(Vi.no): Fikk gudstjenesten på skjærtorsdag besøk av tilhørere som satt med kasseroller på hodet og nektet å ta imot nattverdsbrødet, var det livsfare på ferde.
Følg Vi.no på Facebook
Påsken er slett ikke forbeholdt kristenfolket alene.
Trollpakk i kirken
Vi vil helst ikke tenke på de hinsides grufulle hendelsene som preger vår historie fra 1500- og 1600-tallet, men det som skjedde, kan vi aldri endre på.
Det handler om den verste menneskeforfølgelsen i norgeshistorien – heksejakten.
De grusomme «englemakerskerne»
Som kjent ble kvinnene som ble avslørt for å være «heks», torturert på grusomt vis og til slutt brent levende på bålet.
Men visste du at heksene var ekstra fryktet i påsken?
Påsken er den eldste og viktigste høytiden i den kristne liturgien og i Norge har vi feiret påske i mer enn 1000 år.
Men også djevelsk trolldoms- og heksetro hører påsken til.
Svartedauen lever fortsatt
– Heksene har hatt en sentral plass i den mer folkelige påsketradisjonen. Den folkelige troen har på en hemningsløs måte lånt symboler fra den kristne, og gjort dem til sine egne. Nattverd er for eksempel ikke bare for kristenfolket, forteller Rune Blix Hagen, historiker ved Norges arktiske universitet.
Nattverden på skjærtorsdag kunne også være med og avsløre hvem som var heks i forsamlingen. En god sogneprest kunne nemlig se hvem som gikk til nattverd med helt andre intensjoner enn å motta Jesu legeme og blod, ifølge Hagen.
De som ikke svelget brødet og vinen, var trollpakk.
– I heksetradisjonen brukte man nattverdsbrødet i onde hensikter. Både vinen og brødet hadde magisk innhold og kunne anvendes av trollfolk. Flere norske trollfolk er dømt for å ha prøvd å smugle nattverdsbrødet ut av kirken. I norske hekseprosesser ser vi at brødet har en helt spesiell betydning. Det var en redsel for at heksene skulle ta det ut av kirken, men dette ville en observant prest kunne se, sier historikeren.
Stekepanner og kasseroller på hodet
Under skjærtorsdagsgudstjenesten var det også mulig å avsløre trollfolk som ikke gikk til nattverd, men ble sittende på tilhørerbenken, ifølge Hagen.
Trollfolket satt nemlig med stekepanner eller kasseroller på hodet, og var ellers kledd på de merkeligste vis. Men det kunne ikke alle se.
– Bare de med et såkalt høniken-egg – det første egget høna legger – i lomma, kunne avsløre trollpakket. De måtte også ha gått baklengs inn kirkedøren, forteller Hagen.
Danske hekser på fest i Norge
Danskene har en sterkere magisk tradisjon rundt påsketiden enn nordmenn. Men det var til Norge de danske heksene reiste for å få en helaften i påsken. Derfor ble også nordmenn bedt om å være på vakt natt til skjærtorsdag, da de danske heksenes inntog var ventet, ifølge historikeren.
– Dersom bøndene hengte en sopelime på fjøsveggen, ville heksene la være å ri på husdyrene og ta til takke med sopelimen. Stål var også en velkjent beskyttelse mot det onde – under hodeputa, i fjøset eller i senga. Denne vernemagien har løpt parallelt med den kristne tradisjonen fra 1500–1600 tallet og helt opp til vår tid, sier Hagen.
I god heksetradisjon reiste danskene langt nordover når de først kom seg til Norge på skjærtorsdag. Helt opp mot den ytterste hedenske utpost, til det de kalte Troms kirke.
– De reiste gjennom lufta på katt eller sopelime og samlet seg til heksesabbat i Nordens Bloksberg langt mot nord der satan og hans smådjevler holdt til. Slike sabbater ble gjerne holdt natten før en høytidsdag, sier Hagen.
Derfor klatret man i kjole og dress før i tiden
I Troms kirke ble det holdt fest med god mat, drikke, spill og dans. Ikke ulikt en god norsk bygdefest, men på heksenes samling var det smådjevler til stede:
– Det var pent kledde, mannlige demoner som hadde en eneste oppgave: å oppvarte damene og spille opp til dans.
Fandens oldemor
Det kunne gå vilt seg på disse påskefestene, ifølge Hagen.
– I en av fortellingene nyter heksene nattverd som presenteres av fanden selv. Fandens oldemor blir servert vin i hodeskaller, og brød i et esels kinnbein. Som en parodi av alt som hadde med kristendommen å gjøre.
– Slike påskefortellinger finnes blant annet i rettspapirene fra danske trolldomsprosesser på 1600-tallet, legger Hagen til.
Farlig langfredag
Også i gammel, svensk folketro ble heksenes ondskap sterkt fryktet i påsken.
«Påskekjerringa», som heksen ble kalt i Sverige, fløy på sopelime til Blåkulla – svenskenes Blokksberg – på skjærtorsdag eller natten før, og kom tilbake påskedagen.
Det nevnes på Wikipedia.
Det sies også at Guds beskyttelse var på sitt laveste på langfredag, og de onde maktene var ekstra aktive da.
I Sverige, særlig i vest og sør, og i finlandssvenske områder i Österbotten, har det på påskeaften også blitt tent påskebål for å beskytte mot påskeheksene. Skikken kan ha kommet fra Nederland på 1700-tallet, ifølge Wikipedia.
Hurper i påsken
«Fille-Matias», «Ræva Lars», «Slimaalen» og «Papirhanen» hadde én ting felles
Ørnulf Hodne, historiker ved Universitetet i Oslo, har skrevet flere bøker om trolldomsmagi i norsk historie. I sin artikkel på Forskning.no forteller han blant annet at det i Norge var vanlig bondeskikk å på påskeaften skyte inn helgen med kraftige skudd av pistoler og børser.
På denne måten vernet man seg mot hekser og annet trollpakk som ifølge folketroen var ekstra farlige og aktive denne kvelden, skriver han.
I dag brukes ordet heks som en nedsettende beskrivelse av ei uskikkelig kvinne, som hurpe, ifølge Store norske leksikon.
Så om du møter på ei skikkelig hurpe i påsken, bør du kanskje være ekstra obs...
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.