<strong>HEMMELIG FORHOLD:</strong> Kristin og Martin har vært sammen i tre år. Kristin er åpen om forholdet til alle hun kjenner. Martin har dårlig samvittighet for at han ikke tør å fortelle omverdenen hvem han er. Foto: Nina Hansen/ Dagbladet
HEMMELIG FORHOLD: Kristin og Martin har vært sammen i tre år. Kristin er åpen om forholdet til alle hun kjenner. Martin har dårlig samvittighet for at han ikke tør å fortelle omverdenen hvem han er. Foto: Nina Hansen/ Dagbladet Vis mer

Lever et hemmelig liv:

Den vanskelige hemmeligheten: «Martin» lever skjult som kvinne

I hverdagen er «Martin» bestefar. Annenhver uke lever han et hemmelig liv kledd som kvinne i Oslo.

Publisert
Sist oppdatert

Vi.no er både en nettavis og en facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): - Du har jo kommet litt ut i og med at det er kjent at du er sammen med en trans, sier «Martin» til kjæresten «Kristin».

Martin er diskret sminket med dus leppestift i rosa, eyeliner, mascara og blond, naturtro parykk. Minikjolen er i mørkeblå blonder over en svart strømpebukse. Hendene glitrer av armbånd og fransk manikyr.

Han er i slutten av 50-åra, og har vært familiefar hele sitt voksne liv. Nå drikker han kaffe og spiser bakverk sammen med kjæresten gjennom tre år og venner. Han smiler, snakker alvorlig, ler og er lykkelig.

For Kristin er Martin Stephanie. Stephanie er kvinnen Kristin forelsket seg i og som hun omtaler som henne.

<strong>KJÆRESTEHJELP:</strong> Kristin hjelper Martin med å få på ytterklærne. Da Kristin forelsket seg i en transperson var det første gang Martin opplevde at noen forelsket seg i kvinneversjonen av ham selv. Foto: Nina Hansen/ Dagbladet
KJÆRESTEHJELP: Kristin hjelper Martin med å få på ytterklærne. Da Kristin forelsket seg i en transperson var det første gang Martin opplevde at noen forelsket seg i kvinneversjonen av ham selv. Foto: Nina Hansen/ Dagbladet Vis mer

Annenhver uke lever de kjærestelivet i Oslo når Stephanie er i byen i forbindelse med jobb. Martins voksne barn og barnebarn bor på en annen kant av landet. De vet ikke om Martins dobbeltliv. Ingen vet at kjæresten Kristin finnes. Av hensyn til paret og Martins familie har Vi.no derfor valgt å anonymisere dem. Martin og Kristin er ikke deres virkelige navn.

Forelsket i en trans

I motsetning til Martin har ikke Kristin noe imot å fortelle familie og venner at hun har forelsket seg i en transperson. Hun definerer seg selv som panfil. Det betyr at hun føler tiltrekning og forelskelse uavhengig av den andres kjønn. Begrepet panfil brukes også for å framheve at det finnes mer enn to kjønn.

Da Kristin forelsket seg i Stephanie hadde Stephanie aldri opplevd noe lignende.

- Da jeg møtte Kristin ble livet snudd opp ned. Plutselig var følelseslivet der igjen og sterkere enn jeg noensinne hadde opplevd det. Hun ble jo forelsket i Stephanie. Min rolle i forholdet ble helt omvendt, sier Martin.

<strong>REDD:</strong> Martin er redd for familiens reaksjoner hvis han forteller at han kler seg i dameklær i skjul. Han håper at han en dag skal klare å være åpen for familien. Foto: Nina Hansen/ Dagbladet
REDD: Martin er redd for familiens reaksjoner hvis han forteller at han kler seg i dameklær i skjul. Han håper at han en dag skal klare å være åpen for familien. Foto: Nina Hansen/ Dagbladet Vis mer

De traff hverandre første gang da Stephanie spiste på en restaurant der Kristin jobbet. Et år seinere kjente Kristin igjen Stephanie på et utested.

- Hun husket meg, sier Stephanie.

- Ja, jeg husket deg fordi du hadde skikkelig stygg parykk, ler Kristin.

Transperson

  • Personer med kjønnsidentitet(er) eller kjønnsuttrykk som bryter med det samfunnet forventer av dem på grunnlag av hvilket kjønn de fikk tildelt ved fødselen.
  • Transperson er et samlenavn som inkluderer blant annet transvestitter.
  • Trans handler om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, ikke om seksualitet.
  • Transpersoner kan være skeive, lesbiske, hetero-, bi- eller homofile.
  • Noen transpersoner har medisinsk behov for å modifisere kroppen sin slik at de føler den stemmer med deres identitet, men dette gjelder ikke alle.
  • Kilde: Foreningen Fri

Etter to år fortalte Kristin familien sin om det nye forholdet.

- Jeg ville ikke skape drama uten at det var noe virkelig seriøst. Jeg kjøpte en flaske whisky da jeg skulle fortelle det til storebroren min, men han bare spurte om jeg var lykkelig.

Dobbeltlivet

Etter at Stephanie kom ut som kvinne for ti år siden har hun fått et stort «skeivt» nettverk i Oslo, men når hun reiser igjen må kvinnehjertet banke i skjul bak et mannlig ytre.

- Hele livet har jeg følt at jeg på en måte har lurt familien min, og lurt meg selv. Jeg har brukt mye mental kapasitet på å tenke på hvordan det ville være å fortelle barna om livssituasjonen. På hvordan de vil føle det.

Martin forteller at han ikke har hatt noen depresjon, men at han har hatt veldig dårlige dager.

- Kontrastene i livet mitt er veldig stor. Jeg har nær kontakt med barna, og dermed liten mulighet til å være Stephanie når jeg ikke er i Oslo. Jeg har dager hvor jeg lengter etter gleden ved den delen av livet.

Samtidig går han med redselen for at livet vil rase sammen dersom de får vite.

Panfil

  • Er du panfil føler du tiltrekning og forelskelse uavhengig av den andres kjønn. Ordet kan brukes synonymt med bifil. «Pan» kommer av gresk «alle», og noen vil ønske å bruke dette begrepet for å framheve at det finnes flere enn to kjønn.

Kilde: Bufdir

- Jeg påfører dem ikke noe vondt i det daglige livet, men jeg vet ikke hva som vil skje med relasjonene eller hvordan de vil reagere. Noen i nær familie har sagt at det dummeste de ser er menn som kler seg som damer. Det verste er å være tvunget til å fornekte seg selv. Jeg har også mye dårlig samvittighet overfor Kristin som uten å ville det har blitt en del av min fornektelse.

I morens skuff

Siden 10-års alderen har Martin visst at han var annerledes.

- Jeg gikk i skuffen til moren min. Lånte og prøvde. I oppveksten trodde jeg at det handlet om noe seksuelt, men det er ikke slik det henger sammen, sier Martin, som definerer seg som heterofil.

Da han så smått begynte å kle seg om og se på seg selv i speilet på hotellrom i Oslo var han godt voksen. Etter hvert dristet han seg ut i hotellgangene om natta. Etter en stund fikk han hjelp av andre transer til å våge å gå ut for å spise og for å gli inn i miljøer som kvinne. Livredd for at noen skulle si: «Oi! Du er jo mann!», eller at noen skulle finne på å dra av ham håret, men i hovedstaden har han kunnet leve som seg selv sammen med venner.

En gang gikk Martin som Stephanie gjennom lobbyen på et hotell og så to av kollegene sitte der. De så på ham, men fortsatte å prate uten å kjenne ham igjen.

- Jeg kan være nedfor og sliten, men adrenalinkicket jeg får når jeg begynner å kle meg om ... jeg blir euforisk og høy på meg selv. Det er helt utrolig hver eneste gang. En ubeskrivelig følelse. Det å være avsondret fra friheten til å være Stephanie når jeg ikke er i Oslo er vanskelig.

Hvorfor er jeg sånn?

Martin tror at majoriteten av de som er i samme situasjon gjemmer seg bak gardiner og aldri tør å stå fram. Noen ganger tenker han: Hvorfor er jeg sånn? Han lurer på om det hadde vært lettere å stå fram om han hadde vært yngre.

- Det har vært veldig belastende å undertrykke den jeg er. Det har preget veldig mange år av livet mitt. Jeg er veldig glad og fornøyd med å være meg etter at jeg kom ut som kvinne. Jeg identifiserer meg mest med Stephanie.

Ikke alle som liker å gå i kvinneklær ønsker å skifte kjønn. Likevel har det de siste årene vært en stor utvikling i kunnskapen om at det finnes en bredere definisjon av kjønn. Realityprofilen Caitlyn Jenner, tidligere kjent som idrettsutøveren Bruce Jenner, gjennomgikk i 2017 en kjønnskorrigerende operasjon. To år tidligere var hun coverpike i det amerikanske magasinet Vanity Fair.

- Da nettet kom på 90-tallet begynte jeg å skjønne at det var mange der ute som meg og at jeg ikke var et avvik slik jeg alltid hadde trodd. Da jeg vokste opp var det definert som en psykisk lidelse. Jeg har levd over halve livet uten å leve ut denne viktige siden av meg selv. Det er jo ikke noe sjekketriks i ung alder når man ønsker å skape seg en familie. Det er nok spesielt for vår generasjon, men det er nok ikke alltid lett for de yngre heller, selv om det er mer åpenhet og frihet nå, sier Martin.

Vil snakke med familien

Martin vurderer å flytte til Oslo permanent på grunn av jobben, og ikke minst på grunn av Kristin. Da vil han få friheten til å være Stephanie når han vil.

Når han flytter tror han sannheten vil tvinge seg fram. Han tror det blir lettere å stå fram for familien hvis han har et annet liv å støtte seg på.

- Jeg må beholde et bosted på hjemstedet slik at jeg kan reise tilbake jevnlig for å besøke familien. Jeg er glad for å være pappa og bestefar, og for å kunne være nær og følge opp barna. Men hvis jeg flytter har jeg også gjort et mentalt valg. Uansett hvordan familien min reagerer vil jeg ha et annet liv. Jeg ønsker å ha et liv sammen med Kristin og å være mer Stephanie enn det jeg er i dag.

- sliter med Stigma og skam

- Det er vanskelig å si hvor mange transpersoner som finnes totalt i Norge da det er mange som ikke lever i tråd med sin kjønnsidentitet, sier Luca Dalen Espseth, rådgiver i kjønnsmangfold i Foreningen FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold til Vi.no.

- Vi ser at stadig flere er åpne om å være trans blant de yngre generasjonene. Dette skjer i takt med bedre rettigheter, aksept og synlighet for transpersoner i verden. Det er ingen grunn til å tro at det ikke har vært like mange transfolk før. Espseth mener det kan trekkes en slutning om at mange i den eldre garde ikke tør å leve åpent som trans.

- Det handler om stigma og skam denne generasjonen har vokst opp med. Det kan også være vanskelig å komme ut etter at man har etablert et voksenliv hvor man er gift og har barn, sier.

Ifølge Espseth er det å ikke kunne leve ut sin identitet svært vanskelig for transpersoner.

- En kombinasjon av negative fordommer mot seg selv, fra omgivelsene og frykt for direkte diskriminering gjør at transpersoner kommer dårlig ut når det gjelder psykiske lidelser, rusproblemer og selvmordstanker.

Espseths erfaring er at de som bruker mye krefter på å navigere og skjule et liv som trans har dårligere psykisk helse enn de som lever åpent.

- Som menneske har man behov for å bli anerkjent som seg selv. Har man mulighet til å uttrykke seg selv får man som regel bedre psykisk helse, men det å komme ut av skapet er ikke det viktigste for alle, påpeker han.

Han tror ektefellers reaksjoner varierer.

- Noen synes det er fint og opplever at mye faller på plass. De synes det er nydelig at ektefellen får være en ærlig og fullstendig versjon av seg selv. Andre er redde for reaksjoner fra samfunnet. De bekymrer seg også for seksuallivet med ektefellen, sier Espseth, som føyer til at man gjennom Fri kan komme i kontakt med andre ektefeller i samme situasjon.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer