Jan Elisabeth er mann, men lever åpent som kvinne:

Da Eva og Jan giftet seg bar han på en hemmelighet

Etter å ha kjent hverandre i over 20 år ble Jan og Eva stormforelsket. Jan var livredd for at hans store hemmelighet skulle føre til at han mistet kvinnen han elsket.

SJELS ELSKEDE: Jan Elisabeth beskriver kona Eva som sin sjels elskede. - Kanskje det er derfor vi tåler det meste. Foto: Nina Hansen/ Dagbladet
SJELS ELSKEDE: Jan Elisabeth beskriver kona Eva som sin sjels elskede. - Kanskje det er derfor vi tåler det meste. Foto: Nina Hansen/ Dagbladet Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): - Jeg har kledd på meg og bestemt hvilke farger jeg skal ha på meg, og så kommer han i samme fargekode. Noen ganger tenker jeg: faen, kan du ikke gjøre noe annet enn det jeg gjør? sier Eva Kristiansen (69).

Ektemannen Jan Elisabeth Lindvik (65) har funnet fram boller og bakverk. Han sitter ved siden av kona med langt blondt hår, kledd i bluse, skjørt og svarte strømpebukser. Ansiktet er sminket som en kvinne.

IKKE I SKAPET: For Eva er det viktig å fortelle omverdenen at mannen Jan Elisabeth er trans. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
IKKE I SKAPET: For Eva er det viktig å fortelle omverdenen at mannen Jan Elisabeth er trans. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Eva snakker om at hun kan irritere seg over mannens klesvalg når de skal ut, men sier «han» om ektemannen.

- Ja! Han er jo mannen min. Jeg kan ikke omtale ham som hun.

Hemmeligheten

Eva Kristiansen og Jan Lindvik ble sammen i 2001 og giftet seg to år etter. Eva visste ikke at Jan hadde et hemmelig liv som Jan Elisabeth. At han i skjul kledde seg i dameklær og at han hadde begynt å utforske morens klesskap allerede som 10-åring.

Han hadde heller aldri sagt noe til sin ekskone eller deres fire barn.

I forholdet med Eva la han fram hint: Hjemme dukket det opp dameundertøy i silke, knestrømper og strømpebukser. I klesskapet hang det en kjole.

GIFT: Etter å ha kjent hverandre i flere tiår ble Jan og Eva stormende forelsket i 2001. I 2003 giftet de seg. Foto: Privat/Nina Hansen / Dagbladet
GIFT: Etter å ha kjent hverandre i flere tiår ble Jan og Eva stormende forelsket i 2001. I 2003 giftet de seg. Foto: Privat/Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Eva tenkte at det hadde en naturlig forklaring: At dameundertøyet var deiligere å bruke under jeansen og at han ikke likte å bruke stillongs.

- Jeg tenkte ikke tanken i det hele tatt. Jeg tenkte at kjolen kanskje var eksen sin, sier Eva.

Hun forteller at Jan var en for real type og hadde for sterkt utviklet samvittighet til at han kunne være utro. Denne tanken streifet henne ikke.

- Jeg utsatte å fortelle det og var feig og jævlig, sier Jan Elisabeth.

Dødsforelska

Eva og Jan har kjent hverandre siden 1978. De var gift i mange år på hver sin kant og traff hverandre ofte sammen med sine respektive ektefeller, men i 2001 skulle lynet slå ned for dem begge.

Under premieren av filmen Elling oppdaget Eva at Jan sto bak lyden til filmen. Da hun fant ham på etterfesten i Club 7s gamle lokaler hadde de ikke sett hverandre på mange år. Eva beskriver det som om det skjedde i går:

- Det føles som om folk forsvinner mellom oss. Så kommer han mot meg og sier: «Ååå Eva! Og vakker er du også!» Så klemmer vi hverandre. Klemmen er annerledes enn tidligere, sier Eva.

De holder hverandre i hendene ved et ståbord som blir mindre og mindre. Ansiktene kommer nærmere og nærmere.

- Jeg spør: «Kan vi kysse på ordentlig nå?» «Ja», sier han.

Jan Elisabeth og Eva stryker hverandres hender mens de mimrer om denne kvelden på Club7.

- Plutselig var vi så dødsforelska at det ikke var sant. Før vi visste ordet av det hadde vi klint i 12 minutter, husker Jan Elisabeth.

Seinere har de definert hva som skjedde:

MANNEN MIN: Jan Elisabeth og Eva kan gå på shopping sammen. Eva hjelper gjerne ektemannen med å finne fine dameting, men nekter å kalle ham noe annet enn mannen sin. Foto: Nina Hansen/ Dagbladet
MANNEN MIN: Jan Elisabeth og Eva kan gå på shopping sammen. Eva hjelper gjerne ektemannen med å finne fine dameting, men nekter å kalle ham noe annet enn mannen sin. Foto: Nina Hansen/ Dagbladet Vis mer

- Hun er min sjels elskede. Kanskje det er derfor vi tåler det meste. Man kan tåle fryktelig mye når man våkner hver dag og elsker den man er sammen med. Det har betydd mye at vi har fått aksept for å være annerledes, sier Jan Elisabeth.

«Point of no return»

Sommeren 2010 skal paret reise til hytta i Spania som de pleier. For Jan, som fortsatt ikke har fortalt noen om sitt hemmelige liv, er det stadig vanskeligere å holde det skjult. Innsiden av skapet oppleves som mørkt, trangt og jævlig. De vonde følelsene bygger seg opp ettersom reisen nærmer seg.

Vel framme er det ikke lenger noen utvei. Jan sier til Eva:

«Du må være forberedt på å høre om noe veldig komplisert».

Han forteller alt på en gang.

Eva husker hvordan han skalv over hele kroppen.

- Jeg tenkte «Oooooi. Jeg er gift med en mann som også har en kvinnelig del». Jeg visste hva det var, men hadde aldri forestilt meg at jeg måtte sette meg dypt inn i det, sier Eva.

NYTT PAR: Eva synes Jan lignet på Paul McCartney da de forelsket seg i 2001. - Han var den med den gode latteren og de vakre øynene. Foto: Privat/ Nina Hansen / Dagbladet
NYTT PAR: Eva synes Jan lignet på Paul McCartney da de forelsket seg i 2001. - Han var den med den gode latteren og de vakre øynene. Foto: Privat/ Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Jeg spurte: Har du tenkt å ta hormoner? Brystoperasjon? Vil du kappe av deg pikken? Da han sa nei til alt det, sa jeg at vi kan snakke om det. Så får vi se.

Når Jan Elisabeth ser at Eva ligger ved siden av ham morgenen etter blir han lettet.

- Da tenkte jeg at det var håp. Hadde senga vært tom hadde jeg skjønt at alt var over. På et vis var det jo «point of no return».

Paret snakker sammen i hele den fem uker lange ferien. For aller første gang går de på shopping for å finne klær og undertøy til begge to - på dameavdelingen.

«You rock»

Eva forlanger at ektemannen også skal komme ut for resten av verden. Jan Elisabeth er formann i sameiet, og når de kommer hjem til Gjettum i Bærum skriver han brev til naboene for å fortelle hvem han er. Hans fire voksne barn får også vite at Jan Elisabeth finnes.

- Det var en dytt som var viktig, konstaterer Jan Elisabeth.

Naboer sender blomster. På et av kortene står det: «You rock».

Fra omverdenen får Jan Elisabeth ros for motet til å stå fram, men oppi alt har Eva stilt seg spørsmålet: Hva med meg?

- Jeg kunne fått en liten bukett jeg og. Jeg fortjener jo litt oppmerksomhet for å ha holdt ut dette her.

For henne har det alltid vært naturlig å presentere Jan Elisabeth som sin mann. Hun er kona som tar sin kjolekledde ektemann i hånda i operaen. Hun skjønner at de kan framstå som et lesbisk par. Det gir hun fullstendig blaffen i.

Drømmer om mannen

Samtidig kan Eva lengte etter mannen og vennen som hun fant på festen etter Elling- premieren.

- Fra da og til sommeren 2010 var han min vakre, elskede elsker og ektemann. Han lignet på Paul McCartney synes jeg. Han med den gode latteren og de vakre øynene og vår felles, sære og rare humor. Det var han jeg møtte på nytt, så utrolige mange år senere og uten snørrete barn, hylende babyer, brystbetennelser og allergier. Hvis jeg skulle ha ønsket meg én ting, så hadde det vært at han var Jan som jeg forelsket meg i i 2001. At han aldri ønsket å være dame. Det er ganske naturlig. Ingen ønsker at den man er sammen med fra en dag til en annen skal bli to personer.

- Jeg er ikke to personer, skyter Jan Elisabeth inn.

- Nei, men du skjønner hva jeg mener. Men man kan bare ønske seg sånt i eventyr. Det er som det er. Vi lever bra med det. Vi er kjærester, sier Eva.

LIVSVIKTIG: For Jan Elisabeth ble det ikke lenger mulig å være trans inne i skapet. Da han fortalte Eva hemmeligheten var han redd hun skulle forlate ham. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
LIVSVIKTIG: For Jan Elisabeth ble det ikke lenger mulig å være trans inne i skapet. Da han fortalte Eva hemmeligheten var han redd hun skulle forlate ham. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Det er greit å få høre det så direkte. Det er tyngre når du sier du er lei deg og ikke orker mer, sier Jan Elisabeth.

- Det hender jeg er lei også, at jeg tenker Gud, jeg skulle ønske det ikke var sånn.

Det hjelper at de har kjent hverandre store deler av livet.

- Hvis vi hadde truffet hverandre og blitt forelska uten at vi kjente hverandre fra før og jeg hadde fortalt det neste dag, så hadde hun helt sikkert ikke blitt, sier Jan Elisabeth.

Hadde han imidlertid fortalt at han var trans etter det første, øyeåpnende, kysset på Club 7 i 2001 hadde det vært annerledes.

- Etter det kysset tror jeg at jeg hadde vært så nysgjerrig, sier Eva.

- Ja, du hadde ikke gått, sier Jan Elisabeth selvsikkert.

Eva ser på seg selv som en misjonær som skal opplyse folk om hva trans er. «Du må hilse på mannen min» sier hun til folk som tror hun er ute sammen med en venninne. Når hun handler klær som ikke passer henne på dameavdelingen forklarer hun betjeningen det med et lett: «Mannen min er trans, skjønner du» .

- Hun snakker så fritt at folk skvetter litt, sier Jan Elisabeth.

Annerledes

For Jan Elisabeth er det ikke så nøye om folk sier han eller hun. Han har heller ikke endret kjønn juridisk. Men han liker at folk bruker begge navn. Navnet, som er registrert i folkeregisteret, signaliserer at han er annerledes.

- Jeg vil ikke være så lik en kvinne som mulig. Samtidig tror jeg ikke at jeg får til å bli helt mann igjen.

Når han ikke er Jan Elisabeth går han androgynt kledd. Ofte med håret i en hestehale, jeans og en mer kvinnelig bluse eller skjorte.

På 70-tallet gled Jan Elisabeth inn i hippietidas androgyne klesstil i Bergens teatermiljø. Utover på 80- og 90-tallet ble det vanskeligere.

I 18-årsalderen tenkte han mye på kjønnsbekreftende behandling.

- Jeg trodde det var det jeg måtte gjøre, på den tiden visste jeg ikke at det fantes noen annen måte å leve med dette på.

For ti år siden, på samme tid som Jan Elisabeth kom ut av skapet for Eva, ble det gjennomført en levekårsundersøkelse i regi av Universitetet i Bergen.

Et av spørsmålene var: Hva gjør du hvis en transperson setter seg ved siden av deg på bussen? Vil du a) flytte på deg? b) si noe eller c) sitte rolig.

Resultatet fra undersøkelsen var at alle ville flytte på seg.

- I dag tar jeg bussen jevnlig, sier Jan Elisabeth.

- Hittil har ingen flyttet seg.