Restaurering av småbruk

– Det er som et skattkammer

Fraflyttet og falleferdig var det, men likevel stedet Sigrid og Jonny alltid drømte om. Etter fire år er småbruket fullt av nytt liv.

DRØMMEN GIKK I OPPFYLLELSE: Drømmen til Jonny om å eie småbruket gikk i oppfyllelse. Foto: Privat.
DRØMMEN GIKK I OPPFYLLELSE: Drømmen til Jonny om å eie småbruket gikk i oppfyllelse. Foto: Privat.Vis mer

(Vi.no): Høyt over Åkrafjorden ligger gården Sørheim. Da Sigrid og Jonny Hetleflåt overtok i 2014, var stedet gjengrodd, og bygningene sto til nedfalls. Det gikk ikke an å se fjorden for bare trær. Brennesla vokste tett inntil husveggene, tuntreet var i ferd med å velte innover løa. Vannlekkasjen rundt pipa hadde tatt knekken på innvendige vegger, mus og mott regjerte.

– Ett år til – og det ville trolig ikke vært noe mer å redde, sier Jonny Hetleflåt.

De kom inn i siste liten og fikk reddet gården som hans oldeforeldre drev fram til 1950.

Hvitt og lyst: Kjøkkenet er hjertet i huset, det har en stue på hver side. Foto: Irene Jacobsen.
Hvitt og lyst: Kjøkkenet er hjertet i huset, det har en stue på hver side. Foto: Irene Jacobsen. Vis mer

I fire år har familien brukt hver eneste helg, ferie og fritid på å sette i stand bygninger og rydde kulturlandskapet. Planen er å gjøre det som i dag er en fritidseiendom til hjemmet deres. De vil selge på Karmøy og flytte til Sørheim, til gården som er uten bilvei. Familien på seks drømmer om et annerledes liv på landet.

Les også: Når du får tilbake bolig med skader

Ryddet tomta: Gården Sørheim i Åkrafjorden ble nesten ikke brukt på 25 år. Skogen vokste tett inntil husveggene da familien fra Karmøy overtok. Foto: Irene Jacobsen
Ryddet tomta: Gården Sørheim i Åkrafjorden ble nesten ikke brukt på 25 år. Skogen vokste tett inntil husveggene da familien fra Karmøy overtok. Foto: Irene Jacobsen Vis mer

Gammel drøm

Veien opp til Sørheim er bratt. Den slynger seg langs en bekk, ligger godt beskyttet under høye trær. Materialer og varer kjører de opp med en 6-hjuling, ingen bil får plass på den smale veien. Gården ligger like ved Markhus i Åkrafjorden, området heter Flåtene. Den gamle skoleveien mellom Teigland og Markhus går rett ved løeveggen til Jonny og Sigrid.

RUSTIKKE HAGEMØBLER: De har hogd og ryddet fram igjen utsikten. Noe er blitt til ved, noe sagd opp til tømmer, og enkelte graner er blitt til sittestubber og bord.
RUSTIKKE HAGEMØBLER: De har hogd og ryddet fram igjen utsikten. Noe er blitt til ved, noe sagd opp til tømmer, og enkelte graner er blitt til sittestubber og bord. Vis mer

– Jeg drømte alltid om å eie dette stedet, forteller Jonny.

Det var fast tradisjon i familien hans å dra inn hit om sommeren til oldefarens gård. Etter at oldeforeldrene Lars og Gurine ga seg i 1950, overtok sønnen Alfred Hetleflåt. Han var broren til Jonnys bestefar og drev fram til 1989. Da flyttet han og kona Oline til Havna- berg eldresenter i Haugesund. Gården ble testamentert til slektninger fra Odda. I åra som fulgte, var det usikkert hva som skulle skje med den. Stedet ble lite brukt. Naturen tok over.

STAS-ROM: Spisestua er innredet med møbler som sto her fra før, bare ikke 
i dette rommet. Her inne var nemlig frysebokslageret. Foto: Irene Jacobsen
STAS-ROM: Spisestua er innredet med møbler som sto her fra før, bare ikke i dette rommet. Her inne var nemlig frysebokslageret. Foto: Irene Jacobsen Vis mer

Sigrid og Jonny drømte om å få overta gården, men siden den ikke var til salgs, kjøpte de seg et tilsvarende sted i Litledalen i Etne, en halvtime fra Markhus. De brukte mange år på å sette i stand hus og løer, de ryddet landskapet, hogde trær og fjernet kratt. Sommeren 2014 var den første de kunne sitte med beina høyt på terrassen og nyte at de endelig var i mål. Det var da tilbudet om å overta familiegården plutselig dukket opp.

SENTRALT: Det nye kjøkkenet ligger midt i huset, akkurat sånn som det gjorde før. Foto: Irene Jacobsen
SENTRALT: Det nye kjøkkenet ligger midt i huset, akkurat sånn som det gjorde før. Foto: Irene Jacobsen Vis mer

– Egentlig var vi veldig fornøyde med å være ferdige med det store prosjektet i Litledalen, men dette kunne vi jo ikke takke nei til. Det var jo denne gården vi alltid hadde drømt om, sier Sigrid.

I løpet av ei uke sommeren 2014 både kjøpte og solgte de. Brettet opp ermene og startet på begynnelsen, igjen.

Les også: Slik får du pengestøtte til å pusse opp huset

Enkle kår

Utsiktspunkt: Jonny har laget en hengestol til den store bjørka som står ytterst på pynten. Foto: Irene Jacobsen
Utsiktspunkt: Jonny har laget en hengestol til den store bjørka som står ytterst på pynten. Foto: Irene Jacobsen Vis mer

Gården i Åkrafjorden lå en gang i tiden under baroniet i Rosendal. I 1917 ble den skilt ut som eget bruk. Det var svært enkle kår, folket her levde fra hånd til munn. I perioder var de sjølbergede, hadde dyr som holdt dem med kjøtt, melk og egg, hadde en liten åker i de bratte liene og fikk fisk fra fjorden.

NOSTALGI: Den trearmede lampen i hjørnet er en av Sigrids favoritter.
NOSTALGI: Den trearmede lampen i hjørnet er en av Sigrids favoritter. Vis mer

Alfreds gamle sykkel står fortsatt ute i tunet, det var ikke uvanlig at det ble tatt en sykkeltur til Salhus på Karmøy. Her fant nemlig farfaren til Jonny sin store kjærlighet, Marie Hetleflåt, født Nygård. Alfred var ansvarlig for telelinjene i fjorden, jobbet også i NVE, og trerullene med kobbertråd er nå blitt til pynt på ovnshylla. Dynamittkassa hans har fått plass i stua.

– Hele eiendommen var som et levende museum, som et skattkammer, forteller Sigrid.

– Da Alfred og Oline flyttet herfra, tok de bare med seg klær og noen få private eiendeler. Alt var her, fra møbler, kopper og kar til esker med gamle brev, dagbøker og verktøy.

Jonny har lest gjennom 12 år med dagbøker. Alfred beskriver alltid været og dagens gjøremål på gården. Forteller at han har vært på fjorden og fisket, at han har vært på stølen og jobbet. Han hentet bevisst ut skogen som lå høyest og brattest først, sånn kunne han ha ved og tømmer lettere tilgjengelig og nærmere huset når han ble eldre. Ingen ting var overlatt til tilfeldighetene.

– Gjennom dagbøkene får vi et innblikk i livet de levde her, blir på en måte kjent med dem. Nå er det vi som bor her – men fortsatt med alle tingene deres. Det kjennes fint.

SKATTKAMMERET: De overtok gården med fulle skuffer og skap, alt inventaret fulgte med. Fortsatt er det en god del ting 
de ikke har rukket 
å se gjennom
SKATTKAMMERET: De overtok gården med fulle skuffer og skap, alt inventaret fulgte med. Fortsatt er det en god del ting de ikke har rukket å se gjennom Vis mer

Les også: Skal du fikse hjemme? Styr unna de vanligste tabbene

Sau og høns

Fire år etter at de overtok, er gården nesten ikke til å kjenne igjen. Huset er renovert, det samme er løa, sauehuset er neste store prosjekt. Eldhuset skal bygges opp igjen, det samme er planen med vaskehuset nede ved bekken.

SKRÅTAK: Alle soverommene ligger på loftet.
SKRÅTAK: Alle soverommene ligger på loftet. Vis mer

– Den største jobben har likevel vært å rydde landskapet, forteller Jonny.

Nå har de skaffet seg sauer som hjelper til med å holde kulturlandskapet i hevd. De startet med en vær og fem sauer av typen svartfjes. Årets lam skal få leve alle sammen og flokken bli større. Høns er snart på vei inn i tunet. Målet er at familien skal flytte og bo her fast.

– Med fire unger i alderen 8 til 21 er det et puslespill å få det til, men det skal gå. Det er dette vi drømmer om. Vi har mange planer for stedet, dette er bare begynnelsen, sier Sigrid og Jonny.

FINT, GAMMELT MØNSTER: Den gamle kaminen har fått stå, tapetet også. Sigrid har funnet flere ruller på loftet og har planer om å tapetsere resten av rommet likt.
FINT, GAMMELT MØNSTER: Den gamle kaminen har fått stå, tapetet også. Sigrid har funnet flere ruller på loftet og har planer om å tapetsere resten av rommet likt. Vis mer

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.