Norske fjellklatrere

Derfor klatret man i kjole og dress før i tiden

«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær» får ny betydning når du ser bilder av norske fjellklatrere på 1800-tallet.

KLATRET MED STIL: Kvinnelig klatrepioner Therese Berthau (venstre), Arne Næss på Stetind (i midten), og en av Norges første klatrepionerer, Mathias Soggermoen, avbildet på Storen. Alle er det man kan kalle pent antrukket. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket / Carl Christian Hall
KLATRET MED STIL: Kvinnelig klatrepioner Therese Berthau (venstre), Arne Næss på Stetind (i midten), og en av Norges første klatrepionerer, Mathias Soggermoen, avbildet på Storen. Alle er det man kan kalle pent antrukket. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket / Carl Christian Hall Vis mer

(Vi.no): Fjellklatrerne i Norge på slutten av 1800-tallet var pionerer i norsk klatrehistorie.

Menn og kvinner med hatt, frakk, skjørt og penskjorte, besteg de mest utfordrende fjelltopper landet har å by på - med fotograf (og et tau) på slep.

Det kan se ut som de ville nå toppen med stil, men mangelen på alternative klær var grunn god nok, forteller klatrer og forfatter av flere klatrebøker, Arne Larsen.

Therese Bertheau var en norsk klatrepioner. Hun besteg over 30 fjelltopper, mange av dem som første kvinne. Fotograf ukjent/Norsk fjellsport 1933
Therese Bertheau var en norsk klatrepioner. Hun besteg over 30 fjelltopper, mange av dem som første kvinne. Fotograf ukjent/Norsk fjellsport 1933 Vis mer

- Man brukte mye tweed på den tiden, som er tettvevd ull. Så det var sikkert varmt nok. Men det kan også hende man kledde seg penere hvis man visste man skulle bli fotografert. De gikk nok også kun når det var veldig fint vær. Hvis det var overskyet eller mye vind dro de ikke på tur, sier Larsen.

- Det ser først og fremst upraktisk ut?

- Ja, helt klart. Det var først etter første verdenskrig at man fikk mer praktiske turklær, som anorakker og nikkers, og som både damer og mennene brukte, sier Larsen.

Les også: «Stavangerfjord» var Norges største hotell. På en av turene gikk det nesten galt

PENT KLEDD: En nærmere titt på dette paret foran Bøyumbreen i Sogndal i år 1900, viser hvor staselig folk var kledd i fjellet. Fotograf ukjent / bilde fra Nasjonalbiblioteket
PENT KLEDD: En nærmere titt på dette paret foran Bøyumbreen i Sogndal i år 1900, viser hvor staselig folk var kledd i fjellet. Fotograf ukjent / bilde fra Nasjonalbiblioteket Vis mer

Hvert bilde viktig

De fleste klatrerne på slutten av 1800-tallet brukte hatt eller sixpence.

Damene hadde ofte stråhatt laget av hamp, med bånd rundt.

Therese Bertheau, første kvinne på flere av landets fjelltopper, er avbildet på turer med skjørt til knærne og klatrebukser, en slags stillongs, under.

Men straks hun ble fotografert i mer siviliserte strøk var hun alltid iført iført ankellang kjole, forteller Larsen.

William Cecil Slingsby, Therese Bertheau og Ola Berge på Store Skagastølstind i 1900. Bertheau med fin hatt og skjørt til knærne. Foto: George Percival Baker
William Cecil Slingsby, Therese Bertheau og Ola Berge på Store Skagastølstind i 1900. Bertheau med fin hatt og skjørt til knærne. Foto: George Percival Baker Vis mer

Frem til 1890-tallet, da filmen ble oppfunnet, bar man med seg tungt fotoutstyr i egne trekasser for å fotografere.

Hvert eneste bilde var viktig.

- Det kan hende de hadde skjerf, luer og annet med seg, men som de kanskje tok av seg når de skulle bli tatt bilde av.

Les også: Kunst og katastrofe: Dette er tidenes beste og verste platecovre

TELT: Torgeir Sulheim med hatt og frakk foran et telt på Store Skagastølstind, august 1887. Foto: Carl Christian Hall / Nasjonalbiblioteket
TELT: Torgeir Sulheim med hatt og frakk foran et telt på Store Skagastølstind, august 1887. Foto: Carl Christian Hall / Nasjonalbiblioteket Vis mer

Hamret spiker i skosålen

Klatrerne brukte korte hampetau, uten elastikk slik som tauene i dag.

Utstyret var midt sagt enkelt, og skoene glatte:

LITE UTSTYR: Klatrer i Troms med kun tau. Bildet er tatt på 1920-tallet av fotograf Peter Wessel Zapffe

/ Nasjonalbiblioteket
LITE UTSTYR: Klatrer i Troms med kun tau. Bildet er tatt på 1920-tallet av fotograf Peter Wessel Zapffe / Nasjonalbiblioteket Vis mer

- De første norske klatrerne hadde randsydde sko med lærsåler, som var glatte, mens tilreisende utlendinger hadde spikerstøvler med bedre feste i snø og is. Spikerne var nagler, hamret inn i kanten av skosålen, forteller Larsen.

I de første årene var det heller ingen muligheter for å forankre seg i fjellet.

Les også: Samuel og bestefar ble bestekompiser. Det førte dem jorden rundt

Tung øks

Fjellbolter man kunne hamre inn i sprekker i fjellet kom først på 1930-tallet.

- Klatreren la tauet over og rundt formasjoner i fjellet, i steiner eller «nabber» som stakk ut. Falt man skulle tauet stoppe i disse formasjonene, sier Larsen.

HATT OG ØKS: Fjellklatrer Mathias Soggermoen med hatt, frakk og øks, fotografert av Carl Christian Hall på Storen i 1885. Isøksene veide flere kilo på denne tiden. Bilde fra Nasjonalbiblioteket
HATT OG ØKS: Fjellklatrer Mathias Soggermoen med hatt, frakk og øks, fotografert av Carl Christian Hall på Storen i 1885. Isøksene veide flere kilo på denne tiden. Bilde fra Nasjonalbiblioteket Vis mer

Isøksene var langskaftede og veide 2-3 kilo, mens de som brukes i dag veier så lite som 3-400 gram.

Først mot slutten av 70-tallet begynte det å komme utstyr som er mer likt det man har i dag.

En dame avbildet på Kolsåstoppen en gang mellom 1920-1940, iført pen skjorte og et slags slips eller tørkle rundt halsen. Fotograf: Peter Wessel Zapffe / Nasjonalbiblioteket
En dame avbildet på Kolsåstoppen en gang mellom 1920-1940, iført pen skjorte og et slags slips eller tørkle rundt halsen. Fotograf: Peter Wessel Zapffe / Nasjonalbiblioteket Vis mer

Falt ned

«Storen», som er kallenavnet på fjellet Store Skagastølstind, er der mange av pionerene klatret.

I boken «Storen» skriver Larsen om de første klatrerne som besteg Storen med såpass enkelt og mangelfullt utstyr.

Det var krevende og ikke minst risikofylt.

En gjeng på vei til toppen av Norges høyeste fjell - noen med penskjorten og hatten på. Foto: Nasjonalbiblioteket
En gjeng på vei til toppen av Norges høyeste fjell - noen med penskjorten og hatten på. Foto: Nasjonalbiblioteket Vis mer

I 1908 falt en klatrer et tyvetalls meter, høyt oppe i Midtmaradalstindane.

Det ble satt i gang en stor redningsaksjon, hvor både andre klatrere og hotellverten på Turtagrø Hotel, Ola Berge, deltok.

- Klatreren ble berget ned etter nærmere ett døgns innsats og slapp fra ulykken uten varige plager. De som deltok under redningsaksjonen fikk senere Medaljen for edel dåd, forteller Larsen.

KLATRER: Forfatter av flere klatrebøker, Arne Larsen, på ryggen mellom Falketind og Stølsnostind i Vest-Jotunheimen, med toppen Stølsnostind i bakgrunnen. Foto: Privat
KLATRER: Forfatter av flere klatrebøker, Arne Larsen, på ryggen mellom Falketind og Stølsnostind i Vest-Jotunheimen, med toppen Stølsnostind i bakgrunnen. Foto: Privat Vis mer

Les også: Tipsene til deg som vil reise alene

Gå til Vi.no-forsiden