FORVANDLING: For 25 år siden var det bare et tak der Kjell Johansson står. I dag er det en frodig hageterrasse på toppen av bygningen på Rodeløkka i Oslo. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
FORVANDLING: For 25 år siden var det bare et tak der Kjell Johansson står. I dag er det en frodig hageterrasse på toppen av bygningen på Rodeløkka i Oslo. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Hage på takterassen i Oslo

Det var da Kjell gikk ut av den lille døra fra heishuset, at han fikk idéen

Det begynte med et flatt tak og et heisrom for 25 år siden. I dag bor Kjell og Christian i en urban oase med 200 planter.

– Da jeg så ut av den lille døra fra heishuset og fikk øye på det flate taket på 250 kvadratmeter, tenkte jeg: «Her skal det bli som å tråkke inn i en salat!», forteller Kjell Johansson (69).

Det ser ut til at målet er nådd. Overalt på terrassen står det planter, den ene mer eksotisk enn den andre. Og det er grønt, selv etter en rekordtørr sommer.

Det er nesten 25 år siden Kjell og Christian kjøpte hele industribygningen, sammen med Kjells bror og svigerinne, på Rodeløkka i Oslo. Etter 21 år med hage i Stavanger og et par år uten både hage og balkong på St. Hanshaugen i Oslo, ville kunstner og planteentusiast Kjell ha en leilighet med havutsikt og hage midt i hovedstaden.

– Det var jo egentlig en fleip, sier Kjell og ler.

I HI: I hagen finnes det planter som tåler den kalde vinteren, og planter som må gå i hi. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
I HI: I hagen finnes det planter som tåler den kalde vinteren, og planter som må gå i hi. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

Terrassen hans er derimot beviset på at fleipen faktisk var realiserbar. For noen år siden hadde terrassen utsikt mot Bunnefjorden, en utsikt som i dag er skjult av alle de høye, moderne byggene som har poppet opp her og der. Men hage har han. Og et tidligere heisrom som i dag fungerer som «overlevelsesrom» for plantene om vinteren. Her regulerer Kjell lampene slik at plantene får tilstrekkelig med lys i mørketiden.

Les også: Anne Guri (65) fridde til Sven Erik (69) etter 26 år.

Øyplantene

Går du rundt på hageterrassen, vil du forstå hvorfor Kjell kaller den en mangfoldshage. I det ene hjørnet står Bergeniaen, en typisk norsk hageplante som kommer med sine rosa blomster tidlig om våren. I det andre hjørnet står et appelsintre, dog uten frukter foreløpig. I midten står det man skulle trodd var et oliventre, men som egentlig er en viltvoksende tindved. Dette er et tre du kan se på øyene i Oslofjorden.

SUKKULENTER: Alt som ikke tåler frost, må settes inn om vinteren. Sukkulentene er blant plantene som må inn. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
SUKKULENTER: Alt som ikke tåler frost, må settes inn om vinteren. Sukkulentene er blant plantene som må inn. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

«Øyene» er et viktig stikkordet for plantene hos Kjell og Christian. Da de anla hagen, fikk de hjelp av to kompiser. Mens den ene tegnet hagen, tipset den andre om hvilke planter som fungerer på et slikt sted.

– Han sa at vi måtte dra ut på øyene og se hva som trivdes der. Plantene som hadde det fint der, ville nemlig trives hos oss også. På øyene er det mye sol, masse vind og kalde vintre. Akkurat som hos oss, forteller Kjell.

Til andre som ønsker å anlegge en lignende hage, anbefaler Kjell følgende: Kjøp planter med navn som inneholder Canada, Sibir eller Grønland. Selv har han en Grønlandspil som tåler all slags vær, inkludert kalde vintre.

Nyttehagen

På den andre siden av hagen, bak en 25 år gammel sibirkornell-hekk, finner du nytteområdet. Her er årets trollpoteter snart klare for å bli tatt opp, hvilket betyr at den årlige festen med sild og potet er rett rundt hjørnet. I plantekassen ved siden av står det en squashplante som allerede har bidratt med tre store squash.

NYTTE: Flere av plantene hos Kjell og Christian er nytteplanter. I løpet av sommeren har de hentet inn tre store squash. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
NYTTE: Flere av plantene hos Kjell og Christian er nytteplanter. I løpet av sommeren har de hentet inn tre store squash. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

– For meg var squash en kjedelig grønnsak inntil jeg fant ut at man kan raspe den og legge den i salt før man skviser ut så mye vann som mulig. Deretter blander man dette med parmesan, smør, egg og hvitløk, før det stekes i ovnen. Det smaker kjempegodt!

Det er vanligvis Christian som lager mest mat av hagens grøde. Av nypene fra den svartelistede rynkerosen har han laget nypekompott, og stikkelsbærene har blitt til deilig pai.

«Overlevelsesrom»

Selv om Kjell liker å bruke tid i hagen og framstår som litt av en plantekjenner, er det noen navn han ikke kommer på. Da er det greit å ha Christian, som er Kjells personlige flora. Det er også Christian som er gjødselmester, selv om Kjell har lært mye og kan forklare.

FORVANDLING: Da Kjell og Christian kjøpte leiligheten, var det bare et flatt tak på toppen. I løpet av 25 år har de delt leiligheten inn i ulike etasjer, der den siste trappen leder opp til et glasshus som igjen leder ut på terrassehagen. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
FORVANDLING: Da Kjell og Christian kjøpte leiligheten, var det bare et flatt tak på toppen. I løpet av 25 år har de delt leiligheten inn i ulike etasjer, der den siste trappen leder opp til et glasshus som igjen leder ut på terrassehagen. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

– Vi bruker hønsegjødsel, blåkorn og kompost. Vi tilsetter også kalk til jorda. Måten vi gjødsler på, skal gjøre det grønt. Samtidig er det viktig ikke å gjødsle for mye, da det kan bli for mye grønt og for lite blomster, forteller Kjell.

Planteutvalget i hagen er nøye gjennomtenkt. De har planter som blomstrer tidlig, og planter som viser seg fra sin beste side på sensommeren. Selv om Kjell og Christian er over gjennomsnittet hageinteresserte, har også de gjort noen feil. Før overlevelsesrommet var på plass, var det flere planter som strøk med. Det er også en del som har visnet, på grunn av for lite eller for mye sol. Det blir derfor en del flytting av planter og potter.

Og det er ikke få potter å se på hageterrassen på Rodeløkka. For noen år siden telte Kjell 200. Samme dag kom det fire nye planter til hagen.

– Da bestemte jeg at skulle vi ha en ny plante, måtte en annen ut.

Les også: Her er maten som forebygger kreft.

Mye jobb

Ønsker du en hageterrasse tilsvarende Kjell og Christians, må du regne med en del jobb. Arbeidet starter allerede i mars. Da er det blant annet tid for å klippe ned pelargoniene, som er Kjells favoritter. En stuss vil gi plantene en ny vår den dagen de settes ut igjen. Deretter er det tid for vedlikehold gjennom sommeren, før plantene igjen skal klippes ned og settes inn før vinteren.

VANN: Nedbøren som samler seg i takrenna, havner i den svarte balja. Vannet brukes til å vanne alle plantene. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
VANN: Nedbøren som samler seg i takrenna, havner i den svarte balja. Vannet brukes til å vanne alle plantene. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

For ikke å slite seg helt ut har hageentusiastene gjort noen grep: Da de anla hage på taket, kvittet de seg med kolonihagen som de hadde fra før. To hager ble litt for mye av det gode. De har også etablert et vanningssystem som de bruker hele tiden. Da slipper Kjell å bruke en time på å vanne hver dag, og de kan dra på ferie uten å bekymre seg for plantene.

Kjell og Christian steller godt med plantene. Samtidig duller de ikke så mye at hagen er helt striglet. Stykket med eng er for eksempel ikke klippet med neglesaks, og rette kanter eksisterer ikke.

– Det skal være litt vilt og frodig, sier Kjell.

Gå til Vi.no-forsiden