<strong>VIKTIG ARBEID:</strong> Kapombo har blant annet arbeidet som rådgiver på Flyktningkontoret i Arendal. Da lå det ham på hjertet å formidle «ubuntu» – tradisjonell afrikansk livsfilosofi; «jeg er et menneske på grunn av deg.» – Den avhengigheten mellom mennesker er vanlig i det sørlige Afrika, forklarer Bente, som selv er rektor ved Arendal International School. Foto: Eva Kylland
VIKTIG ARBEID: Kapombo har blant annet arbeidet som rådgiver på Flyktningkontoret i Arendal. Da lå det ham på hjertet å formidle «ubuntu» – tradisjonell afrikansk livsfilosofi; «jeg er et menneske på grunn av deg.» – Den avhengigheten mellom mennesker er vanlig i det sørlige Afrika, forklarer Bente, som selv er rektor ved Arendal International School. Foto: Eva Kylland Vis mer

Kjærlighet på tvers av alder og bakgrunn:

Da han møtte henne

Innvandringsmotstanderen Arne Myrdal var på sitt mest aktive. Men ingen kunne stoppe den store kjærligheten da frigjøringsforkjemper Kapombo fra Namibia møtte Bente fra Arendal.

Publisert
Sist oppdatert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Uazuvara Ewald Kapombo Katjivena (78) vokste opp i et lite, rundt hus i Namibia sammen med mormor, hennes yngste sønn og to brødre. Bente Pedersen (60) vokste opp i en stor enebolig i Arendal sammen med mor, far og fire brødre. Tysk kolonistyre og folkemordet på hererofolket utryddet nesten slekta til Kapombo. Etter første verdenskrig ble Namibia styrt av Sør-Afrika, som innførte apartheid.

Bestemor lærte guttene å gjennomskue maktmisbruket, å beholde eget hjerte fritt for bitterhet og hat, å huske sitt folks verdier og historier.

Bentes slekt var internasjonalt orientert, og vant til å snakke engelsk i flere generasjoner, og også tysk. Mor og far lærte barna at «folk er folk» uavhengig av språk og bakgrunn.

– Å møte Bente var fascinerende. Jeg hadde aldri opplevd et hvitt menneske som ikke hadde noe imot svarte. Hun var helt «normal». Ingen diskriminering. Og hun snakket mye om at det er vanlig å være forskjellige, sier Kapombo.

Fordommer mot hvite

Kapombo møtte Bente før hun møtte ham. Vi må til Lillehammer i april 1984 og et seminar om undervisning av namibisk ungdom i eksil. Bente var lærerstudent og styreleder i Namibiaforeningen, opptatt av rettferdighet, solidaritet og det sørlige Afrika. Kapombo var blant lederne i frigjøringsbevegelsen SWAPO. Det var ikke lenger trygt for ham å oppholde seg i hjemlandet, og han levde i eksil i Berlin.

Namibiaforeningen

Foreningen som Bente Pedersen var med og startet i 1980, lever videre. De jobber særlig for at nomadiske urfolk skal få utdanning og rettigheter. Namibiaforeningen arbeidet først med solidaritet, fra 1990 også med bistand.

Se namibiaforeningen.no.

Han så henne med det samme hun kom inn. For Kapombo var det kjærlighet ved første blikk, men han tenkte at hun var for ung. Og han hadde fordommer mot hvite, oppvokst som han var under apartheidregimet.

Han ønsket kontakt, men hun var så opptatt. Først halvannet år seinere så de hverandre igjen ved en rein tilfeldighet på en flyplass i Namibias naboland Zambia.

– Jeg ble overrasket over at du kjente meg igjen, sier han.

– Selvfølgelig gjorde jeg det, svarer hun, og innrømmer at hun til og med husker hva slags klær han hadde på seg og hvor han satt da de møttes på Lillehammer. Han var en kjekk fyr.

- Følte meg fri

I Zambia begynte de to å samarbeide faglig, noe de fortsatt trives med.

– Han inviterte meg til botanisk hage og viste hvordan man spiser innmaten i en kaktus ved hjelp av to pinner. «Så vakre hender han har,» tenkte jeg.

– Jeg merket at hun så på hendene mine, forteller han.

– Vi gikk sammen opp kirkegulvet. Da ble jeg overrasket av sørafrikansk sang. Det var rørende, og jeg gråt litt, forteller Kapombo.
Bente hadde ordnet med et kor som sto på galleriet da de giftet seg. Foto: Privat
– Vi gikk sammen opp kirkegulvet. Da ble jeg overrasket av sørafrikansk sang. Det var rørende, og jeg gråt litt, forteller Kapombo. Bente hadde ordnet med et kor som sto på galleriet da de giftet seg. Foto: Privat Vis mer

Snart var de et par. Våren 1986 besøkte hun ham i Berlin, og den sommeren flyttet Kapombo til Norge. Naturlig nok føltes det ikke bare enkelt for Bentes mor at datteren valgte en 18 år eldre mann. Han var nærmere mor i alder. I tillegg hadde Kapombo tre voksne barn fra tidligere forhold, og han levde som flyktning i eksil.

Men det gikk seg til, vordende svigermor og Kapombo utviklet et godt og nært forhold. Det var ingen selvfølge, da dette var under den kjente innvandringsmotstanderen og nazisten Arne Myrdal sin mest aktive periode i Arendal.

I mai 1989 var hele familien glad for å kunne feire bryllup i Arendal.

Lillebror skeptisk

Samme året fikk de oppleve et demokratisk valg i Namibia. SWAPO vant overveldende, og landet fikk egen grunnlov. Å feire Namibias selvstendighet var stort for Bente og Kapombo, som flyttet dit sammen med Ida, sitt første felles barn.

Hans eldste bror hadde uttrykt undring over hvordan lillebror kunne gifte seg med en europeisk kvinne.

Skrev bok om mormor

Mama Penee. Jenta som gjennomskuet folkemordet er tittelen på boka Uazuvara Ewald Kapombo Katjivena har skrevet om sin mormor. Boka kan kjøpes hos Norli og Ark, eller direkte fra Bokbyen Forlag i Tvedestrand, https://bokbyenforlag.no.

– For dem som levde midt i raseskillet, gikk det ikke an å forestille seg ekteskap med hvite, forteller han.

Kapombo hadde studert film og massekommunikasjon i Berlin og fikk jobb som programdirektør i namibisk rikskringkasting. Media var viktig for å informere, spre kunnskap og bygge det ferske demokratiet.

Tragisk nok ble han etter noen få år utsatt for en bilulykke, skader i hodet førte til at sidesynet forsvant. Han kunne ikke arbeide lenger og ville «hjem til Arendal». Da var de blitt fire i familien, lille Nora kom til verden i 1992.

- Kvinner liker ikke å få nei

Siden Kapombo ble ufør, har Bente vært familiens hovedforsørger. Hun er nå rektor ved Arendal International School.

Da han møtte henne

Livet ble ikke som de planla. Mens barna vokste opp, måtte Bente stå for all kjøring og ta ansvar for mye.

– Det var godt vi likte havregrøt, sier hun og smiler.

Namibia

  • Ligger i det sørlige Afrika og er 2,5 ganger så stort som Norge, med Namibørkenen mot Atlanterhavet og Kalahariørkenen mot Botswana. Bare én prosent av arealet er dyrkbar mark.
  • Landet har den nest laveste befolkningstettheten i verden, det bor 2,3 millioner mennesker der.
  • Hereroene kom til Namibia på 1600-tallet. Namibia har 13 nasjonale språk, engelsk er det offisielle. Omtrent 90 prosent av innbyggerne er kristne.

Kilde: Store norske leksikon

– Dessuten tilhører vi en gavmild familie som deler på hytter og er gjestfrie.

– Hyttetur på fjellet om vinteren var det verste for meg, sier Kapombo.

– Men nå sier jeg alltid «ja» til det Bente ber meg om. For kvinner liker ikke å få «nei». Og så gjør jeg så godt jeg kan.

– Vi har gått til familierådgivning, forteller hun.

– En periode trodde vi det var slutt, at det ikke var kjærlighet igjen. Men ikke noe var for vanskelig til at vi ikke kunne snakke om det. Trollene sprakk i sola. Og vi ble rådet til å prøve å finne tilbake til forelskelsen.

Nå bor paret alene i huset i Arendal etter at døtrene har flyttet ut. Etter tretti års ekteskap sier Kapombos beskrivelse av Bente alt:

– Du er både kone, søster og venn.

Artikkelen er først publisert i Allers.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer