(Vi.no): Før var det status. Folk som hadde lyktes i livet, struttet av stolthet når de åpnet dørene til skjenken og viste fram et 24-delers servise til bruk i påkommende tilfeller.

Følg Vi.no på Facebook
– Kanskje det ikke var så ofte man hadde 24 gjester, men det var i alle fall flott å ha serviser med navn som Porsgrund, Rosenthal og Bayern, sier Tor Buaas, servise-ekspert og hyppig bidragsyter til bladet Samler & Antikkbørsen.
Visst finnes de fremdeles, både nye og gamle, noen av dem falmet etter tøffe turer i oppvaskmaskinen, andre med kakk i kanten som minne fra en litt rask hverdagsfrokost.
Men trendene, samværsformene, maten og spisevanene endrer seg. Servisene produseres dessuten billigere, og de aller fleste har råd til å fylle skapene med tallerkener, kopper og krus.
Les også: Den gamle tollekniven kan være verdifull
Fra saus til müsli
– Vi har gjort om det som før var et sausenebb til en müslibolle, forteller Sofia Sandblom, markedssjef hos Porsgrunds Porselen. Hun snakker om det prisbelønte serviset Spire fra 1952, som ble modernisert i vinter. Produsenten tilpasser seg en ny tid. Tallerkenene er blitt større, og koppene er mer anvendelige. Sandblom sier det generelt er to forhold som har endret seg:
– Folk samler ikke på samme måte som før, da man fikk én og én tallerken i gave til bursdager og jul. Nå vil man ha alt man trenger på en gang.
– Det andre er at serviset ikke får den samme oppmerksomheten i hjemmet. Resten av interiøret spiller en større rolle, og man kan være like opptatt av vasen som står på bordet, som av tallerkenene. Trender og farger er nok også mer i fokus.

Les også: Dette er de gamle myntene i skuffen verdt
Kjøpers marked
– Bruktmarkedet oversvømmes fullstendig av serviser! sier Tor Buaas.
Han har sett prisene rase på flere store, kjente serviser.
– Et nytt et fra Porsgrund som kan ha en prislapp på opp mot 20.000, kan kanskje fås på bruktmarkedet for rundt 3000 kroner. Det er veldig vanskelig for selgerne å bli kvitt dem. Unge mennesker kan være interessert i enkelte deler for å supplere noe de har, men svært få tar med seg store, hele serviser til 24 personer.
– De litt nyere servisene fra 50- og 60-tallet er derimot ganske populære. Det er gjerne sånt som folk vil ha til minne om foreldre og besteforeldre, og gjerne på hytta. Og så har de ofte glade, friske farger.
Les også: - Ikke kast ting fra loftet, de vil stige i verdi

Miljø
Ina Kjøstvedt er blant dem som følger godt med i bruktmarkedet. Bit for bit supplerer hun mormorens gamle Figgjo-servise, med en kopp her og en asjett der.
Kjøstvedt, som er daglig leder for NMS Gjenbruk med 51 butikker spredd over hele landet, ser at interessen for gjenbruk og miljø påvirker hva folk kjøper.
– Før var det kanskje flere som samlet på noe spesielt eller skulle ha en retrostil, nå går folk vel så mye etter hverdagsserviser fordi de først og fremst er opptatt av å spare miljøet og bruke gamle ting om igjen. De velger å kjøpe brukt og gjør det ikke fordi de må.
Omsetningen har økt betydelig i flere av butikkene til NMS – Det Norske Misjonsselskap – og overskuddet går til ulike sider av organisasjonens virksomhet.
– Det er bra for miljøet når folk bidrar til at vi ikke produserer nye ting hele tiden, sier Kjøstvedt, som generelt synes det er litt uheldig at mange nye ting prises så lavt.
– Jeg håper at kvalitet en dag blir viktigere enn å skaffe seg en masse ting for en rimelig penge.
Les også: Vi prøvde å selge sølvtøyet vårt. Her er prisene vi fikk
Miks og match
Hos Porsgrund porselen er det fortsatt etterspørsel etter nytt. Men når det gjelder de eldste servisene, er det gjerne enkeltdeler folk er ute etter.

– Det er også litt mer miks og match når folk dekker på, sier Sandblom. – Og kanskje har man ikke servise til fullt så mange personer som folk hadde i gamle dager. Jeg tror nok 8–10 kuverter er et antall som passer mange.
Stine Odland hos IKEA ser at folk gjerne velger enkle serviser og styrer unna fargene.
– Å ha ulike serviser er veldig populært. Vi ser også at kundene liker å blande stiler. Det kan være ved å komplementere et nytt servise med et annet som for eksempel er gammelt eller arvet, eller ved å kombinere tradisjonell og moderne stil. Folk er mer vågale enn før, og alt må ikke matche. Det viktigste er at det er unikt og personlig.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.