RELIGIØS: Mange eldre vender seg til religion for å få svar på eksistensielle spørsmål, sier psykolog. Foto: Shutterstock
RELIGIØS: Mange eldre vender seg til religion for å få svar på eksistensielle spørsmål, sier psykolog. Foto: ShutterstockVis mer

Hva betyr Gud og religion for eldre?

Derfor blir vi mer religiøse med alderen

Når kroppen, eller det kognitive svikter, er det mange som vender seg til religion for svar.

(Vi.no): - Det har overrasket meg hvor mange som tror, ber Fader vår, og er med på gudstjenester, sier sykehjemsprest Yvonne Andersen.

Hun jobber som prest ved et sykehjem i Oslo, og opplever at mange har en tro, også de man ikke hadde forventet det hos.

En del av beboerne på sykehjemmene har kognitiv svikt og demens. Troen er en ressurs for mange av dem, sier Andersen.

- De husker best det som skjedde først i livet, og for mange var kristendommen en viktig del av barneårene. Det er som om barnetroen har vært i dvale, og vekkes til live igjen, sier hun.

Les også: Har du lagt merke til at menn og kvinner banner forskjellig?

Tanker om livet kan gjøre eldre mer religiøse

Presten forteller om mimrestunder, der demente synger salme etter salme, og kan Fader vår utenat.

- Det er som om troen blir en livbøye for mange. De får mestringsfølelse av å huske noe så godt, sier Andersen.

Yvonne Andersen er sykehjemsprest. Foto: Privat
Yvonne Andersen er sykehjemsprest. Foto: Privat Vis mer

- Forskning viser at det er to måter og eldres på: Man føler seg enten som en del av noe større, og ofte at livet har vært meningsfullt. Den andre måten er motsatt. Man tenker på alt som ikke ble, og alt som ikke skjedde. Begge alternativene kan føre folk nærmere religiøs tro, sier Kari Halstensen, psykolog og doktorgradsstipendiat ved Modum Bad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Disse matvarene forebygger kreft

Eksistensielle spørsmål

Kari Halstensen, psykolog, siviløkonom, gruppepsykoterapeut og PhD-stipendiat ved Det teologiske menighetsfakultet og Modum Bad. Foto: Modum Bad
Kari Halstensen, psykolog, siviløkonom, gruppepsykoterapeut og PhD-stipendiat ved Det teologiske menighetsfakultet og Modum Bad. Foto: Modum Bad Vis mer

Halstensen sier at mange vender tilbake til noe de er kjent med fra før.

- Også en etablert tro varierer gjennom livet. I noen faser er den mer tilstedeværende enn andre. Hver enkelt sin tro påvirkes av alt som skjer gjennom livet, sier hun.

Yvonne Andersen mener eksistensielle spørsmål kan være en utløsende faktor for at noen vender seg til kristendommen.

- Når eksistensen vår er truet, kommer spørsmålene. Mange spør meg om hva som er meningen med livet, og hva som skjer etter døden, sier presten.

Les også: Jo, det går an å bli et tre etter døden

Overrasker de pårørende

Presten møter ikke bare beboerne på sykehjemmet, men også deres pårørende. De er ofte ikke klar over deres kjæres trosliv.

- Mange blir overrasket over at de ønsker besøk av en prest. Noen synes det er rart, og sliter med å identifisere mor eller far med religiøs tro. Særlig hvis de ikke kjenner meg. Men de aller fleste pårørende reagerer med en positiv nysgjerrighet, sier Andersen.

Hun er spent på hvordan det vil bli når de senere generasjonene kommer til den siste livsfasen.

- Enkelte beboere vil for eksempel heller ha besøk av Human-Etisk Forbund. Kanskje det blir mer relevant for flere i fremtiden, undrer hun.

Uansett mener hun kompetansen om eksistensielle og åndelige spørsmål blant helsepersonell er viktig.

- Man trenger ikke å ha troen selv, men kunnskapen bør man ha. En generell uro eller engstelse kan jo for eksempel komme av ubesvarte eksistensielle eller religiøse spørsmål.

Gå til Vi.no-forsiden