Rosa Parks, Ruby Bridges og Kamala Harris:

Den virkelige historien bak bildet alle deler nå

Det er bare noen tiår siden rasistiske demonstranter ropte drapstrusler til ei seks år gammel jente som bare ville gå på skolen. Med Kamala Harris som nyvalgt visepresident i USA, løftes historien fram igjen.

STORE KVINNER: Det er bare noen tiår siden fargede ikke fikk gå på samme skole som hvite eller måtte vike for hvite personer på bussen. Flere kvinner som Rosa Parks og Ruby Bridges har banet vei for USAs nye visepresident Kamala Harris. Foto: Skjermdump Facebook
STORE KVINNER: Det er bare noen tiår siden fargede ikke fikk gå på samme skole som hvite eller måtte vike for hvite personer på bussen. Flere kvinner som Rosa Parks og Ruby Bridges har banet vei for USAs nye visepresident Kamala Harris. Foto: Skjermdump Facebook Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Du har kanskje sett det de siste dagene: Det virale bildet USAs nyvalgte visepresident Kamala Harris, gående langs en vegg, mens skyggen som kastes på veggen er av ei lita jente på vei til skolen.

I bildemontasjen som har gått sin verdensgang på sosiale medier, ser vi den viktige borgerrettsforkjemperen Rosa Parks og en av de første svarte barna som begynte på en «hvit» barneskole: Ruby Bridges.

Til bildene står teksten: «Rosa sat, so Ruby could walk, so Kamala could run».

Med valgseieren til Joe Biden og Kamala Harris, ble Harris historisk som USAs første kvinnelige, men også fargede visepresident. I sin takketale snakket Harris blant annet om om mora som døde i 2009. Hun fortalte om en mor som trodde på et Amerika hvor slike øyeblikk var mulig.

- Jeg tenker på henne og generasjoner av kvinner. Svarte kvinner. Asiatiske. Hvite. Latinamerikanske. Urfolket. Kvinner som gjennom vår nasjons historie har banet veien for dette øyeblikket i kveld. Og jeg står på deres skuldre.

Svart dukke i en barnekiste

Vi skriver 2020, men i det store bildet er det kun noen tiår siden seksåringen Ruby Bridges gikk opp trappene til William Frantz Elementary School 14. november 1969. Hun trodde at de store folkemengdene som var samlet utenfor feiret Mardi Gras, karneval på New Orleans-måten.

Men menneskene som ropte mot henne feiret ikke, de skrek og kastet ting i protest mot at den lille jenta skulle få gå på skole sammen med hvite barn. Mer enn 500 hvite barn ble holdt hjemme den dagen fordi foreldrene ikke ville at de skulle gå sammen med henne.

BILDE PÅ RASESKILLE: Ruby Bridges måtte følges av politimenn for å komme seg trygt forbi mobben ved William Frantz Elementary School i New Orleans i november 1960. Foto: AP NTB
BILDE PÅ RASESKILLE: Ruby Bridges måtte følges av politimenn for å komme seg trygt forbi mobben ved William Frantz Elementary School i New Orleans i november 1960. Foto: AP NTB Vis mer

Bridges, som ble sendt til skolen som en del av desegregeringen av offentlige skoler i Louisiana i 1960, ble et ikon for borgerrettighetskampen i USA. Men hun ble strengt bevoktet av politimenn hver dag. Ikke før hun ble voksen skjønte hun hvor farlig det hadde vært for henne å gå på skolen som en vanlig elev.

Fra skolevinduene kunne hun se de skrikende demonstrantene med skilt hvor det sto: «Vi vil ikke ha integrering». Ungdomsskolegutter sang «Glory, glory, segregation, the South will rise again». Fra folkemengden ropte en kvinne til Bridges at hun skulle forgifte henne. Det var også andre hendelser som satte dype spor.

- Det som skremte meg mest var at de hadde med seg en liten barnekiste med en svart dukke oppi. De marsjerte rundt skolen med kista og jeg måtte gå forbi dem for å komme meg inn i bygningen. Opplevelsen var med meg i lang tid etterpå, forteller Bridges til USA Today.

IKON: Ruby Bridges er i dag 65 år. I 2011 ble det ikoniske maleriet av henne, malt av Norman Rockwell, utlånt til Det hvite hus. Foto: Det hvite hus NTB
IKON: Ruby Bridges er i dag 65 år. I 2011 ble det ikoniske maleriet av henne, malt av Norman Rockwell, utlånt til Det hvite hus. Foto: Det hvite hus NTB Vis mer

«Stolte, svarte kvinner»

Kamala Harris mor, Shyamala Gopalan Harris, kom til USA som 19-åring. Hun var en kvinne som gikk sine egne veier. Hun brøt den indiske tradisjonen med arrangerte ekteskap da hun falt for Donald Harris, hun var en av få indiske kvinner ved universitetet, og da hun senere ble skilt fra Kamalas far gjorde hun også noe som ikke ble sett på som akseptabelt.

For alenemoren var det viktig å sørge for at Kamala og søsteren ikke skulle la andre definere hvem de skulle være. Selv om familien reiste jevnlig til India, ble Kamala oppdratt som svart. Blant annet sang Kamala og søsteren i barnekoret til den svarte baptistkirken.

Harris selv har skrevet at moren «visste at hennes adopterte hjemland ville se Maya og meg som svarte jenter, og hun var fast bestemt på å sørge for at vi skulle vokse opp og bli selvsikre, stolte svarte kvinner».

MULIGHETER: - Jeg er den første kvinnen valgt til dette embetet, men jeg vil ikke bli den siste. Fordi enhver liten jente som ser på i kveld, ser at dette er et land av muligheter, sa Harris under sin takketale. Her er hun sammen med Joe Biden under presidentkampanjen. Foto: AP /Carolyn Kaster /NTB
MULIGHETER: - Jeg er den første kvinnen valgt til dette embetet, men jeg vil ikke bli den siste. Fordi enhver liten jente som ser på i kveld, ser at dette er et land av muligheter, sa Harris under sin takketale. Her er hun sammen med Joe Biden under presidentkampanjen. Foto: AP /Carolyn Kaster /NTB Vis mer

Kamala Harris står på sin mors og andre svarte kvinners skuldre. På samme måte åpner hun nye dører for de som kommer etter henne.

- Jeg er den første kvinnen valgt til dette embetet, men jeg vil ikke bli den siste. Fordi enhver liten jente som ser på i kveld, ser at dette er et land av muligheter, sa Harris under sin takketale.

Måtte gjøre en forskjell

Den lille jenta Ruby Bridges er i dag borgerrettighetsforkjemper og forfatter.

Hun er blant annet foreviget i det ikoniske maleriet The Problem We All Live With, malt av Norman Rockwell i 1964. Bildet ble utlånt til Det hvite hus i 2011.

Når hun tenker tilbake på skoletida, er det med vonde og gode minner.

- Det verste var ensomheten. Jeg ønsket meg noen å leke med. Mrs. Henry var en fantastisk lærer som gjorde alt hun kunne for at jeg ikke skulle tenke på det som foregikk utenfor. Vi kunne høre at de ropte og skrek og det foregikk hele dagen.

Ifølge Bridges har opplevelsen formet den hun er i dag.

- Denne hjertevarme kvinnen gjorde skolen morsom. Jeg visste at hun brydde seg om meg. Jeg følte meg trygg og kunne ikke vente med å komme meg til skolen. Jeg visste at jeg kom til å få en fin dag bare jeg kom meg forbi folkemengden.

Læreren Mrs. Henry så ut som menneskene utenfor, men Bridges skjønte at hun var annerledes.

- Jeg lærte at jeg ikke kunne dømme mennesker ut fra utseendet. Jeg følte at jeg måtte forklare dette videre til barn for å gjøre en forskjell. Barn som kommer til verden vet ingenting om å mislike andre fordi de har en annen farge på huden. Kan de opplært til å bli rasister kan de også bli opplært til å ikke være det.

Kilder: USA Today, Dagbladet, The Atlantic

FORFATTER: Ruby Bridges ble borgerrettighetsforkjemper og forfatter. Hun har fortalt at skoleårene formet livet hennes. Foto: AP NTB
FORFATTER: Ruby Bridges ble borgerrettighetsforkjemper og forfatter. Hun har fortalt at skoleårene formet livet hennes. Foto: AP NTB Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer