Besøker jeg foreldrene mine nok?

«Dere har aldri tid til meg»

Kommentaren er nok uskyldig ment, men kan ramme samvittigheten hardt. Her er rådene som redder relasjonen mellom foreldre og voksne barn.

DEN NÆRE FAMILIEN: Relasjonen mellom foreldre og voksne barn kan surne med dårlig kommunikasjon. Det er viktig for begge parter å tenke gjennom hva som uttrykkes gjennom ord og handling. Foto: Shutterstock
DEN NÆRE FAMILIEN: Relasjonen mellom foreldre og voksne barn kan surne med dårlig kommunikasjon. Det er viktig for begge parter å tenke gjennom hva som uttrykkes gjennom ord og handling. Foto: Shutterstock Vis mer

(Vi.no): Forelderen er skuffet over at den voksne datteren eller sønnen aldri har tid til å komme på besøk. De voksne barna sliter med dårlig samvittighet for at de ikke strekker til.

– I stedet for at det føles koselig hvis en gammel mor ringer og ønsker seg mer besøk, kan det føles som enda et krav, konstaterer Bjørk Matheasdatter, samlivsekspert, spaltist og forfatter av boka Å elske og bli elsket.

– I stedet for å si «jeg er glad i deg, jenta mi. Jeg savner deg», så sier hun «dere har aldri tid til meg» eller «du holder på med noe annet du, ja». I stedet for å gjøre relasjonen nærere dytter hun sitt voksne barn mer fra seg.

Ifølge samlivseksperten er tidsklemma ofte kjernen i det hun kaller et vanlig problem mellom foreldre og voksne barn. Når man skal passe jobb, egne barn eller barnebarn i tillegg til alt det andre som skjer i livet, kan det føles som et ekstra press når foreldrene klager på at man er for sjelden på besøk.

Se konkrete tips til foreldre og voksne barn i faktaboksene.

Tar med foreldre til terapi

Matheasdatter forteller at problemet jevnlig dukker opp i terapirommet. Den siste tida har hun også sett en tendens til at flere tar med seg egne foreldre til terapi.

I foreldre og barn-relasjonen er det mange følelser som er forankret i at man har levd tett sammen i mange år. Ulike forventninger kolliderer og skuffelsene kan gå begge veier. Relasjonen kan påvirkes negativt av dårlige måter å kommunisere på.

– De fleste ønsker å være der for hverandre. Dette gjelder voksne barn som vil være der for sine foreldre, men også foreldre og besteforeldre som ønsker å være der for sine barn og barnebarn, sier Matheasdatter.

Man blir lei seg av å ikke lykkes.

– I stedet for å si at du er lei deg for dette kjefter vi på hverandre.

Foreldre har størst ansvar

Ifølge Matheasdatter er det ofte slik at foreldre venter at barna skal ta ansvar for relasjonen og komme på besøk av seg selv. Hun understreker at selv om barnet er blitt voksent så er det forelderen som har det største ansvaret for relasjonen.

– I hvilken grad foreldre støtter sine barns liv, varierer veldig, sier hun.

Ifølge Matheasdatter kan problemer også være forankret i fortida. Voksne barn må kunne forvente en unnskyldning fra foreldrene sine, selv for noe som ligger langt tilbake i tid. Vonde opplevelser blir ikke glemt, påpeker hun, de kan bli liggende mellom folk i lang tid.

Terapeuten mener det blir feil å forvente besøk fra voksne barn hvis man selv ikke har vært flink til å bruke tid på barnet sitt.

– Da har du kanskje ikke gjort deg fortjent til besøk. Samtidig er det barn som ikke ønsker å sette sine bein på et sykehjem, eller ikke tar inn over seg at det en dag er for senit å besøke foreldrene. For eldre mennesker er det svært sårt hvis barna ikke bryr seg, sier hun.

Såre følelser

Også Frode Thuen, psykolog, samlivsekspert og professor ved Høgskulen på Vestlandet, erfarer at såre følelser mellom foreldre og voksne barn er en vanlig problemstilling. Psykologens råd er først og fremst å forsøke dialog. Men noen ganger kan det virke så håpløst at det beste for begge parter er å bryte relasjonen.

– Det er flere hos meg som velger å bryte kontakten helt, sier Thuen.

Ifølge Thuen er det å bryte relasjonen et forståelig utfall når man føler seg avvist av sine nærmeste. En generasjonskonflikt kan komme til uttrykk i form av sterke, direkte og bebreidende anklager eller passiv aggressive uttalelser av typen: «jeg skjønner godt hvis dere ikke har tid til å komme».

– Hvis det fører til at man ikke får åpenhet eller fortrolighet er det ikke bra for relasjonen. En god relasjon krever åpenhet og trygghet. Det motsatte fører til avstand og mistillit.

Én part kan ødelegge

For å løse problemet er det viktig at begge parter har evne til å se seg selv i situasjonen. Man må være lydhør og utfordre seg selv i stedet for å gå i forsvar eller angrep. Det er også viktig å ta opp problemene på en diplomatisk måte. Er du voksent barn med skyldfølelse bør du spørre deg selv hvorfor. Er det slik at du bør ringe oftere eller komme oftere på besøk?

– Det som skjer er at noen blir veldig nærsynt. Den ene av partene kan ødelegge dialogen. Det er krevende fordi det handler om sterke følelser. De er glade i hverandre. Det handler om forventninger og tilknytning, sier Thuen.

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.