Annie Chapman er kjent som Jack the Rippers andre av fem ofre. Eller var de langt flere? Foto: Wikimedia commons
Annie Chapman er kjent som Jack the Rippers andre av fem ofre. Eller var de langt flere? Foto: Wikimedia commons Vis mer

Jack the Ripper:

Drapene som fortsatt opprører - mer enn hundre år etter

I disse dager er det 139 år siden Jack the Rippers første offer ble funnet drept. Historiens mest myteomspunnede seriemorder vekker fortsatt avsky - og fascinasjon.

Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Så snart turistene vendte tilbake til London etter corona-nedstengingen, sto guidene i Londons Whitechapel-distrikt klare for å tilby en av sine mest populære spaserturer: Jack the Ripper tour. De foregår gjerne på kveldstid etter mørkets frambrudd, og går gjennom trange smug og innom brune puber som fortsatt ser ut som på drapsmannens tid.

Historien som fortelles, er basert på mytene som har vokst fram rundt pseudonymet Jack the Ripper. Drapene som rystet Londons fattige østkant på slutten av 1800-tallet er aldri oppklart. Teoriene om drapsmannens identitet er mange.

Bra for business

31.august 1888 ble 43 år gamle Mary Ann Nichols funnet drept og ille tilredt. Hun ble funnet av en kusk som kjørte hestedrosje. Før likskuen var over, var også Annie Chapman funnet drept. Hun regnes som Jack the Rippers andre av totalt fem ofre.

Felles for kvinnene som ble drept i tidsrommet august til november 1888, var at de levde i overbefolket fattigdom. London Metropolitan Police anslo i oktober 1888 at det var 12 000 prostituerte av «svært lav klasse» som bodde i bydelen Whitechapel, og at det var omtrent 62 bordeller der. Området var i stor grad befolket av irske innvandrere og jøder fra Øst-Europa. Arbeidsledigheten var høy og sulten ble stilt av hjemmebrent gin som ble produsert i skitne badekar i området.

Seriemordene i Whitechapel solgte mange aviser - så mange at journalister ble mistenkt for å skrive falske brev til politiet fra drapsmannen. Her er en illustrert gjenfortelling av hvordan drapene og etterforskningen skal ha foregått. Foto: ANL/REX/NTB Scanpix
Seriemordene i Whitechapel solgte mange aviser - så mange at journalister ble mistenkt for å skrive falske brev til politiet fra drapsmannen. Her er en illustrert gjenfortelling av hvordan drapene og etterforskningen skal ha foregått. Foto: ANL/REX/NTB Scanpix Vis mer

Spol fram til dagens London: Mange av bygningene og gatestrukturen er den samme som på Jack the Rippers tid. Men området er nå et av de mest trendy i metropolen. Markedshallene Spitalfields er totalrenovert og fremstår som et av Europas mest kjente - og mest trendy - markeder. På skrå over veien for Spitalfields ligger Christ Church og puben Ten Bells, som liker å skryte av at the Ripper og hans ofre må ha drukket sine pints her. Mye av innredningen er bevart. I dag er mordmytene bra for business.

På 1970- og 80-tallet endret denne puben navn til The Jack the Ripper. Navnet er tilbake til det opprinnelige, Ten Bells. Flere av drapsofrene skal ha vært stamgjester her. Historien vil ha det til at også Jack the Ripper, hvem han nå var, må ha drukket sin pint på nabolagspuben. Foto: AP Photo/Matt Dunham/NTB Scanpix
På 1970- og 80-tallet endret denne puben navn til The Jack the Ripper. Navnet er tilbake til det opprinnelige, Ten Bells. Flere av drapsofrene skal ha vært stamgjester her. Historien vil ha det til at også Jack the Ripper, hvem han nå var, må ha drukket sin pint på nabolagspuben. Foto: AP Photo/Matt Dunham/NTB Scanpix Vis mer

Drap som underholdning

Et kvartal unna finner du Brick Lane og enda flere markeder som selger alt fra ny design til mat fra alle verdens hjørner. Og midt i mylderet av lokale hipstere og turister finner du guider som slåss om å tilby den mest bloddryppende guidede turen i Jack the Rippers fotspor. De viser bilder av ofrene etter hvert som de kommer fram til stedet der de ble funnet drept:

  • Foran en stallport i det som da het Buck's Row men nå heter Durward Street; Mary Ann «Polly» Nichols.
  • I en bakgård i 29 Hanbury Street: «Dark» Annie Chapman.
  • Dutfields Yard ved det som nå heter Henriques Street: Svenskfødte Elizabeth «Long Liz» Stride (født Gustavsdotter).
  • Mitre Square: Catheribe Eddowes, som også gikk under navnene Kate Conway og Mary Ann Kelly.
  • På sitt eget rom i 13 Millers Court ved Dorset Street: Mary Jane «Ginger» Kelly.

På dagtid er det gjerne lokale skoleklasser som følger i morderens fotspor. De lærer om seriemordene på skolen. På kveldstid er de guidede turene mer som pub- til pub-runder å regne.

De fattige kvinnenes dramatiske endelikt er underholdning for massene, i dag som den gang.

Flere ofre?

Pseudonymet Jack the Ripper oppsto i ett av brevene som ble sendt til det lokale politiet. Brevskriveren utga seg for å være drapsmannen, og underskrev med dette kallenavnet. Seinere er det blitt spekulert i at brevet var forfattet av en eller flere av journalistene som leverte svært nærgående beskrivelser av drapshandlingene og ofrene. Mord og mysterier solgte avisene også den gangen, og en seriedrapsmann som lekte katt og mus med politiet var godt stoff. Rapportene holdt ikke tilbake på detaljer som kuttede struper og fjernede organer.

Disse detaljene fikk fart på spekulasjonene om at drapsmannen måtte ha kjennskap til anatomi. Kunne det være en slakter, eller kanskje til og med en lege?

Noen mener også at samme mann sto bak langt flere enn fem drap. Sju andre kvinnedrap ble nemlig etterforsket på samme tid.

Glorifisering av vold mot kvinner

Seriemordene i Whitechapel er blitt etterforsket av såvel politiet som historikere og forfattere helt fram til nyere til. Flertallet konkluderer med at moderne etterforskningsmetoder hadde satt en tidlig stopper for drapsraidet.

Bare 14 år etter at han herjet, ble fingeravtrykk etablert som etterforskningsmetode.

Av de mistenkte som regnes som den mest sannsynlige drapsmannen, blir ofte kusken som fant Mary Ann Nichols nevnt. Etterforskningen var bred, og flere ble arrestert, men det som ble kjent som Whitechapeldrapene er fortsatt regnet som uoppklart.

Prisen var høy, men drapene førte også til noe positivt: De dårlige levekårene i Londons slum fikk stor oppmerksomhet og ble etter hvert gradvis forbedret.

De kaller seg klassekrigere, og de demonstrerer mot gentrifisering av tidligere arbeiderstrøk i Øst-London. Da Jack the Ripper-museet åpnet, fikk de følge av kvinnesaksgrupper. Foto: Guy Bell/REX/NTB Scanpix
De kaller seg klassekrigere, og de demonstrerer mot gentrifisering av tidligere arbeiderstrøk i Øst-London. Da Jack the Ripper-museet åpnet, fikk de følge av kvinnesaksgrupper. Foto: Guy Bell/REX/NTB Scanpix Vis mer

På Jack the Rippers tid demonstrerte befolkningen mot fattigdom, arbeidsledighet og nød. De siste årene har demonstrasjonene blusset opp igjen, men denne gang med motsatt fortegn: Beboere har aksjonert mot gentrifisering. Det gamle arbeiderklassestrøket er gradvis forvandlet til en bydel for mer velstående befolkningsgrupper, på bekostning av de som opprinnelig bodde der. Boligprisene øker. Det samme gjør husleia for forretningslokaler.

Og midt i striden, åpnet Jack the Ripper-museet til massive protester. Ikke bare bidro det til turistifisering av et nabolag. Museet og de guidede turene beskyldes for å glorifisere vold mot kvinner.

Kilder: Wikipedia, Aftenposten, The Independent.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer