Brukte julegaver under treet:

«Det var definitivt arv. Men samtidig den julegaven jeg ble aller mest glad for»

Bruktgaver er trendy, men er det lettere å FÅ brukt enn å GI det bort selv?

FORSKUDD PÅ ARV SOM JULEGAVE: Dette kjedet har farmor gått med til hverdags gjennom hele min oppvekst. Nå er det mitt, og det gjør meg rørt og glad. Foto: Ole Petter Baugerød
FORSKUDD PÅ ARV SOM JULEGAVE: Dette kjedet har farmor gått med til hverdags gjennom hele min oppvekst. Nå er det mitt, og det gjør meg rørt og glad. Foto: Ole Petter Baugerød Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Kommentar): Det er så lenge siden brukt-trenden kom over oss at det knapt lenger kan kalles en trend. Nå er det mer en vane å kjøpe brukte klær på nettet, via apper og i fysiske bruktbutikker. Den skammen noen barn forteller å ha kjent på da de arvet klær av naboen er en saga blott - de mest trendy fjortisene jeg kjenner inviterer hverandre på byttefest og bryr seg katta om hvor mange som har gått i buksa før dem. Kanskje snarere tvert imot - jeg har mer enn én gang fått kjeft av min egen tenåring over hvor tankeløs jeg har vært som ikke har tatt vare på hvert eneste klesplagg jeg noengang har brukt, for så gammal som jeg er hadde sikkert ALT vært høyeste retromote nå!

- Det lugger litt

Men er vi nå så vant til å bli glad for brukt at vi vil pakke gamle skatter pent inn og legge under juletreet? Eller er det bare for de mest innovative klimabrølerne blant oss? Før jul i fjor testet Dagbladets Magasinet idéen, og journalisten annonserte at hun kun kom til å pakke inn bruktfunn og og redesign og legge under treet. I år har et par av mine aller mest miljøvennlige Facebook-venner annonsert det samme: «Der var ungenes julegaver i boks, alt kjøpt brukt på Finn!»

Lokale kjøpesentre over hele landet stiller lokaler til rådighet til innlevering av pent brukte ting som selges som julegaver, og Finn.no svarer med å tilby en ønskelistefunksjon der du legger inn bruktkuppene du ønsker deg, og kan dele med de som kjøper gaver til deg. Slagordet «Ønsk deg brukt til jul» nærmer seg i skrivende stund 1,4 millioner google-treff, og 44 prosent svarer i en undersøkelse Opinion har utført for Finn.no at de er positive til å få brukte julegaver. Det er en økning på åtte prosent fra i fjor.

Og likevel kjenner jeg at det lugger litt. Jeg, som alltid oppsøker bruktmarkeder før vanlige butikker og severdigheter på alle reisemål jeg besøker, nøler fortsatt med å pakke inn noe som er brukt. En gave skal liksom helst komme med byttekort, i tilfelle jeg har bommet.

- Forskjell på arv og gave

Jeg spør min rauseste venninne, hun som stadig deler av sitt overfylte klesskap.

- Jeg gir bort klær hele tiden, men jeg ville aldri ha pakket dem inn. Det er forskjell på arv og gave, konstaterer hun.

En annen venninne hiver seg på:

- Jeg ga brukt kaffemaskin i julegave til mannen min i fjor. Ja til brukt under juletreet!

Og tredje:

- Jeg er blitt veldig glad for gamle nissefigurer, krystallglass, vakre eller nyttige eller personlige ting jeg føler det er en tanke bak. Til bursdagen ønsket jeg meg bare ting fra bruktappen Tise. Men jeg ville ikke pakket inn en bukse jeg ikke brukte, om du skjønner. Det hadde sittet langt inne å pakke inn ting hjemmefra.

Og her er vi kanskje ved kjernen: Er kriteriet for å kunne pakke noe inn som gave at man har kjøpt det brukt, og ikke funnet fram noe av sitt eget som ikke lenger er i bruk? Og: Er det lettere å FÅ andres avlagte ting enn å GI bort noe du selv er ferdig med?

Ønsker meg brukt!

For jeg tenker tilbake på julaften i fjor, da døtrene mine og jeg pakket opp årets mest rørende gaver: Min farmors gamle smykker, nennsomt utvalgt fra et smykkeskrin som ikke lenger brukes så mye etter at hun flyttet på sykehjem, og pent pakket inn i sine originale esker og gavepapir. Hun hadde valgt ut en smykkegave til hver av kvinnene i familien; mine to svigerinner og meg, og våre til sammen fire døtre. Smykket jeg fikk var et langt kjede med anheng i tinn, et hverdagssmykke jeg forbinder veldig med farmoren min som jeg er oppkalt etter og altid har vært sterkt knyttet til. Opprinnelig var det en gave fra en av familiene farmor jobbet for i sin ungdom, hun var bare 15 år da hun flyttet fra familiegården på landet for å ta huspost i byen. Kortet som lå i esken er et stykke familiehistorie: «Til Gitta i glede og takknemlighet».

Det var definitivt arv. Men samtidig den julegaven jeg ble aller mest glad for det året.

Og det er vel det eneste svaret jeg trenger i år på mitt eget spørsmål om brukt kan utgjøre like fine gaver som nytt: Ligger det omtanke bak, kan brukt være langt bedre enn en ny gave kjøpt i all hast på et stappfullt kjøpesenter. For det kan jo tenkes at noen kunne fått mer glede av den fruktpressen som står ubrukt i kjelleren hos oss etter et innfall om selvpresset juice av epler fra hagen, eplene var altfor sure til at det kunne bli noen suksess. Og den elektriske kaffekvernen som står innerst i kjøkkenskapet vårt, brukte vi noengang den etter at vi glemte å kjøpe kaffebønner?

Jeg skal øve meg på å bli mer gjenbruksvennlig innstilt, også i gavesammenheng, og begynner i det små med egen ønskeliste: I år ønsker jeg meg øredobber, og de må gjerne komme fra noens smykkeskrin!