«De tar bilder som havner på nett hele tida»

«Grandsharenting» er barnebarnas mareritt. Men sikkerhetseksperten sier ikke kategorisk nei til å dele barnebilder på Facebook. Her er rådene.

Barnebarna skjønner at besteforeldre bare er stolte. Men noen ganger blir det for mye bilder, ifølge Slettmeg.no. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix
Barnebarna skjønner at besteforeldre bare er stolte. Men noen ganger blir det for mye bilder, ifølge Slettmeg.no. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I vår ble en bestemor i Nederland dømt til å fjerne bilder av barnebarna som hun hadde delt på Facebook og Pinterest. Domstolen slo fast at delingen stred mot GDPR, datalagringsdirektivet. Bestemoren nektet å fjerne bildene hun hadde publisert etter gjentatte oppfordringer fra sin datter, barnas mor.

Eksempelet over er nok ikke så vanlig. Men også her hjemme vokser det fram et nytt begrep: Grandsharenting spiller på de engelske ordene for besteforeldre og deling. For mens foreldregenerasjonen blir stadig mer bevisst på hva de deler åpent på sosiale medier, er besteforeldre mindre kritiske. Det mener Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), som er en del av regjeringens satsing på informasjonssikkerhet i Norge.

- Innimellom får vi telefoner fra unge personer som lurer på hvordan de skal gå fram. De er glade i besteforeldrene og skjønner at de bare vil dem godt, men hver gang de har besøkt dem, er bilder fra besøket plastret over internett, sier seniorrådgiver Hans Marius Tessem i NorSIS til Vi.no.

- Betyr ikke at du er utdatert

Han er ansvarlig for Slettmeg.no, en tjeneste som kan hjelpe deg om det er noe du ønsker å få fjernet fra nettet.

- En av ungdommene som kontaktet oss, forklarte det sånn: «Når jeg er hos bestemor og bestefar, må jeg alltid sminke meg og fikse på håret fordi de tar bilder som havner på nett hele tida». Hun var kjempeglad i besteforeldrene sine, de var de beste folka i livet hennes, men hun syntes dette var vanskelig, forklarer Tessem.

- Hun skjønte at de bare var stolte av henne, og syntes det var vanskelig å ta det opp. Hun ville jo ikke såre dem. Hun skjønte at det at hun gjorde dem stolte hadde en verdi for besteforeldrene. Bilder de kunne dele var noe hun kunne gi dem tilbake for alt de ga henne. Så løsningen var å alltid se bra ut, så bildene som fantes av henne i hvert fall ble bra.

Tessem mener at mange av oss fortsatt ikke skjønner hvilken spredning bilder og informasjon kan få når vi har lagt det ut på nettet. Her er de yngste generasjonene langt bedre enn voksne, mener han. Mye av det som er selvsagt kunnskap for ungdom, må vi voksne oppsøke og sette oss inn i.

- Det betyr ikke at du er utdatert, utviklingen har bare skjedd veldig fort. Jeg er 40 år og har på ingen måte vokst opp med dette, påpeker han.

- Hvis du skjønner hvor enkelt det er å finne tilbake til noe, hadde du kanskje ikke delt det. For eksempel kan man laste opp et bilde og be Google finne flere bilder av personen som er avbildet. Dette brukes aktivt av mobbere. En gutt som kontaktet oss, opplevde at mobberne gjorde et Googlesøk på klassebildet hans og fant alle bildene som foreldrene og besteforeldrene hans hadde delt fra oppveksten. Plutselig satt mobberne med tilgang på hundrevis av barnebilder som de manipulerte og tullet med og sendte rundt.

Barns rett til privatliv

Mia Landsem kaller seg bildetyvjeger, og er blant annet kjent for å ha hjulpet håndballspiller Nora Mørk til å finne fram til hvem som stjal private bilder fra hennes mobiltelefon og delte dem. Nylig utga hun boka Trygg på nett, der hun deler sine råd til trygg nettbruk.

Landsem viser til Unicefs kampanje Stopp sharenting, som anslår at norske barn i snitt har 1165 bilder av seg selv på nettet innen de fyller tolv år.

- Barn skjønner ikke rekkevidden av dette. Barns rett til privatliv er viktigere enn din rett til å dele det du vil, mener Landsem.

- Dette gjelder ikke bare bildedeling, noe av det jeg synes er mest skummelt, er det voksne skriver om barns sykdom. Dette er informasjon som blir liggende tilgjengelig.

Hun minner om at bilder tatt i en helt uskyldig og hyggelig setting, kan manipuleres til å vise noe helt annet. Lettkledde bilder fra stranden, eller et barn som spiser en is, kan bli til de grusomste motiver hvis det havner i feile hender. Barnebilder på avveie kan føre til ubehagelige, og i verste fall farlige, situasjoner.

- Be om aksept. Det er første bud. Ved å spørre barnet om lov til å dele et bilde av ham med dine venner, lærer du ham å selv spørre før han deler bilder når han blir eldre. Ikke ta bilder uten tillatelse, ikke del dem uten å spørre om lov, råder Landsem.

- En annen enkel huskeregel er å spørre seg selv: Kan barnet mitt bli flau over dette? Kan denne informasjonen være dumt å kunne søke opp seinere? Kan bildet skade barnet på noen måte?

- Ikke kategorisk negativ

NorSIS påpeker at barn får større samtykkekompetanse jo eldre de blir, men at selv to år gamle barn kan gi uttrykk for om de er fornøyd med et bilde av seg selv eller om de ikke ønsker at noen skal se det. Tessem mener at den beste måten å lære barn og barnebarn til å bli gode nettbrukere, er ved å være gode eksempler sjøl.

- Jeg har ikke delt så mye bilder av barna mine. Men når jeg har gjort det, har jeg spurt dem om lov. Og jeg har ikke delt bildene med hele verden, men i en lukket gruppe for familien min. I tillegg har jeg fjernet bildene når de ikke lenger var relevante, forteller han.

- Vi kan ikke være kategorisk negativ til alt. Jeg har sett positive sider av bildedeling også: Et av bildene jeg har publisert i vår families lukkede gruppe, var av sønnen min som hadde fått en fisk som han var så stolt av. Min gamle onkel, som er veldig fiskeinteressert, så dette bildet. Og neste gang de møttes, snakket de masse om fisken sønnen min hadde fått, og planla fremtidige fisketurer sammen.

Tessem peker med dette på tre gode råd for bildedeling:

  • Spør om lov
  • Del i lukkede grupper, ikke åpent for hele verden
  • Fjern bildet når det ikke lenger har relevans

Hvis du har handlet i strid med råd en og to, kan du fortsatt ty til råd nummer tre.

- Fortell barna at du har lagt ut bilder, og tilby deg å fjerne dem, råder Tessem.

- Foreldre og besteforeldre som deler bilder og videoer av barna sine, har ingen vond hensikt. Vi deler i beste mening, men i beste uvitende mening, konstaterer Tessem.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer