Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): - Hva? Reiser dere aldri hjem til jul? Er det ikke trist å feire uten familien? Blir ikke foreldrene dine lei seg?

Reaksjonene lar aldri vente på seg når jeg avslører at jeg ikke lenger reiser hjem til jul. Sjokk og vantro er gjengangere. Blikkene virker ikke mer opplyst når jeg svarer at jeg aldri reiser «hjem», jeg ER jo «hjemme». Jeg har min egen familie, og har hatt det lenge. Og jeg kan ikke forestille meg noe mer stressende enn å skulle prøve å leve opp til andres forventninger ved å feire ett år her og ett år der, eller dele juledagene mellom ulike byer og familier.

Ingen rom i herberget

La meg ta deg med tilbake til det herrens år 2000, der min lille families julehistorie starter:

Vi forlovet oss julen før, og forbannet oss på at det skulle bli den siste vi feiret hver for oss. Det var vi som var familien nå, kjæresten min og jeg. Så vi la opp et løp vi så andre rundt oss leve etter; annenhver jul hos hans og min familie. Hans flokk bor i nord, min i vest, sjøl bodde vi i Oslo og jobbet skift, og slik hadde det seg at jeg hadde vakt lille julaften om kvelden. Man får ikke byttet bort sånt som redaksjonens unge og barnløse - selv om man skal reise langt, så avreisen ble satt til tidlig julaften morgen. Allerede der burde vi ha skjønt at julefølelsen kom til å få seg en knekk.