Ble funnet på øy 30 år etter at krigen var slutt:

Den glemte soldat

Ikke alle fikk med seg at andre verdenskrig sluttet i 1945.

VED VAKTENS SLUTT: Den sagnomsuste løytnant Onoda overga seg i januar 1974, nesten tre tiår år etter at andre verdenskrig var over. Han døde i 2014, 91 år gammel. Foto: AP/NTB Scanpix
VED VAKTENS SLUTT: Den sagnomsuste løytnant Onoda overga seg i januar 1974, nesten tre tiår år etter at andre verdenskrig var over. Han døde i 2014, 91 år gammel. Foto: AP/NTB ScanpixVis mer

(Vi.no): En januardag i 1972, dypt inne i jungelen på stillehavsøya Guam, fikk to jegere øye på en mann inne mellom trærne.

Mannen lå på alle fire ved en bekk, og var opptatt med å sette ut en krepseteine laget av siv. Han var kledd i filler og hadde viltvoksende hår og skjegg.

Først trodde jegerne de hadde støtt på en rømt forbryter. Etter et kort basketak tok de mannen til fange og førte ham til nærmeste landsby.

Der begynte han å fortelle, med en stemme som var grøtet av årelang taushet. Historien fikk tilhørerne til å måpe.

Les også: Vet ungdommen hvorfor vi «legger på»?

ENDELIG FRED: Utenriksminister Mamoru Shigemitsu undertegnet kapitulasjonserklæringen om bord på det amerikanske slagskipet USS Missouri 2. september 1945. Foto: Topfoto/NTB Scanpix
ENDELIG FRED: Utenriksminister Mamoru Shigemitsu undertegnet kapitulasjonserklæringen om bord på det amerikanske slagskipet USS Missouri 2. september 1945. Foto: Topfoto/NTB Scanpix Vis mer

Rømlingene

Mannen fortalte at han het Shoichi Yokoi og var sersjant i den japanske hæren. Han hadde vært stasjonert på Guam siden februar 1944.

I juli samme år hadde han deltatt i et voldsomt slag som endte med at de fleste japanerne på øya ble drept, og de overlevende ble tatt som krigsfanger av amerikanerne.

Bare Yokoi og noen få andre japanske soldater hadde klart å flykte inn i jungelen.

Den første tiden hadde rømlingene levd sammen i jordhuler. Men etter hvert som flere av dem ble fanget, eller døde av skader og sykdommer, skrumpet flokken inn.

I 1962 var det bare tre menn igjen.

Yokoi forlot de andre to etter en krangel om matrasjoner, og gikk for å grave sin egen jordhule. En tid senere fant han skjelettene av de to kameratene. Han antok at de hadde dødd av å spise giftige frosker.

Siden hadde han ikke sett et menneske, verken dødt eller levende.

Les også: Dette er Vi.no

Livet i jungelen

Yokoi hadde overlevd på en diett av jungelens dyr og planter: bær, nøtter, snegler, rotter, kreps, frosker. Han hadde lært seg å lage sine egne fangstredskaper og å skille mellom giftige og spiselige ting.

Siden han var skredder av yrke, hadde han laget seg en primitiv vev for å holde restene av uniformen sin noenlunde i orden. Han hadde også laget sine egne synåler og knapper.

En gang i 1950-årene hadde Yokoi begynt å få mistanke om at krigen kunne være over. Likevel hadde han aldri vurdert å forlate hulen sin.

Utsiktene til å bli tatt til fange av fienden, hvis det skulle vise seg at krigen fortsatt pågikk, var foruroligende nok.

Enda mer skremmende var tanken på at Japan kunne ha vunnet krigen. Som soldat i den japanske hæren hadde Yokoi fått innprentet at feighet var skammelig.

HOLDT UT: «Japanese holdouts» er den engelske betegnelsen på Japans gjenglemte soldater. Sersjant Shoichi Yokoi bodde i en jordhule i 29 år, og levde på frosker, rotter, snegler og annet spiselig som han fant i jungelen. Foto: AP/NTB Scanpix
HOLDT UT: «Japanese holdouts» er den engelske betegnelsen på Japans gjenglemte soldater. Sersjant Shoichi Yokoi bodde i en jordhule i 29 år, og levde på frosker, rotter, snegler og annet spiselig som han fant i jungelen. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer

Hvis det kom for en dag at han hadde stukket av fra slaget på Guam i 1944, risikerte han å bli stilt for krigsrett og skutt som desertør av sine egne landsmenn.

Nei, da syntes Yokoi det var bedre å spise frosker. Han ble boende i jungelen i 28 år.

Et tallrikt pressekorps ventet på den gamle soldaten da han kom hjem til Japan. Han sto med nedslåtte øyne foran blitslampene og sa: «Det er i stor forlegenhet at jeg vender tilbake.»

Les også: Barn som vokste opp på 50- og 60-tallet hadde stor frihet til å leke hvor de ville

Et gufs fra fortiden

Da Japan overga seg 2. september 1945, var rundt 3,5 millioner japanske soldater stasjonert utenfor landets grenser.

Flere hundre tusen av dem var spredd på små og store øyer i Stillehavet.

Tre år etter krigen var de fleste soldatene kommet hjem, og myndighetene i Japan arbeidet på spreng med å oppspore og hente dem som ennå satt fast på militærbaser langt hjemmefra.

I 1950 satt myndighetene i Tokyo igjen med en liste på 561 soldater som ingen visste hvor det var blitt av.

KRIGSFANGER: Etter slaget på Guam i 1944 ble de overlevende japanske soldatene tatt som krigsfanger av amerikanerne. Bare sersjant Shoichi Yokoi og en håndfull andre kom seg unna. Foto AP/NTB Scanpix
KRIGSFANGER: Etter slaget på Guam i 1944 ble de overlevende japanske soldatene tatt som krigsfanger av amerikanerne. Bare sersjant Shoichi Yokoi og en håndfull andre kom seg unna. Foto AP/NTB Scanpix Vis mer

Shoichi Yokois navn sto naturligvis på denne listen.

Omkring femti av mennene vendte hjem i løpet av det neste tiåret: 21 menn ble oppdaget på den lille vulkanøya Anatahan i 1951, i 1955 kom man over fem til på Ny-Guinea.

Etter at ytterligere to var blitt avvæpnet på Guam i 1960, 15 år etter krigens slutt, regnet man med at alle de forsvunne soldatene var enten hjemvendte eller døde.

Det var derfor en sensasjon da sersjant Shoichi Yokoi dukket fram fra jungelen i 1972. Den sjenerte, stillferdige mannen ble tatt imot som en helt i hjemlandet. Han skrev en bok om livet sitt og ble en populær gjest i talkshowene på TV.

Japans myndigheter trodde at nå, endelig, hadde den siste japanske soldaten fra andre verdenskrig lagt ned våpnene.

Så feil kan man ta.

Løytnant Onodas ensomme krig

Da den unge studenten og eventyreren Norio Suzuki dro ut i verden i 1974, sa han at det var for å lete etter tre ting: Den avskyelige snømann, en vill panda, og den legendariske løytnant Hiroo Onoda.

20. februar samme år, i en lysning i jungelen på øya Lubang i det nordvestre Filippinene, sto han overfor én av dem.

Suzuki skalv i knærne. Løytnant Hiroo Onoda holdt et blankpusset gevær mellom hendene, og det pekte mot Suzukis hjerte.

Hiroo Onoda hadde vært på Lubang i 30 år. I 1945 hadde en major gitt ham ordre om å holde stand på det indre av øya så lenge som overhodet mulig: «Om du så blir nødt til å leve av kokosnøtter,» hadde majoren sagt, «må du ikke under noen omstendighet trekke deg ut eller overgi deg frivillig.»

Les også: Den beryktede straffemetoden ble også brukt i Norge

KEISEREN: Soldatene i den japanske hæren måtte sverge absolutt lydighet og troskap til landets keiser, Hirohito. Foto: Akg-images/NTB Scanpix
KEISEREN: Soldatene i den japanske hæren måtte sverge absolutt lydighet og troskap til landets keiser, Hirohito. Foto: Akg-images/NTB Scanpix Vis mer

Løytnanten hadde fulgt ordren til punkt og prikke. Da han i 1945 hadde funnet et flygeblad der det sto at krigen var over, hadde han trodd at det var et knep fra fienden for å lokke ham ut av jungelen.

«Jeg vet at du har kjempet en lang og hard kamp,» sa Suzuki, der han sto og svettet foran munningen på løytnantens gevær. «Men krigen endte i 1945. Vil du bli med meg hjem til Japan?»

«Nei,» svarte løytnant Onoda kontant. «For meg er krigen ikke forbi.»

To uker senere ble majoren som hadde vært Onodas overordnede under krigen, fraktet med fly ut til øya. Majoren erklærte høytidelig at Onoda var fritatt for pliktene sine, og ga ham ordre om å legge ned våpnene.

Først da ga løytnanten fra seg sverd og gevær.

Sistemann?

18. desember 1974 omringet politi og soldater en liten jungelhytte på øya Morotai i Indonesia. Politiet var blitt varslet av en pilot som hadde fått øye på hytta da han fløy over øya.

I hytta arresterte de en naken, radmager mann. Teruo Nakamura, soldat i Den keiserlige japanske hær, hadde ligget i dekning på øya i 30 år.

Nakamura var den siste av Japans glemte soldater som ble funnet i live.

Riktig nok gikk det rykter til langt ut på 2000-tallet om at eneboere i fillete soldatuniformer var sett på øyer i Stillehavet, men ingen av historiene er bekreftet. I dag regner man med at alle soldatene i keiserens gamle hær har gått av vakt for godt.

Les også: #metoo brakte tafsing til overflaten, men det var neppe bedre før i tiden

STORE OVERSKRIFTER: 14. august 1945, etter at byene Hiroshima og Nagasaki var blitt ødelagt av atombomber, gikk meldingen ut til verden om at Japan ville overgi seg. Men nyheten nådde ikke fram til alle. Foto: Mary Evans Picture/NTB Scanpix
STORE OVERSKRIFTER: 14. august 1945, etter at byene Hiroshima og Nagasaki var blitt ødelagt av atombomber, gikk meldingen ut til verden om at Japan ville overgi seg. Men nyheten nådde ikke fram til alle. Foto: Mary Evans Picture/NTB Scanpix Vis mer

Likevel fortsetter de gjenglemte krigernes historier å fascinere.

Historikere, psykologer og antropologer har fundert over hvorfor disse mennene aldri overga seg frivillig. Noen har forklart det med at de var opplært i et militært system der disiplinen var jernhard.

Andre har ment at seigheten til løytnant Onoda, sersjant Yokoi og de andre er uttrykk for holdninger som stikker dypt i det japanske samfunnet, og som har formet det på godt og vondt gjennom mange hundre år.

Les også: Slik gikk det med Norges første realitydeltakere

Gå til Vi.no-forsiden