KOMMENTAR: Å oppleve at egne foreldre blir gamle og syke, kan være en tøff påkjenning – selv i voksen alder. For mange blir det også første gang man opplever døden på nært hold. Her er min opplevelse av den siste tiden med moren min.
«Jeg hadde våket hele natta – og før denne natta, andre netter. Nå våknet jeg. Først skjønte jeg ikke hva det var, ingenting rørte seg. Så ble jeg vãr den tunge pusten fra moren min. Jeg vet ikke hva klokka var, det var midt på natta en gang.
Sykepleierne hadde redd en seng til meg, i enden av hennes. Den sto på tvers av rommet. Vi lå som i en T, med meg som streken over. Jeg kunne bare snu meg, så var hun nær meg. Hodet mitt var like ved føttene hennes.
Jeg heiste meg opp, kunne ikke se ansiktet hennes. Jeg sto opp, vaklet et par skritt til hodeenden. Hun hadde to puter under hodet. Hun så liten ut. Kinnene hennes var våte, det var spor av tårer. På det ene kinnet rant en ny. Hun sa ingenting. Hun kunne ikke prate, tror jeg. Hun fikk det ikke til. Alle kreftene gikk til å puste. Jeg strøk hånda hennes.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.