Besteforeldrene fulgte kronprinsparet under krigen:

«De hadde bare med seg et par klesskift. Ingen trodde de skulle være borte mer enn et par dager»

Da Gabrielles mor Ulla Østgaard sa adjø til foreldrene sine 9. april 1940, skulle det gå flere år før hun fikk se dem igjen. Her er historien bak NRK-serien «Atlantic Crossing» - sett fra hoffdamens og adjutantens side.

INTERESSANT: Datteren til Ulla, Gabrielle Welle-Strand, har funnet mye interessant stoff i dagbøkene moren hennes skrev fra krigen. Gabrielle håper det kan bli bok av dette en gang.
INTERESSANT: Datteren til Ulla, Gabrielle Welle-Strand, har funnet mye interessant stoff i dagbøkene moren hennes skrev fra krigen. Gabrielle håper det kan bli bok av dette en gang. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Både hoffdame Ragni Østgaard og adjutant Nikolai Østgaard betalte en høy pris da de i all hast forlot Ulla på 19 og broren, 17 år gamle Rolf, alene igjen i leiligheten i Thomas Heftyes gate i Oslo ved sekstiden om morgenen 9. april 1940. Familien hadde våknet av at flyalarmen gikk rett over midnatt, og nå var krigsskip på vei inn Oslofjorden.

Tidlig på morgenen får Nikolai Østgaard beskjed om å møte kronprins Olav på Slottet. Også Ragni Østgaard og yngstesønnen Einar blir med. Kort tid etter sitter alle på toget på vei til Hamar.

– De hadde bare med seg et par klesskift. 9. april var det ingen som trodde at de skulle være borte mer enn et par dager, forteller Gabrielle Welle-Strand (64). Gabrielle er datteren til Ulla Østgaard.

Oppdratt til selvstendighet

I høst har vi fått bruddstykker av familiehistorien deres i NRK-serien «Atlantic Crossing». I en episode ser vi hoffdamen og adjutanten dra hjemmefra sammen med yngstesønnen Einar mens altså Ulla og Rolf er igjen hjemme. I serien er barna blitt noe yngre, men sannheten er at de var unge voksne som gjennom krigsårene tok godt vare på seg selv. Det de derimot ikke visste, var hvor foreldrene befant seg til enhver tid og når de kunne møtes igjen.

– Ulla og Rolf hadde også en storebror, Nikolai, «Nik», som studerte i Trondheim og var hjemom av og til. Dessuten var jo dette en annen tid. Unge i den alderen var oppdratt til å klare seg selv, så det var nok ikke synd på dem. Men selvsagt var det mye usikkerhet, kommunikasjonen på den tiden og under en okkupasjon var jo noe helt annet enn det vi har i dag, sier Gabrielle.

Hun baserer det hun vet om morens opplevelser under krigen på dagbøkene Ulla Østgaard etterlot seg.

– Mor bestrebet seg på å fortelle hva som skjedde, og ikke si mye om hvilke følelser hun hadde. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje var hun redd det hun skrev skulle falle i fiendens hender, sier Gabrielle.

HISTORISK: Ullas dagbøker er et stykke Norgeshistorie. Foto: Ellen Jarli
HISTORISK: Ullas dagbøker er et stykke Norgeshistorie. Foto: Ellen Jarli Vis mer

I dagbøkene hadde også Ulla limt inn avisklipp som viste hva som skjedde både her og ute i verden. For Gabrielle er dagbøkene en skattkiste som hun tenker på sikt kan bli en bok.

Gabrielle er forsker ved Universitetet i Oslo, Senter for rus og avhengighetsforskning, og den yngste av tre søstre i familien Ulla og Erling Welle-Strand.

– Jeg var attpåklatten i familien, født en del år etter krigen, og gjennom disse dagbøkene har jeg blitt bedre kjent med moren min.

Ulla døde i 1982, bare 61 år gammel. De siste årene var hun også svekket av demens.

Privilegert tjenerskap

Hun ser opp. Det er en utrolig historie som dukker opp i skyggen av det livet både moren og faren har levd. Dessuten er det spesielt å tenke på at bestemor Ragni Østgaard og bestefar Nikolai Østgaard var så dedikert til konge- og kronprinsfamilien at de hele sitt liv forble trofaste støttespillere for både kronprinsesse Märtha og kronprins Olav. Mens Ragni flyktet med Märtha og barna Ragnhild, Astrid og Harald til Sverige og senere til USA, sto Nikolai til tjeneste for kronprins Olav, først i Norge, så i England. Mens krigen varte, gikk det lange perioder mellom hver gang ektefellene som tjente kronprinsparet på hver sin kant så hverandre.

Fulgte med til USA: Hoffdame Ragni Østgaard, her i Anneke von der Lippes skikkelse (nr 2 f.h.) fulgte kronprinsesse Märtha i tykt og tynt gjennom krigen. Her fra «Atlantic Crossing», på trappen til Det hvite hus, foran f.v. kronprinsbarna Ragnhild (Leonora Eik), Harald (Justýna Brozková), Astrid (Amathea Eik). Bak f.v.: Märtha (Sofia Helin), Franklin D. Roosevelt (Kyle MacLachlan), Jones (Roy McCrerey), Ragni Østgaard (Anneke von der Lippe), Signe (Marianne Sand). Foto: NRK
Fulgte med til USA: Hoffdame Ragni Østgaard, her i Anneke von der Lippes skikkelse (nr 2 f.h.) fulgte kronprinsesse Märtha i tykt og tynt gjennom krigen. Her fra «Atlantic Crossing», på trappen til Det hvite hus, foran f.v. kronprinsbarna Ragnhild (Leonora Eik), Harald (Justýna Brozková), Astrid (Amathea Eik). Bak f.v.: Märtha (Sofia Helin), Franklin D. Roosevelt (Kyle MacLachlan), Jones (Roy McCrerey), Ragni Østgaard (Anneke von der Lippe), Signe (Marianne Sand). Foto: NRK Vis mer

– De var et privilegert tjenerskap. Ragni fikk visstnok ikke lønn før etter krigen, og det er ikke sikkert at Nikolai fikk så godt betalt heller, tror Gabrielle.

Morfaren ble opprinnelig ansatt som kronprins Olavs skilærer, og var den som trente kronprinsen til en 4. plass i Holmenkollen Skifestival i 1923. Dessuten skulle Nikolai lære arveprinsen, som ble beskrevet som den litt bortskjemte danske gutten, å bli norsk.

– Olav fikk jo hjemmeundervisning og hadde ikke så mye med andre barn å gjøre, derfor ble den stramme oberst Østgaard ansatt. Og morfar var mye strammere i virkeligheten enn han framstår i serien, forteller Gabrielle og smiler.

FAMILIESAMLING: Storebror Nik, Ulla, far Nikolai og broren Rolf i London november 1943. Foto: Privat
FAMILIESAMLING: Storebror Nik, Ulla, far Nikolai og broren Rolf i London november 1943. Foto: Privat Vis mer

Invasjonen

I dagboken sin beskriver Ulla de første ukene etter at nazistene invaderte Norge. Hun skriver om flyalarmen som gikk natt til 9. april. Den ettermiddagen dro hun til paradegata Karl Johan i hovedstaden og så tyske soldater marsjere fram. Mens broren Rolf rykket ut som sivilt luftvern, som gikk ut på å varsle og beskytte sivilbefolkningen, meldte Ulla seg til tjeneste som frivillig i Kvinnenes Arbeidshjelp. Da krigen brøt ut, var allerede 75 000 kvinner påmeldt der etter oppfordring fra kronprinsesse Märtha.

– Ulla og andre frivillige prøvde å komme «gutta på skauen» til unnsetning, og de første ukene etter krigsutbruddet reiste kvinnene rundt med mat. Sammen med fire sykepleiere dro Ulla også til Elverums-traktene, men ble stoppet og måtte snu, forteller Gabrielle.

På dette tidspunktet trodde de fleste at engelskmennene ville komme dem til unnsetning og få slutt på krigshandlingene.

Sporadiske livstegn

Ulla tok artium i 1940, riktignok uten eksamen, og ifølge dagboken gikk hun ikke glipp av verken fester eller russefeiring. Storebror Nikolai ble samme år sivilingeniør, uteksaminert fra NTH i Trondheim. Når Ulla betror seg til dagboken, lurer hun på hvordan det går med mor, far og storebroren som hun ikke aner hvor er. 7. mai får Ulla endelig brev fra moren sin, Ragni, som skriver at de har det bare bra. Sammen med kronprinsesse Märtha og kronprinsbarna er hun og yngstesønnen Einar på 11 år i Sverige.

17. mai får Ulla et nytt brev fra Ragni, denne gangen også med hilsen fra faren Nikolai og storebror Nikolai, som familien kaller «Nik». Gjennom brevet får Ulla vite at far og bror er i Nord-Norge. 31. mai dukker det opp et brev fra far også. I to måneder våren 1940 er både konge, kronprins og regjering på flukt i sitt eget land. Men 11. juni er kong Haakon og kronprins Olav kommet til England sammen med Nikolai Østgaard.

Ulla og Rolf bor sammen i Oslo og får sporadiske livstegn fra foreldrene. 17. juni får de også vite at storebror «Nik» er tilbake i Trondheim. På høsten flytter de to ungdommene til en mindre leilighet i Oslo. Fortsatt er det usikkert når og om familien kan samles igjen.

Vil flykte

Ulla går mye på ski. I påsken 1941 er hun på ski, sommeren 1941 er hun flere uker på fjellet. Planen er å flykte. Det er det ikke skrevet så mye om i dagboka, hvor hun flyktet. Men det står at hun kom seg til en gård, overnattet der og at mannen i familien, som hadde fem barn, loset henne sammen med tre andre over til Sverige. I oktober 1941 er hun kommet over grensa til Sverige, og etter hvert til Stockholm. Det blir umulig å reise til Finland der mormoren, Ragnis mor, bor.

Det tette båndet foreldrene har til kongehuset, gjør at Ulla besøker Märthas mor, prinsesse Ingeborg, på slottet i den svenske hovedstaden. Ingeborg er gift med prins Carl, svenskekongen Gustav den 5.s bror. I desember 1941 flyr Ulla til Skottland og videre med tog til London. Der møter hun faren sin, Nikolai, og arbeidsgiveren hans, kronprinsen. I London får Ulla raskt jobb i Hærens Overkommando. Der jobbet hun stort sett resten av krigen, med unntak av et opphold med militæropplæring i Skottland i august/september 1942.

– Mor mente at kvinner også burde få militæropplæring, men hun var nok ingen feminist, som døtrene sine, for hun skrev at kvinnesakskvinner var det verste hun visste, forteller Gabrielle og smiler.

Møtte kjærligheten

I London er det mye festing, Ulla er ofte på by’n, som Gabrielle velger å kalle det. Høsten 1941 er det ikke bare Ulla som kommer til London. Det gjør også han som skal bli Gabrielles far, Erling Welle-Strand, i «Atlantic Crossing» kalt Hammersøy.

F.v.: Kronprins Olav (Tobias Santelmann), kronprinsesse Märtha (Siofia Helin) og president Franklin D. Roosevelt. Foto: NRK
F.v.: Kronprins Olav (Tobias Santelmann), kronprinsesse Märtha (Siofia Helin) og president Franklin D. Roosevelt. Foto: NRK Vis mer

18. april 1940 var Erling Welle-Strand med på felttoget i Valdres, der 1600 tyske soldater marsjerte inn i sentrum av Bagn i Sør-Aurdal. 157 tyskere og 17 nordmenn mistet livet de to dagene kampene varte. Tyskerne kom senere tilbake, og ytterligere 300 soldater døde, 46 av dem norske.

– Da Norge kapitulerte 10. juni 1940, ble far kortvarig internert, og etter det ville han til Amerika for å bli flyver, forteller Gabrielle.

Erling Welle-Strand kom seg nordover, og gikk over Finnmarksvidda til havnebyen Petsamo i Finland i august 1940. Der prøvde den unge mannen å komme med som blindpassasjer på det samme skipet som skulle frakte kronprinsesse Märtha og hans kommende svigermor til USA. Han ble oppdaget, satt i land og måtte gå tilbake over Finnmarksvidda. Deretter fullførte han noen studier i Oslo før han kom seg på en båt fra Vestlandet over til Shetland.

I utgangspunktet var Erling Welle-Strand pasifist, men etter å ha jobbet som presse-attaché i London, bestemte han seg for å ta militær utdannelse og gikk krigsskolen i Skottland. Ulla møtte han i London, i julen 1942.

– Mor og far ble stormende forelsket. Han var forlovet, men brøt forlovelsen da han møtte min mor, forteller Gabrielle.

Ulla og Erling giftet seg i april 1943, senere enn det som kommer fram i NRK-serien. Da hadde Erling verken truffet Ragni eller Nikolai, sine kommende svigerforeldre. Svigerforeldrene var skeptiske. Det ble ikke bedre av brevet Ulla skrev til sine foreldre der hun fortalte om giftermålet, og la til «jeg tror han er kommunist». Da kom det raskt et telegram tilbake. «Very worried about one statement in your letter», sto det. Ullas foreldre likte dårlig at deres kommende svigersønn muligens hadde kommunistsympatier. Men begge ønsket mest av alt at bryllupet kunne utsettes, slik at de kunne delta.

Kong Haakon var gjest

Bryllupet sto i London med 20 gjester, og ble avviklet uten at noen av foreldrene var til stede. I «Atlantic Crossing» hevdes det at kong Haakon førte Ulla opp kirkegulvet. Det er ikke tilfelle. Broren Nikolai, som også var i London, fikk den store ære. Men kongen var med, og holdt en spontan tale til de nygifte. Han sa blant annet litt formanende at de første sju årene var de vanskeligste, ifølge det Ulla skriver i dagboken. Kong Haakon ga også brudeparet penger til bryllupsreisen, som gikk til Cornwall.

UTEN FORELDRE: Ulla Østgaard og Erling Welle-Strand giftet seg i London 17. april 1943, uten foreldre til stede. Kong Haakon VII var med og holdt tale til brudeparet. Foto: Privat
UTEN FORELDRE: Ulla Østgaard og Erling Welle-Strand giftet seg i London 17. april 1943, uten foreldre til stede. Kong Haakon VII var med og holdt tale til brudeparet. Foto: Privat Vis mer

Ulla var godt kjent med kong Haakon. Året før hun giftet seg, var hun flere ganger gjest i residensen der kongen bodde utenfor London. I helgene spilte de kort, tennis og hadde det moro.

– Kanskje trengte kong Haakon litt hyggelig, ungt selskap fra offisersdøtrene som var i England, resonnerer Gabrielle.

Hun forteller at noen av dem spleiset på en sykkel til kong Haakon i 70-årsgave. Da kong Haakon fylte 70 år 3. august 1942, kom også kronprinsesse Märtha og hoffdame Ragni Østgaard til London. Da hadde det gått 28 måneder siden Ragni forlot sine tenåringer hjemme i Oslo.

– Da mormor dro, trodde selvsagt verken hun eller Nikolai at de skulle være borte mange dagene.

Siden foreldrene dro med minimal bagasje, ble Ulla bedt om å ettersende kofferter med mer klær og liknende til USA. Der bodde moren og lillebroren sammen med Märtha og barna på Pook’s Hill utenfor Washington. Ragni sendte også ting fra USA til Ulla i London. Selv om avstanden var stor, holdt mor og datter kontakten per brev gjennom hele krigen. Faren, derimot, oppholdt seg i London i lengre tid av gangen og traff Ulla med jevne mellomrom. Ulla og Erling bodde også sammen med Nikolai Østgaard i flere perioder, i tillegg til Ullas storebror «Nik».

FOR ET LIV: Det er mye Gabrielle Welle-Strand lar seg imponere over når hun studerer det moren og faren har opplevd. For henne er det også spesielt at mormoren og morfaren var så dedikert til kongefamilien. Mormor Ragni Østgaard og Gabrielles mor Ulla holdt kontakt gjennom brev under hele krigen. Foto: Ellen Jarli
FOR ET LIV: Det er mye Gabrielle Welle-Strand lar seg imponere over når hun studerer det moren og faren har opplevd. For henne er det også spesielt at mormoren og morfaren var så dedikert til kongefamilien. Mormor Ragni Østgaard og Gabrielles mor Ulla holdt kontakt gjennom brev under hele krigen. Foto: Ellen Jarli Vis mer

Etter krigen

Ulla var 24 og Erling 29 da krigen var over, og de kunne starte på en ny framtid.

– Jeg tror ikke mine foreldre fikk traumer etter det de hadde opplevd. Begge bodde jo store deler av krigen i London, i et land som ikke var okkupert. Men selvsagt opplevde de bomber og mye usikkerhet, forteller Gabrielle.

I dagboken går det likevel fram at moren hennes var svært bekymret da Erling reiste tilbake til Norge i 1944, noen få måneder før krigens slutt. Hun visste ikke hvilket oppdrag ektemannen ble sendt hjem til eller hvor i Norge han befant seg. Erling fikk nemlig opplæring som spesialagent, og ble natt til nyttårsaften sluppet ned i fallskjerm i nærheten av Harestua på Hadeland. Da han landet på beina fra transportflyet i lav høyde, ble han tatt imot av «gutta på skauen», og sendt til Oslo neste dag.

Erlings oppgave var å lede Milorgs arbeid i Oslo slik at viktige installasjoner ikke ble ødelagt av tyskerne før freden kom. Først da krigen var slutt, ble Ulla og Erling gjenforent. Det skjedde ikke før Ulla fikk reise hjem fra London i juni.

– De var nyforelsket og hadde sett hverandre lite, så mor ble raskt gravid. Fredsbarnet, min eldste søster, kom til verden i mars 1946. I september vel to år senere kom enda ei jente, forteller Gabrielle, som ble familiens yngste.

MØTEPLASS: Ragni Østgaard sammen med flyver og generalløytnant Birger Motzfeldt, pluss Ulla og Nikolai Østgaard høsten 1942 i London. Foto: Privat
MØTEPLASS: Ragni Østgaard sammen med flyver og generalløytnant Birger Motzfeldt, pluss Ulla og Nikolai Østgaard høsten 1942 i London. Foto: Privat Vis mer

Faren fikk snart jobb som norsk turistsjef i Stockholm, så familien bodde der før de returnerte til Oslo i 1949. Gabrielle vokste opp på Røa før de flyttet til et nybygd Selvaag-hus på Bygdøy.

– Mor var hjemmeværende fram til jeg var fire år, da begynte hun å jobbe. Krigen hadde tatt fra henne muligheten til å få en utdannelse. Det var hun bitter for, forteller Gabrielle.

I mange år var moren forlagssekretær i Universitetsforlaget, en jobb hun hadde helt til hun ble syk.

– Jeg tror mine foreldre hadde det bra sammen. De var hverandres store kjærlighet. Mors foreldre, Ragni og Nikolai, var nok i starten mer usikre på om de to hørte sammen. Kanskje hadde Nikolai et ord med i laget da Erling, faren min, ble innkalt til kong Haakon for å få godkjennelse før han giftet seg med mamma.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer