Annonsørinnhold

Slik finner du billigste mobilabonnement

(Vi.no): Det er egentlig i «Sopptember» at den norske soppsesongen starter, men i år er det annerledes.

– Det er allerede mye sopp nå. Det har regnet mye, så soppen har kommet på mange steder i Norge, sier mykolog Kolbjørn Mohn Jenssen.

Skal du ut og plukke sopp bør du bruke appen «Digital soppkontroll». Den finner du på soppkontroll.no, i Appstore og i Google Play. I appen kan soppkontrollørene hjelpe deg med å bestemme de vanligste soppene fra bilder som du sender inn. Soppkontrolløren vil se over bildene og gi beskjed om du har funnet en matsopp.

Mens de fleste kanskje plukker sopp med hensikt å spise den, forteller Jenssen at det er langt flere grunner til å være interessert i sopp.

– Soppenes verdens er underfundig og spennende og den har jo alltid eksistert. Der det er liv er det sopp, vi unngår det ikke. Soppen kan blant annet fortelle veldig mye om jordsmonnet, og tilstanden til huset og kroppen din.

Vi har plukket ut fem spesielle sopp, som du kan se ekstra opp for på skogsturene dine i sommer:

Les også: Frukten er en skjult sukkerbombe

1. Sopp som lyser i mørket

Det finnes én type sopp som lyser i mørket i de norske skogene. Dette er tilfeldigvis også verdens største organisme.

– Når du ser en honningsopp, så går du faktisk å tråkker på verdens største organisme, den dekker antakeligvis hele skogen du går i.

– Den lyser ikke så bra som enkelte utenlandske arter, så det er ikke så lett å få øye på den om natta, sier mykologen.

Av utenlandske arter skiller Mycena chlorophos seg litt ut med et ganske så sterkt grønt lys på nattetider.

Honningsoppen står dessverre også for mye skade i skogen. Den angriper levende trær, især gran, ved at mycelet vokser opp gjennom røttene og danner en mørk, sentral kjerneråte som brer seg langsomt fra basis av stammen og oppover.

- Vi bruker den heller ikke som mat. Honningsopp ble tidligere ansett som spiselig, men blir nå regnet som giftig. Reaksjonen regnes som allergisk, men svært mange blir syke av honningsopp når den spises lite varmebehandlet.

Les også: Vinekspertene: Her er verdens beste vinturer

2. Sopp som viser hvor det er gull

Det finnes gull i bakken under store deler av Norge, akkurat hvor man har funnet gull kan du se på Detektor.no. Enkelte steder i verden har man nå begynt se på Karfusariose-soppen for å finne ut om det ligger en gullåre i bakken.

- Soppene har en fantastisk evne til å binde til seg tungmetaller. Det er ikke helt utenkelig at den også binder til seg gull. Dette er en mikrosopp, som vokser i bakken som du ikke ser. Så du må ha spesialutstyr for å kunne se om det er gull i denne soppen.

– Jeg tror ikke du finner en gullgruve av dette. Denne soppen er heller ikke noe man spiser, den er for liten dessverre, sier Jenssen.

Selv om han er skeptisk til effekten av å bruke soppen som metode for å finne gull, mener han det er flere langt bedre bruksområder for soppen i Norge.

- Man kan for eksempel bruke den til å avgifte jord. Man «planter» de da på steder med mye uønskede stoffer. Sopp har blant annet blitt brukt til å rense oljesøl i jorda. Sopp kan dessuten også spise plast.

Les også: Maten som forebygger aldersproblemene

3. Sopp som gir deg rus

Fleinsopp vokser rundt omkring i store deler av Norge. Men den er forbudt å være i besittelse av, på grunn av sine narkotiske effekter.

Rusvirkningen ved inntak av fleinsopp skyldes primært stoffet psilocin. I fleinsopp forekommer psilocin sammen med det mer stabile molekylet psilocybin, som brytes ned til psilocin i kroppen. I tillegg inneholder fleinsopp ofte baeocystin og norbaeocystin, som antas å ha en liknende rusvirkning. Rusen varer typisk i 4–6 timer, og har likhetstrekk med både LSD og DMT i virkning.

Avhengig av dosering, omstendigheter og omgivelser kan rusen gi en følelse av velvære, forsterkede sanseinntrykk, synsbedrag og synestesi, men også forbigående angst eller forvirring.

– Hva får soppen ut av å ha denne effekten?

- Det vet man ikke, generelt kan man at tenke seg at det brukes som beitebeskyttelse, sier Jenssen.

Ifølge straffelovens § 162 er bruk og oppbevaring av stoffer som regnes som narkotika straffbart. Straffen for å bryte denne bestemmelsen er fengsel i inntil 2 år, eller bøter.

Les også: Enkle tips for et sunt hjerte

4. Sopp med mye radioaktivitet

Enkelte steder i landet tar sopp fortsatt opp mye radioaktivt cesium fra Tsjernobyl-ulykken i 1986. Dette skyldes at sopp har en helt spesiell egenskap til å ta opp det radioaktive stoffet fra jorda.

De giftige soppene tar generelt opp mer radioaktivt cesium enn matsopper. Av de spiselige soppene er rimsopp, blek piggsopp og skjeggriske mer radioaktive enn fåresopp, rødskrubb og kantareller fra samme voksested. Det er i tillegg store lokale og regionale forskjeller.

- Soppene ligger der og tar vare på det radioaktive stoffet. Det kan være siden de trenger kalium, og dermed tar opp radiocesium i stedet, sier Jenssen.

– Man trodde radioaktivitet skulle forsvinne, men den er dessverre bundet opp i soppen. Det kommer til å være der i veldig lang tid.

Mens den radioaktive soppen vil angripe cellene dine, vil giftig sopp angripe andre deler av kroppen din, om du spiser dem.

- Spiser man en av de mer alvorlig giftige soppene så er det nyrene og levra som kan ryker avhengig av mengde, og hvilken sopp, sier Jenssen.

Les også: Derfor er overvekt et problem for hele samfunnet

5. Sopp som bygningsmateriale

Den synlige delen av en sopp representerer bare en liten brøkdel av soppen. Under overflaten kan sopp raskt vokse ut trådliknende røtter som kalles mycelium. I de seinere år har forskere utviklet måter å benytte seg av de nettliknende formasjonene for å lage mange materialer, inkludert murstein.

– Sopp kan faktisk brukes som organisk byggemateriale. Såpass sterkt er det, sier Jenssen

Et arkitektonisk lag, kjent som The Living, utviklet faktisk verdens første soppmurstein-tårn tilbake i 2014.

Teamet konstruerte mursteinene fra sopp som vokste fra jordbruksavfall. De samarbeidet videre med bygningsingeniører for å designe bygningen.

Tårnet besto til slutt av 10 000 murstein og nådde 12 meter opp i lufta.

Kilder: Norges sopp- og nyttevekstforbund og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Se når de norske grønnsakene er på sitt beste

…

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.