«Da jeg var ung, var 60-åringer utrolig gamle! Nå er erkjennelsen at jeg har ikke et hav av tid lengre»

Da Pål Thoresen selv nådde milepælen i mars, gikk grensa ved 60-årsselskap med taler og hestesko-bord. I stedet arrangerte han konsert.

Pål Thoresen har ledet NRKs 17.mai-sending fra Slottsplassen og vært programleder for «Etter skoletid», «Reiseradioen», «Nitimen», «Sommeråpent» og «Pål igjen!». Siden 2018 har han vært quiz-general for «Popquiz». Foto: Cornelius Poppe / NTB
Pål Thoresen har ledet NRKs 17.mai-sending fra Slottsplassen og vært programleder for «Etter skoletid», «Reiseradioen», «Nitimen», «Sommeråpent» og «Pål igjen!». Siden 2018 har han vært quiz-general for «Popquiz». Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- En begynner jo ikke automatisk å like trekkspill om en trekker litt på årene, så jeg digger Queen og Deep Purple ennå. Det verste var vel da jeg til min store skrekk og gru oppdaget at jeg hadde fått en ekstra ferieuke!

Han leder populære radioprogrammer, stortrives på scenen som vokalist, og folk forbinder ham med mye humør, verbale sleivspark og utestemme. Ikke lett å tro da at Pål Thoresen selv mener han egentlig er konfliktsky og langt fra den med mest selvtillit i familien.

- Mange ser på meg som en som tar litt stor plass og som prater med høy stemme, men jeg er egentlig ikke slik. Jeg kan stå på scenen foran hundre mennesker, men er ikke så glad i å prate for eksempel på møter. Og det viktigste arbeidsredskapet mitt som journalist og programleder er ikke munnen, men ørene. Jeg vil ha en samtale med folk, ikke et intervju, og da må jeg høre etter, sier Pål Thoresen.

Et barn av 70-tallet

Selv prater vi med ham på telefon en tidlig lørdag ettermiddag, etter at Pål har gjort ferdig to «Popquiz»-programmer for NRK, ett på direkten og ett som skal sendes i opptak helgen etterpå. «Popquiz» har gjennom mange år vært ett av NRKs mest populære radioprogrammer. Hver lørdag formiddag skrur over 400.000 nordmenn på P1 eller P13 for å høre innringere teste ut kunnskapene sine om pop og rock i tidskategorier fra «70-tallet eller tidligere» til det nyeste nye. Etter et opphold på ti år, kom Pål tilbake som quizmaster sommeren 2018. Siden har han vært programlederen som stiller mer eller mindre intrikate spørsmål, får deltakerne til å slappe av med avvæpnende humor, og ikke går av veien for litt godslig mobbing dersom svarene havner langt ute på feil jorde.

– Det er et morsomt program, og du verden, det er mange dyktige deltakere der ute! Og så er nostalgien viktig. Jeg er et barn av 70-tallet, så i «Popquiz» er nok det favoritt-tiåret. Men forholdet til 80-tallet er også sterkt, for da fulgte jeg virkelig med på det som foregikk i musikken.

GOD KOLLEGA. Cille Biermann beskriver Pål både som en snill og som en bråkete kollega. Foto: Sara Johannessen/NTB
GOD KOLLEGA. Cille Biermann beskriver Pål både som en snill og som en bråkete kollega. Foto: Sara Johannessen/NTB Vis mer

Det var også på 80-tallet at fascinasjonen for radio startet.

– Det var jo tiden for nærradioer, og jeg var blant annet i RadioOrakel. Det er noe med det å kunne skape bilder i hodet hos folk. Og så kunne jeg kombinere det med musikkinteressen. Tenk det: Da kunne du rett og slett ta med deg en bunke plater, gå i studio og lage program. Det sprikte i alle retninger, men for et mangfold, sier Pål.

Kjedet seg aldri

Likevel var det først som 37-åring at Pål bestemte seg for å drive med radio og TV på heltid.

– Da først våget jeg å slutte i ventilasjonsjobben jeg hadde. Det var noe med trygghetsfølelsen en slik fast jobb ga.

Først var Pål med på å starte stasjonen Nyhetskanalen i Oslo i 1997. Da den gikk konkurs allerede året etter, banket han på hos NRK. I 1999 var Pål programleder i «Etter skoletid», og opp gjennom årene har han ledet programmer som «Reiseradioen», «Sommeråpent», «Frokost-TV» og «Nitimen». Kolleger beskriver Pål som en som ser det komiske i alt, som skaper liv og røre, er uformell og flink med folk. Men om han er populær og dyktig, så var det ikke bare å spasere inn NRK-døra og bli riks-stemme slik med det samme.

– Nei, jeg jobbet hardt og gikk gradene. Det har vært mange somre på regnfulle fergeleier på Vestlandet, for å si det slik. Men å komme seg ut av Oslo, er lurt for en reporter. Alle har en historie å fortelle, og jeg er nysgjerrig på vanlige folks liv.

Kjendiser er han derimot ikke så opptatt av. Han synes kvaliteten er god på det norske folk, men ikke på kjendisene. Pål sier at selvtilliten har vokst med årene.

– Jeg er heldig som er der jeg er. Jeg har ikke så mye utdannelse, men har fått utvikle egenskapene mine og jobbet hardt. Jeg bruker å si til barna at de må ut for å selge seg selv inn, stå på.

– Nå er verden full av bloggere og unge som skal ha sine «15 minutes of fame». Da jeg vokste opp, måtte du kunne noe for å bli kjent. Nå er de unge proppfulle av selvtillit, men de kan jo ikke noe. Nei, gi meg 70-tallet tilbake!

Syttitallet betyr så mye for Pål at han har skrevet låten «Få 70-tallet tilbake», som bandet hans, Less Pål, ga ut som single tidligere i år.

– Vi kjeda oss ikke, vi som var ungdommer da. Det sier de unge i dag at de gjør hele tiden. 70-tallet var kanskje litt naivt, men det var en uskyldig tid. Da jeg fikk sykkel, var det bare SÅ stort!

Per, Pål og Espen

Selv ble han født i 1960 på Grünerløkka i Oslo.

– Jeg blir jo nesten ikke trodd når jeg sier det. Grünerløkka i manges oppfatning er jo bare som et hipt sted som folk flytter til. At noen faktisk er født der: Går det an, da?! sier Pål leende.

Da han var 11 år, flyttet familien til Svelvik, etter først å ha bodd en stund på Veitvedt. Pål sier at Svelvik formet ham og at han hadde fine ungdomsår der, men valgte å flytte tilbake til Oslo i 1983.

– Jeg er glad i Oslo, og skulle ønske at flere som flyttet hit, virkelig ville like byen. Det eneste minuset er at Oslo er litt liten, men bortsett fra det har den så mye. Det er Marka og skjærgård, og så Lindøya, da, som var mitt Saltkråkan bare 20 minutter fra byen, forteller han om øya som han synger nostalgisk om i Less Pål-låten «Oslofjord».

Barndommen beskriver han som en trygg middelklasseoppvekst med mange venner og god ballast hjemmefra, der mor hadde styringen. Pål er den midterste av tre gutter, og brødrene hans heter Espen og Per.

– At vi er Per, Pål og Espen har vi fått høre en del ganger opp gjennom årene, ja, konstaterer han og beskriver trioen som ganske ulike.

– Yngstemann Per er stille og rolig og ligner på far. Espen ligner på mor, og så er jeg noe midt imellom. Den som synes at navnet Espen Thoresen virker kjent, har helt rett. Det er han som en stund hadde Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha som offisielt navn, og som i likhet med Pål har gjort seg bemerket på radio og TV, men ofte i langt mer tøvete og smårabulistiske sammenhenger. Pål legger ikke skjul på at han og storebroren er ganske ulike.

– Espen har mye mer selvtillit enn jeg noen gang har hatt. Det han har lært meg, er å tenke «Du er god nok».

Bodde i båt

Popquizsjef Pål ble tidlig opptatt av musikk, hadde plakater av Slade, Queen og David Cassidy på veggene, og skaffet seg sin første gitar som 12-13-åring. Såpass mye satset Pål at han i to-tre år var profesjonell musiker med gruppa Snehvit, som turnerte mye og spesielt var populære i Nord-Norge. Og musikken er viktig ennå. Poprockgruppa Less Pål, som ifølge dem selv er litt mindre av Pål Thoresen og litt mer av de andre, startet på 90-tallet med god interesse fra presse og publikum. Men om planene var store, seilte bandet snart inn i solnedgangen og til en pause på 20 år, før gjengen møttes igjen og ble minnet på hvor moro det var å spille sammen.

Med Pål som vokalist, gitarist og sangskriver, har de siste årene gitt ut åtte singler og hatt flere konserter. Likevel er det radio- og TV-mannen Pål Thoresen de fleste kjenner til. Han som kollega Cille Biermann har beskrevet som verdens snilleste, men også verdens mest bråkete, på grunn av stemmen. Han som skaper latter, liv og røre, men som også kan være uforutsigbar og en løs kanon som tar ting etter innfallsmetoden. Pål innrømmer da også gladelig at han har fått kjeft av lytterne, blant annet etter at han i et Reiseradioen-innslag fra Molde kjørte i gang med lyden av en motorsag og annonserte at de skulle felle Kongebjørka. En annen gang fortalte han at de skulle mure igjen hullet i Torghatten fordi folk i Brønnøysund klaget på gjennomtrekk.

– Jeg gjør alltid research og forbereder meg. Samtidig er det viktig å bevare spontaniteten og ikke bli for bundet av manus. I «Nitimen» spøker vi med mye, ting må ikke bli for alvorlig alltid, heller, sier Pål og ler. Lo gjorde han derimot ikke etter all reaksjonen han fikk på sin mest omtalte spøk. Våren 2016 ble det rabalder da Pål i en «Nitimen»-sending der temaet var syklister og bilister, foreslo som løsning å diskret bruke bildøra for å rydde syklistene av veien. Norges Cykleforbund syntes ikke det var morsomt, og var blant dem som klaget til NRK. Debatten raste, og Pål ble skremt av reaksjonene.

– Folk kom bort til meg på gata og brølte «Vil du ta livet av ungene mine?». Det var ganske grusomt. Sykkelvitsen var helt tydelig sagt som en morsomhet, mener nå jeg da, og jeg trodde virkelig ikke noen skulle bli så provosert. Jeg satte det jo bare litt på spissen, for syklister tar innimellom stor plass. Men jeg har jo ingenting imot dem, jeg er syklist selv! Jeg er konfliktsky også, så jeg trakk meg mest mulig unna mens det sto på, sier Pål om oppstyret som endte opp i ingenting, siden Kringkastingsrådet konkluderte med at dette måtte lytterne tåle.

I tillegg til jobben og musikken, var båt lenge Påls store interesse. Så stor faktisk, at han i en periode bodde i båt ved Aker Brygge.

– Det var en herlig tid før Aker Brygge ble fullstendig ødelagt. Den gangen var det over hundre bobåter der, vi var som et kjempestort borettslag, sier stålbåt-entusiasten.

– Stålbåt er fantastisk! Trebåt-fanatikerne kan bare sitte i Risør med «råtan» sin. Vi har forresten tenkt på å arrangere stålbåtfestival. Dét hadde vært noe, det!

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer