Matilda Bergstrom leder luciakoret i prosesjon under årets lucia-gudstjeneste i York 6.desember i år. Foto: NTB Scanpix
Matilda Bergstrom leder luciakoret i prosesjon under årets lucia-gudstjeneste i York 6.desember i år. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Lucia og lussekatter:

- Djevelen, i form av en katt, ga de slemme barna juling

Lucia med sine hvite kjoler og gule boller er kommet for å bli, men hvor i all verden kommer skikken fra?

Publisert

(Vi.no): 13. desember er Luciadagen da vi baker lussekatter og gleder store og små med gyllengul hvetebakst og nydelig sang.

Norske skikker er ofte hentet fra utlandet. Denne skikken skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet hvor det ble sagt at djevelen, i form av en katt, ga de slemme barna juling. En kristusskikkelse i form av et barn delte ut boller til de snille. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med gult safrankrydder.

Det norske navnet lussekatt er lånt fra svenskenes Lucia-tradisjon. Et eldre, ofte lokalt svensk navn har vært döfvelskatt, dyvelskatt og liknende, det vil si «djevelkatt».

Luciadagen 13. desember

I de skandinaviske landene er det vanlig å feire Lucia den 13. desember. Etter den gamle tidsregningen, da året hadde ti måneder, var dette årets lengste natt, Lussi Langnatt.

For oss henger liksom lucia sammen med jul, men visste du at det ikke er noen sammenheng mellom høytidene?
For oss henger liksom lucia sammen med jul, men visste du at det ikke er noen sammenheng mellom høytidene? Vis mer

Ifølge gammel overtro skulle man da brenne lys hele natta og minst én i huset måtte våke for å holde vettene unna.

Denne natta kunne dyrene snakke og vann kunne forvandles til vin. Unge piker kunne få se sin framtidige ektemake dersom de fastet, og tusser og troll dro fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk.

Lucia og stjerneguttene

Lucia har egentlig ingenting med jul eller advent å gjøre.

I følge legendene var Lucia en romersk jomfru fra en rik familie fra Siracusa på Sicilia. Hun led martyrdøden under kristendomsforfølgelsene under keiser Diokletian i år 303.

Luciasangen:

Luciasangen er egentlig en napolitansk vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia. Teksten vi kjenner som «Svart senker natten seg …» har lite med den italienske originalen å gjøre. Den er basert på den svenske teksten «Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén.

Hun ble anklaget for å ha satt seg opp mot keiserens lover og hadde overtalt sin mor til å gi hele medgiften hennes til de fattige. Det fortelles at hun døde fast i sin tro med en brennende lampe i hånden. Slik fikk hun navnet Lucia, som betyr lysende.

Lucia ble drept med et sverdhogg. Historien forteller også at en liten stallgutt, som var vitne til drapet, også ble drept.

Når Luciaprosesjonen går, er det både Lucia og denne lille stallgutten vi minnes. Først går Lucia og hennes terner, deretter stjerneguttene. Den hvite Lucia-drakta er til minne om den hvite kjortelen Lucia bar da hun skulle brennes på bålet.

Hvorfor lussekatter?

safran:

  • Safran høstes i løpet av to intensive uker i månedsskiftet oktober/november. For å være sikker på å få god safran bør du kjøpe hele tråder. Safrantråder må knuses eller bløtlegges før de kan brukes. Trådene knuses gjerne sammen med litt sukker i en morter. Kjøper du malt safran kan du ikke være sikker på kvaliteten. Ofte er det slik at safranpulver er innmalt med andre ingredienser. Safran kjøpes på dagligvarebutikker og på noen apoteker i poser på 1/2 gram.
  • Kiloprisen på safran ligger mellom 50.000 og 100.000 kroner. Det gjør safran til et av de mest kostbare krydderne som finnes. Til ett kilo safran kreves minst 70 000 krokuser, eller omtrent 150 000 til 200 000 arr, som må plukkes og renses for hånd.

Kilde: Wikipedia

Luciatradisjonen er sterkere i Sverige enn i Norge, og i nabolandet feires Luciadagen i større grad blant voksne og i hjemmene.

En bit av en lussekatt skal ifølge legenden verne mot onde makter i form av den farlige lussekatten. Det ble etter hvert også skikk at man skulle få en ekstra god frokost Lucia-dagen.

Formen på lussekattene er ikke tilfeldig. Spiralformene er eldgamle symboler på sol og liv. Gulfargen kommer av krydderet safran, som skal symbolisere sola og lyset.

En ung kvinne utkledd som en engel med en krans av levende lys i håret serverte lusse-frokost for herskapet på storgårder i Vest-Sverige på begynnelsen av 1800-tallet. Man antar at dette er opphavet til skikken med servering av lussekatter.

Da skikken ble vanlig blant allmuen var det den eldste datteren i familien som skulle servere foreldrene safranbrød formet som lussekatter på senga. Datteren var kledd i hvitt med en krans av tyttebærlyng med fire lys i. Og hun skulle naturligvis synge Lucia-sangen:

Gurkemeie eller safran?

Gulfargen på lussekattene får du på billigste måte ved å bruke gurkemeie. Gurkemeie gir tilsvarende farge på lussekattene som safran, men det gir en annen smak. Bruker du gurkemeie er det et godt tips å tilsett litt kardemomme i deigen, som gir god smak.

Den ekte smaken derimot, får du bare ved å spandere på deg safran – verdens dyreste krydder. Men, du trenger bare ett gram.

Ble du inspirert til å bake? Her er vår beste julebakst med safran:

Glutenfrie lussekatter

  • 3 dl kesam
  • 3 dl lunket vann
  • 6 ss smeltet smør
  • 1 pose tørrgjær
  • 1/2 ts salt ·
  • 8 dl Jytte Fibra
  • 1 1/2 dl sukker ·
  • 1 g safran
  • 2 ts kardemomme
  • 1 egg til pensling
  • 1 dl rosiner til pynting
  1. Bland kesam og lunket vann i en bakebolle. Tilsett 1 dl av Jyttemjøl. Elt i kjøkkenmaskin cirka 5 minutter. Smelt smøret og tilsett gjær, smør, salt, resten av mjelet, sukker, safran og kardemomme. Kna deigen godt å la den heve i cirka. 30 minutter.
  2. Forvarm ovnen til 225°. Ha olje på hendene og trill deigen ut til tykke pølser. Form til lussekatter og legg på en stekeplate med bakepapir. Etterhev på ett lunt sted i cirka 15 minutter. Pisk samme egget og pensle lussekattene. Pynt med rosiner.
  3. Stek lussekattene midt i ovnen i cirka 12 minutter til de får en fin gyllen farge. Avkjøl på rist.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.