UNGE: Mange av kvinnene som tok jobb eller søkte tjeneste før i tiden, var ugifte. Her fra en soldatfest i 1952. FOTO: Schrøder / Arbeideravisa
UNGE: Mange av kvinnene som tok jobb eller søkte tjeneste før i tiden, var ugifte. Her fra en soldatfest i 1952. FOTO: Schrøder / ArbeideravisaVis mer

#metoo før og nå:

Da ingen sa «metoo»

#metoo-kampanjen brakte tafsing og trakassering til overflaten, men det var neppe noe bedre før i tiden. Hva tenker dagens 100-åringer om tafsekultur før og nå?

(Vi.no): Gjennom sitt 100 år lange liv har Vigdis Müller fått mange klemmer og også noen klaps på rumpa.

– Vi tok det ikke som erotikk. Men da jeg jobbet som sykepleier, kan jeg huske at det var noen menn på en sal som ringte både fem og seks ganger midt på natten for å få en klem. Til slutt satte oversøster foten ned og sørget for at det ble en slutt på det, forteller hun.

Selv har Vigdis Müller ikke opplevd noen større problemer knyttet til uønsket seksuell oppmerksomhet.

– Man kan godt vise det når man ikke vil ha noen klem. Stort sett tror jeg det blir respektert, hvis ikke kan man ta affære, sier Müller.

Les også: Har du lagt merke til at kvinner og menn banner forskjellig?

Tidlig protest

Vigdis Müller er en representant for et av de første kvinneyrkene. Sykepleierne fikk tidlig autoritet, de var godt organisert, og det var tette bånd mellom sykepleierne og de tidlige feministene.

Det forteller historiker Ole Moseng, som har skrevet om de første 100 årene til Norsk Sykepleierforbund.

Samtidig mener han grunnlaget tidlig ble lagt for å se ned på sykepleiere og behandle dem som kjønnsobjekter – særlig de som jobbet sammen med mannlige leger innenfor en institusjon eller et sykehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da man i 1918 diskuterte om sykepleierne skulle få en eller annen form for autorisasjon og utdanning, hisset lege og tidligere stortingsrepresentant Gunnar Graarud på seg sykepleierne. På et rådsmøte for Nasjonalforeningen mot tuberkulosen sa han følgende om sykepleieren:

«Hun skulle være ren og pen og apetitelig. Ja, hun skal være saadan at man faar lyst til at ta paa hende».

– De er klart sykepleierne var utsatt, sier Moseng.

– Legene hadde et solid maktovertak. De var både arbeidsledere og representanter for et fag med høyere status. Og de var menn, mens sykepleierne var kvinner.

Hva som skjedde i gangene, vet vi lite om, men det var tydelig at sykepleierne var på vakt da de satte foten ned og leverte følgende avskyresolusjon:

«Vi protesterer herved mot de nedsættende uttalelser som faldt om den utdannede sykepleierske ved raadsmøtet i Kristiania».

SYKEPLEIERE: Legevisitt på Ullevål sykehus ved forrige århundreskifte. Maktkampen mellom kjønn og fag begynte tidlig. FOTO: A.B. Wilse / Oslo byarkiv
SYKEPLEIERE: Legevisitt på Ullevål sykehus ved forrige århundreskifte. Maktkampen mellom kjønn og fag begynte tidlig. FOTO: A.B. Wilse / Oslo byarkiv Vis mer

Nakenbilder

På 1930-tallet ble en kartlegging av sykepleiernes helsetilstand – for å hindre sykefravær – snudd til det som i dag fremstår som en absurd undersøkelse av kropp, bygning og utseende. 321 unge kvinner ble målt og fotografert nakne fra flere vinkler i en «fullstendig antropometrisk undersøkelse efter R. Martins metode».

I tråd med tidens tanker om sammenhengen mellom kroppsbygning, rase og egenskaper, ble kvinnene med andre ord vurdert etter utseende – uten at historikerne kjenner til noen protester.

Man målte blant annet brystomfang, lengde på lårbein i forhold til høyde, vidden på hoftene, vekt og ansiktsbredde. Hårfargen ble notert, og sykepleierne ble også kategorisert etter rase.

Hensikten var å finne fram til de sterkeste og mest utholdende utøverne av faget. Legene var på sin side ikke gjenstand for noen lignende undersøkelse.

Les også: Derfor dater eldre kvinner yngre menn

Ugifte kvinner

De første kvinnene i arbeidslivet var ofte ugifte. De sto utsatt til om menn rundt dem ville vise makt eller tilfredsstille sine seksuelle lyster.

Både sykepleiere, fabrikkarbeidere, lærerinner og tjenestepiker har måttet tåle klåfingrede menn for å kunne beholde jobbene sine. For kvinnene som jobbet på fabrikk, var livet var et blodslit.

Mange fikk barn utenfor ekteskapet og tok vare på dem uten noen som helst støtte fra det offentlige.

En som vet mye om det harde arbeidslivet før i tiden, er forfatteren Frid Ingulstad. Hun har samlet utallige historier fra eldre folk som har levd langs Akerselva i Oslo. Det har gitt grunnlaget til bokserien «Sønnavind» som ble påbegynt i 2005.

– Klåfingrede menn er det ingen som har nevnt, forteller hun.

– Det må jo ha vært mange menn som gikk over grensen?

LO DET BORT: Sto det mannfolk utenfor og blottet seg, lo man bare, forteller Forfatter Frid Ingulstad om arbeidertidens Oslo. FOTO: Morten Uglum / Aftenposten
LO DET BORT: Sto det mannfolk utenfor og blottet seg, lo man bare, forteller Forfatter Frid Ingulstad om arbeidertidens Oslo. FOTO: Morten Uglum / Aftenposten Vis mer

– Det var det nok, men jeg tror ikke nødvendigvis det gjorde kvinnene noe. Jeg tror de tolererte mye mer enn de gjør i dag. «Sånn er menn», sa de bare.

Det kan en av Frid Ingulstads informanter bekrefte.

– Vi tålte en klask den gangen, forteller kvinnen som i dag er 92.

– Jeg kan huske at det var mange blottere, spesielt husker jeg en som sto rett foran vinduet mitt og viste seg fram. Men sånt lo vi bare av, sier hun.

Låst til tjenesten

En av de få mulighetene for kvinner som ønsket eller trengte å jobbe, var å bli tjenestepike eller barnepasser. Mennene i huset hadde et solid matktovertak.

– Tjenestepikene hadde ikke noe valg når de opplevde seksuelle tilnærmelser. Sa de fra om overtramp, ville de miste jobben.

Det forteller etnolog Kari Telste, som har studert skjebnen til mange av kvinnene som tok tjeneste på gård eller i et fremmed hus.

– Systemet var lenge slik at tjenestepikene bandt seg til en periode mellom flyttetiden rundt 14. april og 14. oktober. Forlot man sin post mellom disse dagene, hadde man ikke sjans til å få nytt arbeid før neste flyttedato. Man holdt ganske enkelt perioden ut.

Telste kjenner flere eksempler på at unge tjenestejenter ble befølt av mannen på gården. En av dem skrek opp da det skjedde – nok til å skremme mannen fra å gjøre det igjen. Han ville ikke at andre skulle få høre det.

– I slike tilfeller var alle tjent med å holde det skjult; både jenta, mannen og mannens kone. Kona kan godt ha visst hva mannen drev med og mislikt det, men også hun risikerte ære og levebrød om hun skulle sette foten ned. Dermed valgte hun heller å dekke over det mannen gjorde.

Les også: Du kan gjøre mye for å unngå vonde ledd

Hushjelp på fanget

Marit Lund (100) er en annen av kvinnene vi har intervjuet om egne erfaringer. Hun var 17 da hun ble sendt av gårde fra Østfold til Oslo å jobbe som barnepike. Mannen i huset hun skulle til, var ingeniør, og det ga familien mye status å ha en pike til å hjelpe dem. Marit hadde aldri vært så langt hjemmefra før, og hun var spent.

100: Marit Lund (100) husker at tjenestejentene ikke hadde så mange muligheter til å protestere hvis de var uheldige med husbonden. FOTO: Privat
100: Marit Lund (100) husker at tjenestejentene ikke hadde så mange muligheter til å protestere hvis de var uheldige med husbonden. FOTO: Privat Vis mer

Etter hvert ble hun advart om at ingeniøren hadde flørtet mye med tjenestepikene som hadde vært der før henne. Gårdsgutten fortalte Marit at husbonden var blitt sett med en hushjelp på fanget. Hvor langt det hadde gått, fikk ikke Marit vite.

En gang hun var inne i huset for å blande saft til noen gjester, kom mannen i huset plutselig inn på kjøkkenet, bøyde hodet hennes bakover og kysset henne.

– Jeg turte ikke å gjøre noen ting. Jeg var bare flau og visste ikke hvem jeg skulle se på da jeg kom ut.

Etter et halvt år dro hun hjem igjen.

Skjult

Seksuelle overgrep og maktmisbruk mot kvinner tilbake i historien er skildret i en rekke bøker og filmer. Historiske dokumenter som bekrefter at det har skjedd, er vanskeligere å finne. Det ligger i metoo-sakens natur at mange historier har blitt holdt skjult.

Selv om ulike generasjoner har hatt ulike oppfatninger om hva som er greit, er det ikke slik at 100-åringene ville funnet seg i alt som skjer i dag.

– Det er selvfølgelig forskjell, sier Vigdis Müller.

– Det finnes jo mannegriser. Det vi har hørt nå om skuespillere som har måttet ligge med sjefene for å kunne gå til scenen – det er helt avskyelig.

Gå til Vi.no-forsiden