk og psykisk uhelse. Blant annet oppstår ulike smertetilstander og søvnproblemer i kjølvannet av volden.

- Å leve med vold gjør noe med deg over tid og setter seg i kroppen. Det er et folkehelseproblem fordi konsekvensene er alvorlige, uavhengig av om volden er av fysisk, psykisk eller seksuell art.

Ifølge Sandmoe fører volden lett til ensomhet. I de fleste tilfeller har ikke de voldsutsatte noen fortrolige å snakke med.

- Det går ut over den psykiske helsa. Mange klarer ikke å opprettholde sosiale aktiviteter med familie og venner slik som forventet. De er mer engstelige for å bli utsatt for vold eller trusler utendørs og har en iboende utrygghet i seg. De har mindre kapasitet fysisk og psykisk, og konsekvensene av volden er størst for de utsatte kvinnene, sier hun.

Tvinges til å gi penger

Sandmoes erfaringer er at mange eldre ikke nødvendigvis tenker over at det er vold eller overgrep de blir utsatt for.

- Psykisk vold og trusler kan være økonomisk motivert. Det kan handle om å bli overtalt til å gi fra seg verdigjenstander og penger, eller at noen hindrer deg i å disponere penger slik du selv ønsker, sier Sandmoe.

Ifølge forskeren kan det være vanskelig for eldre å skille mellom det å gi bort gaver frivillig eller bli presset til å gi bort penger eller eiendom.

- Mange blir utsatt for psykisk trakassering i forbindelse med deling av arv, eiendom eller forskudd på arv. Det kan også være at voksne barn som ruser seg presser foreldre for penger til rus og medisiner, mat og husvære, sier Sandmoe.

- Blir gjort for lite

Sandmoe mener helsevesenet ikke har god nok kunnskap og verktøy til å oppdage slike problemer i dag. Hun mener at kommunehelsetjenesten bør være mer proaktiv for å forebygge ulike typer vold og gå inn med tilrettelagte hjelpetjenester for de voldsutsatte.

- Jeg synes det blir gjort for lite. Hjelpeapparat for forebygging av vold og hjelp til voldsutsatte må settes mer i system. Det burde være klare retningslinjer fra Helsedirektoratet om at hjemmesykepleie og fastleger spør eldre mennesker om noen utsetter dem for påkjenninger eller truer dem. Personer med fysiske skader bør alltid spørres om de er blitt utsatt for vold, både på legevakt og sykehus. Hvis man spør tror jeg man kan få mange signaler, sier Sandmoe.